Re: Helt riktig feil sted

LiseTone Man 9 Nov 2009 - 13:49

Smalahovud er godt det, har smakt det en gang, men øynene stod jeg over, klarte ikke å spise dem Helt riktig feil sted - Page 2 Icon_biggrin

Fårikål er også godt, naminamnam Helt riktig feil sted - Page 2 Icon_wink

Moostar Man 9 Nov 2009 - 16:27

mmmmm....eller lamikål som vi kaller det (bruker bare selvslakta lam,vettu) Helt riktig feil sted - Page 2 Icon_biggrin

Har selvfølgelig en sang til den også - det var søstra mi som bare plutselig kom på/diktet den under en fisketur (?) :

Ode til fårikålen : (vi i familien synger den som bordsang før vi spiser får/lamikål)
Melodi "Bæ bæ lille lam" (selvfølgelig,hehe)

Bæ bæ lille lam
åh, hvor du er søt
Snart du ligge skal
i gryta mør og bløt
Pepperkorn og kål
er deg kledelig drakt
Bæ bæ lille lam
Snart så er du DØD.

sarasara Man 9 Nov 2009 - 17:33

Om heksesot i Aftenposten i dag:

"Og det er viktig å understreke at sotproblemet ikke skyldes at man fyrer mye i åpen peis eller bruker mye stearinlys. Det kan bare forverre heksesoten, men er ikke årsaken. Sot finnes overalt, uavhengig om man fyrer. Det er tilsetningsstoffene i byggevareprodukter som er årsaken til heksesoten, sier Hauer."

http://www.aftenposten.no/bolig/article3363445.ece

Inger Johanne Man 9 Nov 2009 - 18:04

Ikke noe nytt, m.a.o... Men jeg har oppdaget at grønnsåpe er noe av det som tar den best.

LiseTone Man 9 Nov 2009 - 18:07

Dem så skal ha opp hust mitt, sier at der kan det ikke bli heksesot, fordi det skal være balansert ventilasjon der, noen som vet om det stemmer?

sarasara Man 9 Nov 2009 - 22:57

Nei, det er hvilken maling du bruker som gjør om du får heksesot eller ikke.

Inger Johanne Tir 10 Nov 2009 - 0:08

Begge deler. Ventilasjon hjelper mye, særlig om den ikke lager kalde flater.
Forresten er det ikke bare maling, men også innmaten i finerte og foliekledde møbler.

sarasara Tir 10 Nov 2009 - 1:48

Hvis du leser artikkelen, så ser du at det er malingen som gjør at det blir heksesot.
Og det er det nye, at de sier at det er sånn det er. At det er tilsetningsstoffene i malingen, eller "byggevareprodukter".

"Og det er viktig å understreke at sotproblemet ikke skyldes at man fyrer mye i åpen peis eller bruker mye stearinlys. Det kan bare forverre heksesoten, men er ikke årsaken. Sot finnes overalt, uavhengig om man fyrer. Det er tilsetningsstoffene i byggevareprodukter som er årsaken til heksesoten, sier Hauer."

Inger Johanne Tir 10 Nov 2009 - 12:34

Jeg avslutter diskusjonen fra min side med å henvise til artikkelen og annen informasjon om heksesot.

Vesle-Kari Ons 11 Nov 2009 - 17:24

Her treng eg ikkje leggja til meir - berre ta ein titt på denne:
www.dn.se/ekonomi/gift-hittat-i-klementiner-1.992341

Og denne:
www.dn.se/nyheter/sverige/bekampningsmedel-i-kravmerkt-te-1.988547

sarasara Tir 15 Des 2009 - 17:15

MS er nevnt også, litt lenger ned i artikkelen.

