MS og arbeidsliv

Startet i ny jobb 1 mars. Jobber med salg, og ble ansatt som "superselger". Formen min har vært ganske laber de siste månedene - men jobbet med salg før 1 mars også og det har gått greit, la inn litt hviledager når jeg trengte det. Jobber kun hjemmfra.

Det er flere forhold fra arbeidsgivers side som har ført til at mine resultater ikke har nådd de høyder som var forventet . i tillegg ble jeg sykmeldt for et par uker siden. Er på min 3 og forhåpentligvis siste uke sykmelding nå. Har prøvetid i jobben på 6 mnd.

Forrige fredag ble jeg kallt inn til møte med sjefen -og det ble mye frem og tilbake om årsaker til at salgsresultatene uteble. I tillegg mumlet han mye om reforhandling av avtale,lønn - "husk at du har 6 mnd prøvetid"....Han var også skuffa over at jeg var sykmeldt.

Nå er det nesten så jeg ikke tør gå tilbake - ble veldig motløs av møtet - og det hjalp ikke akkurat på selvtilliten. Redd for å få sparken når sykmeldingen går ut.

Dog har jeg vært mye dårlig i vinter - vanligvis holder det med en sedat langhelg for at jeg skal hente meg inn, men som sagt denne gangen trengte jeg lenger tid. Vet jo heller ikke hvordan formen ter seg når jeg starter opp igjen neste uke - kanskje holder jeg bare noen dager - kanskje er jeg heldig og holder uker/måneder.

Har tenkt litt på GRADERT SYKMELDING - både for å gjøre det lettere for legen min og meg selv - og ikke minst :

Kan jeg få sparken når jeg har gradert sykmelding???

Fortvila nå.....

Jeg har hørt at det er tøft i salgsjobber og at det er rask utskifting. Er det en lur jobb for "sånne som oss", tro?
Det virker som du uansett på sikt bør få deg noe annet.

Har du en avtale med NAV som gjør at ikke arbeidsgiveren din blir belastet med egenandel i begynnelsen av hver sykmelding? Det bør alle som har en kronisk sykdom ha. Det hjelper til så arbreidsgiveren ser mer positivt på å ha en ansatt som er kronisk syk.

Så håper jeg andre har noen gode råd her!

HER er en link til arbeidsmiljøloven. Kanskje du finner noen retningslinjer/regler i forhold til oppsigelse.

Jeg har ordning med NAV ang sykepenger.

Joda , det er tøft i salg, og jeg har hatt denne jobben i snart 13 år. Den forrige arbeidsgiveren min var veldig forståelsesfull med MS og sykefravær/hviledager. Men jeg har vært heldig og har i grunn vært lite borte fra jobb. De siste 3 årene har jeg fått lov til å jobbe hjemmefra og styre dagen selv.

Som sagt byttet jeg arbeidsgiver 1 mars. Det er samme jobben, men hos en tidligere konkurrent. Jeg fikk en veldig bra lønnsdeal og blei frista.... Skulle ha blitt hvor jeg var - tenker jeg nå.

Situasjonen har endra seg siden jeg skrev innlegget for noen dager siden. Jeg har blitt kalt inn til nytt møte - med varsel om total endring på lønnsbetingelser og kontrakt. Dette er jo helt på trynet - da det ikke er jeg som har misligholdt noe. (lengre historie inni her som tar for lang tid å forklare).

Jeg har tatt kontakt med en advokat i arbeidsrett og han sier saken min er sterk og at jeg har tingene på "min side".
Men nå har jeg ikke sovet på 3 dager og er j.... sliten igjen. Dessuten orker jeg ikke tanken på å jobbe der lengre - ser for meg hvor ubehagelig det blir å troppe opp i dette møtet med advokat. Og det gjør jeg jo for å få min sak ivaretatt og at jeg får med meg det som står i kontrakten at jeg skal ha. Men jeg skal ikke tilbake dit, og kommer til å si opp stillingen min i det møtet.

Men når jeg orker det møtet, vet jeg ikke. Skal ringe legen min igjen idag og få tilbake sykmelding på 100% - for nå trenger jeg litt tid til å samle krefter og tankene mine om hva jeg skal gjøre i fremtiden. Jeg kan jo ikke noe annet enn den type salg - bortsett fra det å være møbeltapetserer (som jeg er utdannet til , men som blir for fysisk tungt). Men jobb må jeg jo ha...
Har ringt tilbake til min gamle arbeidsgiver, for jeg så de utlyste en stilling der som kanskje kunne være aktuell for meg.

