Dette er meg & meg og mitt.

Hei, alle sammen.

Jeg gikk tydeligvis litt raskt fram og etterlyste et sted å presentere meg selv,
uten å bli nødt til å spre "mine problemer" rundt i små doser i alskens opprettede tråder.
Beklager så mye dette. Det var det jo her.
Jeg anbefaler alle nye å gjøre seg kjent med eksisterende innhold før man velger steder å dele sine tanker!

Jeg har begynt å tenke på hva jeg kan, og bør, si om meg selv. Men er i gang.

Jeg er relativt skrivefør (les: ustoppelig?) og har ingen tanker rundt min tilstand som er for personlig eller ubehagelig å snakke om. Og jeg tror jeg har erfart de fleste tenkelige virkninger/plager sykdommen kan gi, uten foreløpig være ute av stand til det meste.

Jeg kommer sterkere tilbake.

Diagnose i 2008. Merket fra 2005/6 at noe var galt, med små hint lenge før den tid.

Livet, as we know it, kan "slutte" med alvorlige diagnoser. Eller bare bli en ekstra utfordring. Vi må leve med det.
Man må uansett ta noen ekstra runder med seg selv og sine omgivelser, og man bør aldri gi opp før man må. Knapt da. Selv om store forandringer skjer.
Tiden kan bli en "fiende", men også en kjærkommen partner til å løse de hindringer som oppstår. De er mange, er min erfaring.

(Jeg vet dette krasjer med mitt tidligere livsmotto "Det er aldri for sent å gi opp!", men det var før livets skrapelodd viste MS.)

Det er å håpe på en utvikling innen medisin og behandling, men fram til det skjer,
er det opp til hver enkelt rammede å finne sine måter å takle det "nye livet" på.
Mye hjelper det ikke å kjempe mot. Da er det greit å innse det. Kjempe MED, ikke mot.

Jeg er kommet for å bli, og håper på en oppblomstring av folks aktiviteter her inne,
og en god bedring (!) til alle!

Have fnu!
(dyslexics have more fnu!)