Sollyset styrer vårt biologiske urverk

Øynene våre kan mer enn å se. Indirekte bidrar de til å samordne hver eneste celle i hele kroppen – fra fordøyelse til hjerterytme. For øynene fungerer også som en lysmåler, som fanger opp lyssignaler og sender dem som elektriske impulser gjennom et eget nettverk inn i hypothalamus.
Her inne, like over punktet hvor synsnervene krysser hverandre, sitter den: Nucleus suprachiasmaticus – superklokken som ved hjelp av sollyset samordner all aktivitet i hver eneste kroppscelle.
De senere år har forskerne tilegnet seg stadig mer kunnskap om hvordan lyset synkroniserer alle prosesser – ikke bare i menneskekroppen, men i alt liv på Jorden. Og kunnskapen gir allerede helt nye perspektiver på døgnrytme og søvn, sykdom, helse – og prestasjoner. Rett og slett hvordan vi kan leve livet vårt på en smartere måte, ut fra vår egen biorytme.

Genetisk rytme

At lyset påvirker menneskets biologi, har vært kjent tilbake til Hippokrates og legekunstens barndom. Men hvordan?
En rekke studier i årene 1960–80 ga forskerne mange holdepunkter for hvordan lyset regulerer en rekke prosesser i mennesket. De viste også at et menneske som blir holdt isolert i konstant lite lys, kan endre døgnrytmen til opp mot 40 timer – og i løpet av et slikt langt «døgn» likevel fortsette å spise sine tre daglige måltider uten å ane at det nå går mange flere timer mellom hver gang.
–Mennesket har sin egen genetiske rytme, hvor det naturlige døgnet kan være fra 22 til 30 timer. Den gjennomsnittlige døgnrytmen for mennesker er 25,2 timer. Men lyset justerer rytmen til 24 timer, forklarer Rune Smaaland, seksjonsoverlege ved Stavanger Universitetssjukehus og en av landets få eksperter på biologiske klokker og cellebiologi.

Forskjellig takt

Det var med genforskningen brikkene for de biologiske klokkene virkelig begynte å falle på plass: Nå har forskerne også avdekket at hver eneste celle i hvert eneste organ har sin lokale klokke med sin egen tidsregning. Disse klokkene svinger i s-formede kurver eller går opp og ned med forskjellig hastighet, og styrer cellene innen sitt område. Prinsippet er hele tiden å stimulere celleaktivitet – eller å hemme den.
–Kan klokkegenene også spille en rolle i utvikling og helbredelse av kreft – ved å hemme syke celler i å dele seg?
–Alle celler går i sin syklus forbi flere kontrollpunkter. Dersom ikke cellene er i orden, skal en kunne få til en programmert celledød ved å gå inn på et gitt tidspunkt og manipulere klokkegenene, sier Smaaland.

Som havet

Hittil er det funnet 15 klokkegener som har en avgjørende funksjon med å regulere celler i kroppen – direkte styrt av masterklokken i hjernen. Selve masterklokken går litt for sakte, sammenlignet med døgnets 24 timer. Men én gang hvert døgn korrigeres den av lyset, og retter igjen opp alle de andre klokkene.
–Klokkegenene styrer døgnsvingningene på flere nivåer på en gang – de som sitter i huden svinger for eksempel forskjellig fra klokkegener i beinmargen. Men de opererer alle samtidig, uten å fortrenge hverandre, forklarer professor Ole Didrik Lærum, som har jobbet med klokkegener i en mannsalder.
Han bruker havet som metafôr for å illustrere: De vanlige bølgene kan representere døgnet – alle biorytmer i 24-timers syklus, som blant annet styrer søvn og våkenhet. Om natten sender hovedklokken signaler til epifysen om å danne søvnhormonet melatonin. Når lyset kommer, hemmes produksjonen.
Det er også disse rytmene som gjør oss til A- eller B-mennesker, og i enkelte tilfeller ekstremt ute av alle søvnrytmer. Men ved å administrere lys og melatonin på riktig tidspunkt, kan man til å justere dette. Psykiske lidelser som bipolar lidelse kan også henge sammen med at disse klokkegenene opererer i utakt, tror Lærum.
–De lange dønningene er månedsbølgene, som blant annet regulerer kvinnens menstruasjonssyklus. De små krusningene på havoverflaten kan illustrere hjerteslag, pust, nerveimpulser. Det er disse rytmene forskerne vet minst om, sier Lærum.
Tilpasser oss. I tillegg har vi de veldig lange årsrytmene – hvor mennesket tilpasser seg lys og mørke i forhold til hvor på kloden vi befinner oss. Her i nord er årstidsvariasjonene store, med lange dager på sommeren og ekstremt lite lys vinterstid.
–Jo nærmere ekvator vi kommer, desto mindre endrer årsrytmen seg. Det er nok lettere å være menneske ved ekvator enn her i nordområdet, mener Lærum.