Åh, noen ganger er livet bare rotete og slitsomt - og da blir det ikke lettere å ha ms med fatigue

Nå synes jeg du skal gjøre noe som får deg til å hvile maksimalt først. Hadde det vært meg, hadde jeg stengt meg inne og ligget på senga og sovnet av en enkel lydbok. Du har nok din måte. Ta vare på deg selv.

Ikke bruk for mye krefter på å være sint på dem. Vi vet de er sleipe, men nå: Videre!

Enig med Inger Johanne her. Nå må du ta vare på deg selv og si at dette er de ikke verdt! Når du har fått sykemeldingen hadde det vært fint om du kunne legge noen mil mellom deg og arbeidsplassen, kan du det? Jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem en gang i neste uke, men har nesten ikke ofret det en tanke den tiden jeg har vært her. Kjenner at jeg blir sterkere og friskere for hver dag ute i friluft og hver natt med god søvn. Uansett hvordan du velger å slappe av, håper jeg det virker. Du må tenke på deg selv i denne tiden og være litt egoistisk!!

Idag hadde jeg møtet med arbeidsgiver og advokaten ble med. Hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ikke ønsket å fortsette der - så møtet gikk ut på å bli enige iforhold til en del økonomiske ting.

Kom meg ut av kontrakten og går ikke i minus selv etter at advokaten er betalt. Så nå er jeg ferdig med den type salg for alltid - det kjennes fantastisk etter 13 års til tider beinhardt kjør. Har snakket med min tidligere arbeidsgiver og de har en jobb stående til meg i august, hvis jeg vil.
Jeg er 100% sykmeldt til begynnelsen av juli.
Det er også salg (hjemmefra), men ikke store budsjettene, så jeg tror jeg skal klare det uten å slite meg ut.

Men det er ikke det som bekymrer meg akkurat nå. Heller det at jeg de siste 6 mnd har vært så sliten, selv om det var greit i den forrige jobben.
Som nevnt tidligere var det en laang helg på sofaen som skulle til for at jeg skulle komme meg igjen - men sånn er det jo ikke lengre. Blir fort sliten av alt - fatiguen setter sitt merke i hverdagen på en måte jeg ikke er vant til og ikke vet hvordan takle. Tenk om dette er min nye ms-hverdag - hva da? Hvilke ting velger man bort? Hvilke ting kan man få lov å velge?

Slik det har vært det siste halvåret, har jeg valgt å jobbe ca 4 timer hver dag. Da har jeg segnet om på sofaen etterpå og sovet noen timer - og når jeg våkner er jeg helt "ødelagt" - og følgelig blir både mann og hus "forsømt" (if you know what I mean ).Blitt god grop i sofaen... Jeg kan i og for seg takle noen ekstra smuler på benken og rot i stua - men samlivet da? Når skal man orke det ? Og hvis jeg har vaska litt eller gjort andre ting , så har jeg ikke orket å jobbe dagen etterpå. Vond sirkel det her...

Så tenker jeg at jeg kanskje ikke burde jobbe med salg lenger i det hele tatt.Det er jo litt mentalt stress på det - selv om jeg ser det som overkommelig med det nye budsjettet. Men tenk om jeg ikke blir noe særlig piggere av å gå sykmeldt/ha ferie de neste ukene ? Hva da?
Og jeg har jobbet hjemmefra de siste årene fordi jeg ikke makter å stå tidlig opp,reise til og fra jobb. Jeg blir så sliten,så sliten av dét, og får masse kjipe og vonde symptomer i tillegg til fatiguen.
Og jeg vet det er små sjangser, om ingen , for å få andre jobber enn salg jeg kan drive hjemmefra.Er jeg liksom ferdig i arbeidslivet nå da, eller? Førti og ferdig

Eller tar jeg bare alle bekymringene på forskudd? (er ganske flink til det, sier de som kjenner meg...)
Og hvordan fordeler dere andre energien - når det er lite eller ingen av den? Hva blir prioritert?

Savner å være den som klarte mye,lenge og hardt - OG i tillegg elsket til langt på natt.

Hmm - ble litt " ikke-så-positiv-akkurat-nå" det innlegget her.

...og så ser jeg plutseligat nest siste setning i mitt forrige innlegg blei litt kort og merkelig...

"Savner å være den som klarte mye,lenge og hardt - OG i tillegg elsket til langt på natt."

Det kan jo oppfattes som det bare var snakk om sex - men det var det overhodet ikke ment som.
Bare det at jeg tidligere var en som hadde mange jern i ilden - en som blandt venner og bekjente "klarte alt" og litt til.

...og når man våkner opp til en hverdag hvor dette plutselig ikke er mulig ; hvem er man da og hvordan gjør man det ?

