Har Dere Husdyr?

Hvor mange av dere som har MS har husdyr?

Ser dere for dere at dere vil kunne beholde dem til dem dør?

Er det en ekstra tyngde eller veies det opp i glede og selskap?

Jeg har tenkt å skaffe meg katt når jeg flytter inn i nytt hus, jeg bruker rullestol en del og jeg tenker hvorfor kan ikke jeg ha katt, dem lufter seg selv ikke som en hund en må gå tur med.

Jeg har to "store" hunder, (30+ kg. og 20+ kg.), og det er for mye. Jeg må i rettferdighetens navn, si at jeg skaffet dem, da min helsesituasjon var en helt annen. Men jeg elsker hunder, så "min neste hund" kommer til å være "en stor hund, i en liten kropp", 5-10 kg. tenker jeg... Så kan den være med meg på rullestoltur og sånn. Har jo helt dilla på å være ute i skogen med hund.

Vi har også to hunder, hver på 15 kg..
De også ble skaffet i en heeeelt annen situasjon, eldste er 4 år, og i forhold til MS utvikling kan det være ganske mye...
Jeg ser nå, at de medfører en god del stress, men såååå mye glede også da... Vi har ingen barn enda, er bare 20 og 28 år, så jeg er litt redd for at om ett par år må hundene eventuelt omplasseres hvis vi skal få mulighet til å få barn..

Joda, jeg har tre pensjonister boende hos meg. Det er vel rettere å si at jeg får lov til å bo hos dem mot at jeg forer dem og lukker opp døra HVER BIDIGE GANG en av dem har lyst til å lukte på lufta og sjekke været. Den ene (mora) blir 16 år i august og de to andre (barna) ble 12 nå i juni. Alle er kastrert/sterilisert. Katter, selvfølgelig. Alltid en varm kropp å klemme inntil seg.

benedicte, hvis det er forholdet mellom hund/barn du tenker på, er omplassering overhodet ikke noe du nødvendigvis må tenke på i.f.t. evt. barn. Vi har en gutt på 4 år, og jeg har nesten inntrykk av, at det at hundene var to, da han kom inn i "flokken", gjorde at det ikke var aktuelt å bli sjalu, eller føle seg tilsidesatt. Jeg har faktisk aldri sett den minste antydning til sjalusi, forholdet mellom barn/hund er helt problemfritt. Men det er jo hundens personlighet som avgjør den saken...
Når det gjelder arbeidsmengden derimot, skulle jeg ønske jeg kunne få tak i et "krympemiddel" i dyrebutikken, det er ikke bare bare å få med seg to store "kuer" og en liten gutt, når man bruker rullestol for å komme seg ut i skogen... Støvsuging av hundehår og sand og rusk og rask, er heller ikke så greit som før.

Jeg tenker vel heller på arbeidmengden.. når det er barn i nærheten ligger de rundt eller oppå magen dems og passer på.. kjempe herlige...

Min samboer driver og søker om uføretrygd, mens jeg selv jobber fullt, blir det barn så blir det nok barnehage uansett.

Men jeg er litt redd for situasjonen med rullestol to hunder og ett barn ut i skogen, men det får vi ta med tiden tror jeg..

Uansett situasjon så er det vilje og innsats som er viktigst her hos oss hvertfall..