Når klokken går galt

Noen ganger går kroppens urverk galt – klokkegenene lystrer ikke instruksen fra superklokken. Sykdommer som kreft, hjerneslag, hjerte- og karsykdom, astma, MS og flere psykiske lidelser kan være utslag av at noe har forstyrret eller ødelagt urverket i kroppen.
Nå forsøker forskerne å bruke kunnskap om klokkegenene til selv å manipulere klokkegener i stamceller. Kronomodulert behandling, eller kronoterapi, kan bli fremtidens behandlingsform for en rekke sykdommer.
Molekylære genetiske klokker spiller trolig en viktig rolle i de fleste nøkkelprosesser for kreft. I dag pågår intens forskning på dette i flere land i Europa og USA. Tykk- og endetarmskreft, lungekreft, kreft i bukspyttkjertel er så langt de største forskningsområdene.
Mye kunnskap rundt klokkegener og kreft er utført i Frankrike, av Francis Lévi, leder av et INSERM-institutt. Det er nå flere år siden Lévi utviklet et behandlingsopplegg med kronoterapi for mennesker med tykk- og endetarmskreft med spredning. Ved å motta forskjellig typer cellegift fordelt på helt spesielle tider av døgnet, tålte pasientene langt sterkere behandling enn tidligere.
–Resultater viste opptil fem ganger så høy behandlingsrespons som tidligere konvensjonell behandling, sier seksjonsoverlege Rune Smaaland ved Stavanger Universitetssjukehus.
Men fortsatt står forskerne overfor mange uløste mysterier. Selv om denne og andre studier har vist en betydelig bedret behandlingsrespons, gjaldt det først og fremst for menn. –Trolig bør vi individualisere kreftbehandling mer enn vi gjør i dag. Og resultatet av egne studier tyder på at til og med kvinner og menn med samme diagnose bør få cellegiftbehandling på forskjellig tid av døgnet, sier Smaaland.

sarasara Lør 19 Des 2009 - 17:16

Liten effekt av antioksidanter

To metaanalyser fra 2007 har undersøkt om antioksidanter kan forebygge henholdsvis aldersrelatert skarpsynsvekkelse og være nyttig ved leddgikt. Begge studiene konkluderte med at antioksidanter hadde liten eller ingen effekt.

http://nhi.no/livsstil-og-helse/liten-effekt-av-antioksidanter-26541.html

Antioksidanter kan forkorte livet

Har du hevet innpå med antioksidanter og store mengder blåbær fordi du trodde det var sunt? Blåbær kan du gjerne fortsette å spise, men styr unna kosttilskudd med antioksidanter. De kan nemlig forkorte livet ditt.

http://nhi.no/livsstil-og-helse/livsstil/diverse/antioksidanter-kan-forkorte-livet-18572.html

Brokkolien lager antioksydanter til seg selv og de kan bare brokkolien bruke, ikke jeg. Min kropp lager de antioksydantene jeg skal ha.

Lierdama Lør 26 Des 2009 - 0:53

Meterologene sa det at det kunne komme noen snøfnugg på julaften.
Nå her det snødd mer eller mindre i 2 døgn her i Lier og det har vel blitt 30-40 cm.
Som programlederen i Nitimen sa igår: Litt overlevering...

Og ikke bare at det snør, de siste timene har det snødd vannrett.
Hadde jeg ikke visst bedre kunne været lurt meg til å tro at jeg var hos svigers i Romsdal...