Håper at noen kan gi meg litt innspill her.

Vanskelig, vanskelig og vondt! Glem det som var. Slutt å måle innsatsen etter hvordan den var "før MS tok kreftene". Redefiner hva som er normalt og bra. Som sagt, vanskelig og vondt, men det lar seg gjøre! Selv etter at MS'n har satt inn og forsynt seg av både krefter og humør, lar deg seg gjøre å ha gode dager, hvor man føler at man har hatt rimelig bra utbytte.

Det tøffeste er den tunge og vonde prioriteringen. Det å skjære med grov kniv i aktiviteter og arbeidsoppgaver gjør fysiskt vondt, for en har så lyst til å delta i alt! Ikke minst er ens egen oppfatning av hva som en normalt burde klare, en stor hindring. De fleste har en klar formening om hva en 20-åring, 30, 40, osv burde kunne greie. Når en så ikke klarer det, ja så må det være noe skikkelig galt. Forventningene om hvordan hverdagen burde være, må endres og DET er det bare DU som kan. Det er bare DU som kan si hvor mye DU klarer og det vil være det som er riktig for DEG!

Dere som mottar uførepensjon - betaler dere mindre skatt også? Dette spørsmålet gjelder både dere som er 50 % ufør, og dere som er tidsbegrenset.

Ja, du betaler mindre skatt av pensjon enn av vanlig lønnsinntekt. Det er trygdeavgiften, som er en del av skatten, som er lavere.

Av pensjon ble det i 2008 betalt 3% trygdeavgift. Av vanlig inntekt ble det betalt 7,8% trygdeavgift. Så ja det er mindre skatt.

Hvis du ser på skatteoppgjøret ditt så vil du se oppdelingen av skatten i inntektsskatt til staten, inntektsskatt til kommunen og trygdeavgift.

Jeg er 30% ufør og 70% i lønnet jobb. Jeg betaler derfor 3% trygdeavgift av uførepensjonen og 7,8% trygdeavgift av lønninntekten.

Oiiii kan en være bare 30% ufør - jeg fikk beskjed om at jeg måtte være 50 %. Jeg trenger ikke så mye hjelp, sa jeg. Slik var det, sa damen.

Det jeg egentlig lurte på er om uførepensjon gjør at en betaler mindre skatt på den lønna en får for det arbeidet en gjør.

Altså hvis en jobber 50 % og er ufør i 50 %, vil da skatten på lønnsdelen gå ned? Jeg for eksempel, vil jo få mindre å klare meg på totalt sett. Det er det sikkert mange andre også som opplever.

Jeg er medlem av statens pensjonskasse SPK. I SPK kan man være 30% ufør. Det er SPK som betaler min pensjon. Dersom jeg blir 50% eller mer ufør vil det bli en samordning mellom NAV og SPK.

Hos NAV må du være minimum 50% ufør for å få ytelser.

Den totale inntekten din (lønnsinntekt + pensjon) vil jo sannsynligvis være lavere nå enn når du bare hadde lønnsinntekt. Vi har progressiv beskatning i Norge så da vil du sannsynligvis skatte forholdsvis mindre enn det du gjorde før. Det er jo slik at jo mer vi tjener jo høyere marginalskatt har vi (dvs skatten på den siste krona).

Det er ingen automatikk i at du betaler mindre skatt på lønnsintekt dersom du blir delvis trygdet. Dette er noe du må ordne med selv hos skatteetaten. Be de om å regne det ut for deg.

På samme vis må du selv ta kontakt med skatteetaten for å få satt opp skattetrekket dersom du fikk baksmell i år. Dersom du selger aksjer, arver eller på annet vis får en uventet høy inntekt må du be om at skattetrekket blir justert.

Skattekortet for 2010 er justert ut fra inntekt, gjeld og formue i 2008. Skattekortet til NAV er alltid justert ut fra at det her er snakk om pensjon og at du da betaler en lavere trygdeavgift.

Dersom du neste år er i 50% jobb og mottar 50% trygd vil skatteetaten skrive ut to skattekort til deg. Det ene blir sendt direkte til NAV, det andre blir sendt til deg. Det vil da være forskjellig skattetrekk på de to. Men det er sannsynlig at du vil gå ned noe i skatt også på arbeidsinntekten fordi din bruttolønn synker.

I og med at jeg jobber 50 % og er 50 % ufør blir den totale utbetalingen lavere enn om jeg hadde jobbet 100 %.
Nå blir nok sikkert noen provosert, men jeg mener nå likevel at det skulle bare mangle om man ikke betaler vanlig skatt av den delen man jobber.
Jeg er frisk nok til å jobbe 50 % og da skal jeg også betale "frisk skatt" av lønnen også.