Hei igjen! Hvis du med arbeidsmengde, først og fremst tenker på turgåing, har jeg noen små tips, som kanskje kan være til hjelp:
da gutten min var så liten, at han lå i vogn, brukte jeg et snørekjøre-belte med et kort bånd på hver side, (sydd fast med tanntråd, ryker ikke og råtner ikke opp, hvis det blir mye fuktig), da gikk det kjempegreit å gå tur m. barnevogn og to hunder.
Lillegutt begynte i barnehage da han var 19 mnd. Pappaen leverer på morgenen, jeg henter. Hvis det er sånn passelig bra vær, henter jeg på sykkel, (har en sykkel m. tre hjul). Inntil nå nylig, hadde jeg et barnesete montert på lasteplanet foran, to "springere" til hundene montert på stangen under setet. På med sykkelseler, og masse mosjon! (Nå har jeg en "slepestang" og lillegutts sykkel montert der hvor springerne var, så så lenge jeg sykler rundt med han på slep, får jeg ikke tatt med hundene og).
Ellers drar jeg på tur med en hund på hver side, og en elektrisk rullestol, "Trax", den går kjempefint i terrenget, og jeg får holdt en bra "trav-fart".
Sist, men ikke minst, har jeg alliert meg med to spreke damer, som tar dem med på joggetur i skogen, et par ganger i uka.
Hundene var her, før situasjonen ble som den ble, derfor har det bare vært om å løse problemer som har oppstått underveis. Jeg sier ikke at dette er ideelt, men det går jo kjempegreit!
Lykke til!

Vi har 3 katter - med hver sin sære personlighet. Én vil ha morgenkos på fanget/kveldskos i sofaen i form av ryggskrubbing og kløing.Han gjør oss veldig oppmerksom på sin misnøye hvis vi ikke utfører disse tjenestene til rett tid, ved å prate/klage til oss. Én vil ha kos hele tiden og klenger og maser - og den siste vil bare ha litt klø på kinnet hver 14 dag...

De har katteluke og tusler lykkelige inn og ut som de vil - og da vi bor på gård forsyner de seg godt av godsaker ute : mus og fugl lever ikke trygt her.

Jeg går med planer om å skaffe en katt til... Elsker katter Kunne ikke levd uten - de gir så mye kjærlighet,trøst,varme og underholdning - men jeg savner å ha dem i senga om natten. Samboeren min (som jeg fikk etter kattene) har lagt ned veto på det.

Jeg har hatt katt siden jeg var født, men for noen år siden var jeg "katteløs" en periode. Jeg konkluderte med at et liv uten - er et fattigere liv.

Her bor også en kattefrøken på 3 år. Hun er til stor glede for oss alle og like blid uansett. Angrer ikke et sekund på at vi fikk henne.
Bare det å bli møtt av henne på mine dårlige morgener gir jo dagen et løft med en gang.

Mange ganger tenker jeg at henne skulle vi fått før, men da hadde vi jo ikke fått akkurat henne...

Jeg har passet marsvin og chinchilla. Vil ikke ha selv fordi jeg har så lett for å pådra meg ansvar for andre som det er...

Chinchilla er et veldig greit dyr, fordi det porsjonerer maten sin selv, og greier seg om man ikke orker så mye en dag. Friskt vann må de vel helst ha daglig likevel. Så for den som baserer seg på hjelp fra en personlig assistent som kanskje ikke er innom hver dag, kan chinchilla fungere.

*ble litt motivert nå*

Tusen takk for mange svar, så bra at alle er så positive også!!

Bare et lite OBS til dere som har hun-katter: spander sterilisering i stede for P-piller. Ved P-piller har kattern 50% sjanse for å utvikle jur/bryst-kreft. Har vært gjennom det med èn katt og vil aldri oppleve det igjen. Vondt for katten - vondt for eierne.

Har elghund i hundegård bak huset (ikke til sjenanse for naboene).
Er vokst opp med arten og de er fine til nytte, hygge, kos og vakthold.
Heldigvis er noen medlemmer av familien allergiske mot dyrehår, så her blir all masing om katt, hamster osv parert greit...

Har opplevd skremmende episoder ute på treningsturer.
Men det har aldri vært det minste tull når pels-kameraten er med, selv ikke et tut fra andre enn kjenninger (som jo bare er koselig).
Sånn sett er gir han meg trygghet og "betaler" at jeg må legge turer der jeg finner vann til ham osv.

Veldig fornøyd med å ha ute-hund...
Har noen venner med dachs, ungene bruker bikkja som levende kosedyr i sengene (noe jeg aldri ville tillatt).

Det er flott å ha kontakt dyr.
Sett på tv hva kyllinger, katter, kaniner, høner osv gjør mot eldre og senile på sykehjem også.
Klart at dyr gir stimuli.