LiseTone Lør 26 Des 2009 - 14:04

Jeg bor liksom i den mest nedbørsfatttiige kommuna i landet, men det har kommet snø her også.
Og alle sympatigavene en får til jul dem haaaater jeg Helt riktig feil sted - Page 2 Icon_rolleyes

sarasara Lør 26 Des 2009 - 17:01

Ja det snør og det snør, helt som da jeg var liten. Da snødde det da!

Vi må lage ønskelister, så blir kanskje sympatigavene noe vi kan bruke eller spise eller liker eller trenger? Håper det.

Lierdama Lør 26 Des 2009 - 21:56

Sympatigaver - hva er det?
Gaver fra folk som synes synd på en, gaver i form av ting folk syns at man burde ha eller annet?

LiseTone Lør 26 Des 2009 - 23:32

Folk som gir gaver til en som en IKKE hadde fått visst en var frisk, som oftest noe unyttig (syns jeg), nå etter 15år med denne diagnosen fikk jeg bar to sympatigaver mot ørtenogførti føste jula eter diagnosen.

Inger Johanne Lør 26 Des 2009 - 23:57

Denne jula har jeg fått en del gaver fra folk som vil uttrykke sympati fordi jeg ikke har det greit. Flere var ting som ikke passet helt. Men alle, absolutt alle varmet fordi det viste at folk tenkte på meg og ville gi meg et symbol på det. Ord kan være fattige. Det er ikke alt det er hjelp for. Men så kan en si det med en CD en blomst, eller annet.

Hva er problemet LiseTone?

Trippel Søn 27 Des 2009 - 1:59

Jeg vil gjerne ha noen sympatigaver! Kan ikke si å ha mottatt en eneste en, fordi jeg er så "sterk" og takler det så greit.

Når jeg var barn var det fordi jeg var så "voksen" og tok alt så fint - så ikke ut til å gi meg noen begymringer i det hele tatt. Men det gjordet det og jeg ville gjerne hatt noen bevis på at noen tenkte på meg og lurte på hvordan jeg hadde det.

Så du som får for mye omsorg (eller sympatigaver) burde kanskje heller tenke på hvordan det hadde vært dersom det hadde vært motsatt.

Julestjerne Søn 27 Des 2009 - 2:14

Sympatigaver? det har jeg aldri hørt om. De gavene jeg får, utenom fra familie og venner, tar jeg som en hyggelig overraskelse.

Jeg er kanskje naiv, men jeg regner med at når jeg får en gave så er det fordi noen har lyst til å gi meg den. Kanskje noen syntes at jeg til og med fortjener den. Helt riktig feil sted - Page 2 Icon_redface

LiseTone Søn 27 Des 2009 - 13:16

Jeg hadde satt mere pris på at folk hadde kommet innom på en kaffekopp, mellom nyttår og jul jeg.
Det var en gang jeg brøt sammen og gråt, og da var det ei her som tok rundt meg og sa "jeg så på det som så sterk jeg", det er bare utenpå svarte jeg.

Inger Johanne Søn 27 Des 2009 - 18:33

JO, Da gir det mening, LiseTone. Du ser på det som gaver der de kjøper seg fri fra å komme?

Noen mennesker er så redde for menneskelig lidelse. Og usikre også. Kanskje du skal sende julekort/brev tidlig neste år og skrive at det du ønsker deg mest til jul er at noen kommer innom og tar en kopp kaffe og ei pepperkake?

Trenger du en håndstrekning? En gang ga jeg ei venninne ( med MS og som ikke greide å ordne alt selv lenger)et "jobbeglass" i bursdagsgave. Jeg hadde selv puttet oppi noen lapper med tjenester, og så bevisstgjorde jeg de vennene som ikke av seg selv så hvor viktig det kunne være at en kom innom og hengte opp bilder, kjørte til en butikk som lå kronglete til, hjalp til med en liten ommøblering eller hjalp til med PC-finurligheter.

Men et sånt jobbeglass kan en jo ikke gi seg sjøl. ( Men dere pårørende som leser...!)