Syns det er riktig at det er lavere sats for skatt av trygd, den er jo lavere enn lønnen i utgangspunktet.

Man blir jo ikke uføretrygdet uten grunn: man har ikke mulighet til å jobbe fullt fordi helsa stopper en.
At man får noe penger (som selvfølgelig gjerne kunne vært mer) er bedre enn ingenting.
Jeg hadde ikke hatt kapasitet til å jobbe mer uansett hvor mye/lite penger jeg fikk i trygd.

Lierdama. Det er jo nettopp pga kapasiteten at en eventuelt søker en uførepensjon. Det er vel fordi vi har MS at vi ikke orker å jobbe fullt,eller? Slik er det i alle fall for meg.

For de som er i startgropa for evt uførepensjon så blir jo dette et regnestykke - som faktisk kan gå på helsa løs. Skal man fortsette å jobbe som før - og ikke orke noe annet - og kanskje bli sykere av det, eller skal man gå betraktelig ned i lønn?

For å betale det du kaller for "frisk skatt," så bør det være under forutsetning av at man er nettopp - frisk, og det er vel ikke personer med MS.

Spørsmålet mitt handler altså om hva jeg har igjen netto - ikke om å "snylte" på skatten.

Julestjerne skrev: Det er jo nettopp pga kapasiteten at en eventuelt søker en uførepensjon. Det er vel fordi vi har MS at vi ikke orker å jobbe fullt,eller? Slik er det i alle fall for meg.

Enig, det var det jeg mente (prøvde å få fram) med å skrive at man blir jo ikke uføretrygdet uten grunn: man har ikke mulighet til å jobbe fullt fordi helsa stopper en.

Utover noen personlige tilpasninger (arbeidstid og fysiske tilrettelegginger) gjør jeg like god innsats og jobb som kollegaene mine, og for samme lønn.
Er jeg på jobb anser både arbeidsgiver og jeg meg som frisk nok til å jobbe.
Orker jeg ikke jobbe og må være hjemme er det sykefravær.
Selv om jeg har MS så hvorfor skulle jeg ikke da ha samme skatteprosent?
Jeg ville rett og slett følt det diskriminerende hvis jeg ikke skulle betalt "frisk skatt" for det arbeidet jeg er ansatt for å gjøre (på like linje med de andre) og utfører den tiden jeg er på jobb.

Det burde heller være trygdesatsene som skulle vært bedre tilpasset (hevet):
Hva ville personene tjent hvis sykdommen ikke hadde hindret fra arbeid?
Blir sikkert vankelig å beregne, men det er noen annens problem...

Det er en del tilleggsgoder til trygden.

Redusert trygdeavgift på skatter en ting, dessuten får man en del rabatter, særlig på offentlige transportmidler. Jeg tror det er et særnorsk fenomen, og Transportselskapene får et tilskudd for å kunne gi denne rabatten.

Kjekt med honnørrabatt på tog og buss, men det belønner oss som er friske nok og bor et sted der offentlig transporttilbud er godt.

Jeg synes også det heller kunne vært lagt til pensjonen.


Når man går over til å få pensjon, går man alltid ned inntekt. Da får man lavere skatteprosent, akkurat som man gjør når en går ned i lønn på annen måte. Selv synes jeg det er greit.

Lierdama - skjønte bedre hva du mente nå.

Selvfølgelig gjør vi en like god innsats som de friske på jobb, men jeg vet om en hel haug av friske som har lavere skatt. Enslige forsørgere fks. De jobber 100%, men får likevel lavere skatt - og de er i tillegg friske. og betaler ikke "frisk skatt." Disse er jo absolutt friske nok til å jobbe!

Du skriver "Er jeg på jobb anser både arbeidsgiver og jeg meg som frisk nok til å jobbe.
Orker jeg ikke jobbe og må være hjemme er det sykefravær.
Selv om jeg har MS så hvorfor skulle jeg ikke da ha samme skatteprosent?"

Skatt har vel ikke noe å gjøre med arbeidsinnsats - da var det mange som burde hatt høyere skatt. Lavere skatt er jo et gode man har i dette landet hvis en fks kommer opp i en vanskelig livs situasjon. Eksempler her er: skilsmisse - får lavere skatt.......MS ikke lavere skatt.

Motargumeter her er at aleneforeldre ikke mottar trygd - men det gjør de - ja takk begge deler, lav skatt og trygdeytelser.

Understreker at dette ikke er noe angrep på den ovennevnte gruppen, men peker på det for eksemplets skyld.