Eg har både hund og katt.
Hunden fikk eg før eg begynte å bli syk og dessverre får han ikkje så mye tur lenger som han burde. Har heldigvis stor tomt slik at han iallefall får springe fritt innimellom. Dyra er min store glede og eg har sagt at eg kommer til å ha dyr til eg dør.

Vi har katt som vi anskaffet for 1 1/2 år siden. Veldig mye kos og overraskende lite arbeid. Katten går ut og inn som den vil. Står ved døra og mjauer når den vil ut og klorer på vinduet når den vil inn. Ellers er det å fylle på med vann og mat.

Vi hentet henne på FOD(Foreningen for Omplassering av Dyr) når hun var ca ett år. Det er fint å kunne hjelpe et dyr som trenger det.

Lær ham til å gå på tredemølla og la ham springe av seg litt energi der. Har sett det på TV i et populært hunde-program.

Vi har en hankatt på 6 år. Han er faktisk født hjemme hos oss, og er uunnværlig. Masse hygge og kos! Han er en typisk utekatt, fri og frank, og går ut og inn som han selv vil (vi bor på landet). Han er litt av en slåsskjempe (selv om han er kastrert). Og en flink jeger. Han forsørger seg for en stor del selv.
Jeg har hatt katt i hele mitt voksne liv, og kan ikke tenke meg et liv uten.

Selv om en katt for en stor del greier seg selv, blir vi stadig også minnet om at vi har et stort ansvar som katteeiere. Vår katt har hatt en del skader (bittskader) som har krevd behandling hos veterinær, og mye ekstra omsorg her hjemme. Og akkurat nå er han syk, og må holdes inne. Daglig antibiotika og smertestillende må sprøytes inn i munnen. Siden matlysten er nesten fraværende nå, må vi også gi ham mat og vann gjennom sprøyte i munnen.
Mannen min tar seg av veterinærbesøk og kjøp av medisiner, da jeg er noe bevegelseshemmet.
Men jeg er mer redd for kattens helse enn min egen! Det er godt å ha ansvar for noen utenom seg selv......
Og katten er en takknemlig sjel som gir oss masse tilbake.

For en katte-elsker er det godt å høre om folk som deg og mannen din Belinda! Selv har jeg 3stykker. 2 av dem var jeg fødselshjelper for og den 3. er moren. De begynner å dra på årene nå, en på 16 og to på 12! Min mann vil vi skal ha kattefri når disse har levd fra seg, men jeg er nå ikke så sikker. Vi har hatt katt sammenhengende i 28 år. Etter at jeg sluttet å jobbe og ble mer og mer bundet til hjemmet kunne jeg ikke tenkt meg hverdagen uten kattefamilien min. Så vi får nå se......

Trippel skrev:Lær ham til å gå på tredemølla og la ham springe av seg litt energi der. Har sett det på TV i et populært hunde-program.

Skulle gjerne gjort det hvis jeg hadde hatt tredemølle, har ikke plass. Vi gjemte godbiter til ham i huset som han måtte lete og snuse seg etter for å finne. Men nå gidder han ikke det lenger, kommer og "spør" meg hvor de er . Han er vel for gammel, merker at han har litt vondt for å reise seg fra liggende tilstand. Blir han verre må vi vel til dyrlegen med ham.

Verdens søteste lille dverghamster har ikke fått med seg at dverghamsetere er nattdyr og lite sosiale, så hun har holdt meg med selskap på dagtid. Men hun får snart konkurranse.

Vi har sagt ja til å bli forverter for en blindehund/servicehund (veloverveid beslutning). Om åtte uker får familien en liten utfordring med fire labber. Og gjett hvem som får jobben med den lille tassen når barnet er dratt på skolen og mannen på kontoret? Oui, c'est moi. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vet hva jeg har sagt ja til, men jeg gleder meg masse

Så spennende! Det der skulle jeg gjerne ha gjort. Men ettersom jeg er av det u(t)rolige slaget , må jeg nok være fornøyd med de dyra jeg har. Lykke til!