Nanna Søn 27 Des 2009 - 20:19

Jeg skjønner hva du mener, Tone Lise, og jeg synes at IJ's svar var veldig bra, men litt barnslig fliring klarte jeg ikke å styre unna, for jeg ville mye heller hatt 42 "sympati-gaver", (hva er det? Jeg har aldri fått en eneste en...), enn 42 kaffebesøk... Og bortsett fra det, liker jeg at folk besøker meg fordi de har lyst og fordi de liker å være sammen med meg, ikke fordi de synes synd på meg og føler at de må... Da hadde jeg vel gjort som en bekjent av min mor; gjemt meg under vinduet og latt som om jeg ikke var hjemme.
Helt riktig feil sted - Page 2 Alien

sarasara Søn 27 Des 2009 - 23:49

Vi må bli flinke til å si fra hva det er vi ønsker oss, enten det er kaffebesøk eller gaver. Ikke ta det som sikkert at de kommer selv om de sier de skal komme, sett ned en dato og et klokkeslett.

Og kommer de av dårlig samvittighet så er det greit, da har de i hvertfall en slags samvittighet og jeg får besøk

Når jeg tenker meg om synes jeg det hadde vært bra om de hadde hatt mer samvittighet slik at jeg fikk fler besøk

Og alle trenger å vite at det finnes sykdom!

sarasara Ons 10 Feb 2010 - 17:06

13 av 28 fikk være med i studien, og her er noe om hva de tror de fant?
Hva med de andre da?

En undersøkelse på MS-Senteret Hakadal for snart to år siden viste at rehabilitering som inkluderte tung styrketrening med få repetisjoner ga bedre resultater enn standard rehabilitering. Nå har dr. philos. Marius Steiro Fimland og kollegaer ved NTNU i Trondheim funnet ut hva det er som skjer.
Under studien i Hakadal festet han måletråder på deltakerne og sendte blant annet strømstøt inn mot ryggmargen mens de utførte maksimale styrketester. Slik målte han en spinalrefleks som gir uttrykk for nervesystemets evne til å aktivere musklene. Dette gjorde han før og etter tre uker med tung styrketrening.
I sin doktorgrad som han nylig forsvarte, la han fram resultatene av målingene. De viste at styrketreningen tydelig slo ut i økt nervesignalstyrke. For enkelte av deltakerne i studien var økningen så stor at spinalrefleksen lå innenfor normalverdien hos friske personer. Resultatene skilte seg tydelig fra kontrollgruppen, som gjennomførte standard rehabiliteringsprogram.
Ved MS svekkes nervesystemets evne til å sende signaler til musklene, som blir inaktive og etter hvert mister styrke. Dette igjen kan gi redusert funksjonsevne.
- MS fører til nedsatt evne til å aktivere musklene og dermed redusert muskelstyrke. Ved maksimal styrketrening vil nervesystemets evne til å sende signaler og dermed aktivere musklene bli bedre, og man vil øke styrken. Dermed kan styrketrening redusere noen av symptomene som sykdommen fører med seg, sier Steiro Fimland til ms.no.
Ofte er det muskelstyrken i beina som svekkes hos personer med MS. Beinpress vil derfor være en god øvelse, opplyser han.
Her presser man beina mot en plate så hardt man klarer. Det bør være så tungt at man bare orker fire til seks repetisjoner. Så tar man en pause og kjører ytterligere fire til seks repetisjoner. Til sammen fire serier med to minutters mellomrom. Steiro Fimland understreker at det er viktig å lære seg riktig teknikk når man skal trene tung styrketrening.
I studien var alle deltakerne i stand til å gå på en tredemølle, men Steiro Fimland mener at også personer med MS som er dårligere til beins og i ferd med å miste gangfunksjonen, kan ha nytte av maksimal styrketrening når den legges opp i samarbeid med fysioterapeut.
- Konklusjonen er at maksimal styrketrening gir økt nervesignalstyrke. Vi vil informere fysioterapeuter og rehabiliteringssentre om dette, sier Steiro Fimland.
Han presiserer at funnene er basert på et treukers treningsprogram med 13 deltakere. Videre studier trengs for å undersøke langtidseffekten.
En artikkel basert på studien er nylig sendt inn til en internasjonal journal.

Sponsored content