Ellers er jeg enig i at uførepensjonen bør økes.

Det er viktig å merke seg at man ikke får lavere trygdeavgift på rehabiliteringspenger. Det er først når du får innvilget ufør/midlertidig ufør at du får lavere trygdeavgift. Og du bør sjekke at du får det (sjekk skatteoppgjøret)

Mannen min har gått fra rehab. til ufør i aug 2008. Her hadde NAV rapportert feil til skatteetaten, noe som førte til at han fikk mellomsats for hele året. Han skulle hatt lav sats fra aug 2008.

I Oslo må du være minst 50% ufør for å få honnørrabatt.

Her i "grisgrendte" strøk går det kunn skolebuss, så her er en helt avhengig av bil. På dette grunnlaget - at jeg likevel må ha bil, har jeg også fått avslag på grunnstønad.

Så som dere skjønner lønner det seg altså å bli syk i byen.

Det skjer en del "ommøblering" av NAV nå. Midlertidig ufør blir borte osv. "Arbeidsavklaring", heter det.

Er det noen med full oversikt som kan skrive en liten epistel til oss andre om det? Lag gjerne en ny tråd, for vi skal snart lage en avdeling der alle tråder om NAV kan ligge, så da slipper vi en håpløst lang NAV-tråd og samtidig får vi en viss oversikt.
Hele dette innlegget mitt her kan det hende jeg sletter, så skriv heller om de nye ordningene i NAV et annet sted.

Hei alle.
Jeg er mann - nærmere 50 enn 40... Jeg fikk MS diagnosen for ett år siden. Jeg har mange tanker og spørsmål men fokuserer nå på det med jobb. Jeg har vært sykmeldt opp i mot ett år snart og jeg er urolig for framiden. Jeg har forsøkt meg i aktiv sykmelding og jeg har vært delvis sykmeldt i 40% en periode. Nytt attakk nå - tilbake hjemme med angst for hva dette vil bety for meg i arbeidet mitt. jeg er ansatt i staten i en lederrolle. Noen uker i 60% "friskmelding" medførte full gass på jobb så lenge det varte og - null kraft og initiativ hjemme. Sov stort sett fra 17.00 - til neste dag. Er gift (ennå) og har 2 barn i ungdomsalderen. Vet ærlig talt ikke hva jeg kan klare og er usikker på prognosen min. Er det noen av dere som kan dele noen erfaringer med meg?
Er svært takknemlig for svar.

Velkommen hit på forumet.
Håper du finner at du kan komme her med spørsmål, tanker, sorger og gleder.

Jeg har vært gjennom "utprøving" av arbeidsmengde og landet på en kombinasjon som for det meste fungerer.
Nå er jeg 50 % ufør og jobber 50 % som jeg etter avtale med arbeidsgiver fordeler på 3 ikke helt fulle dager hver uke.
Med 2 dager helt fri (for meg i tilknytning til helg) har jeg frihet til avslapning, sysler i hjemmet, trening og hva jeg måtte ønske, alt etter hva dagsformen tillater og hva jeg har lyst til.
Slår fatuigen til får jeg sykemelding for lengre "fri" så kreftene får mulighet til å samle seg igjen.

Prøv deg litt fram, håper du finner en blanding som passer for deg.
Livet er så mye mer enn at man bare skal jobbe og sove.

Hei
Jeg har vært gjennom det samme som Lierdama, prøvd ut forskjellige stillingsbrøker, havnet på halv stilling og prøvd ut fordeling av de dagene.
Jobber nå annenhver dag, dvs to dagen en uke og tre dager en uke. Men kan bytte og sjongeler hvis det passer med avtaler og slikt.

Men den vanskeligste tiden var egentlig før jeg fant ut hva jeg klarte. Tok lang tid før kroppen var nogenlunde "frisk" igjen. Første schubet med diagnose hang i. Det var slitsomt å prøve ut arbeidet. I hodet var jeg jo som før, men noe i kroppen hang ikke med som før. Jeg slet meg ut gang på gang.
Tror nok det tok flere måneder med halv stilling før jeg følte at kroppen hadde funnet det rette og hodet også etterhvert.

Det beste rådet jeg kan gi det er å gå tilbake i en liten prosent og trapp opp og kjenn etter. Du har vel ikke den letteste jobben akkurat, men prøv.

Jeg er jo slik at i perioder kunne jeg sikkert jobbe mer, mens jeg andre ganger sliter virkelig med det jeg gjør. Da ber jeg om halv sykemeldling en stund.
Dette har nå fungert i en del år og jeg håper det fortsetter.

Lykke til