Har vi ikkje bruk for forumet lenger?

Kor er vi alle saman?
Vi har ikkje gått i dvale, for kvar gong eg er innom forumet,
er det nokon der. Akkurat no, når eg startar å skriva,
er det fem andre inne og ser. Men ingen skriv.
Kva kan det koma av?

Sarasara er borte, og eg merkar at eg saknar henne.
Ho kunne så mykje, ho reiste så mange spørsmål, ho hadde
meiningar som kunne provosera. Ho var viktig for forumet,
men det kan då ikkje vera slik at ho mest aleine var limet
som heldt det saman? Treng vi ikkje kvarandre lenger?
Sjølv Inger Johanne, den mest produktive av oss alle, er taus.
(Så flott at ms-en din ser ut til å ha brunne ut!)

Om nokon skulle få lyst til å finna ut kva eg har bidradd med på forumet,
er det ikkje rare greiene – med dette innlegget når eg opp i 22 sidan starten.

Eg ser at Møteplassen til MS-forbundet blir meir brukt enn før.
Fint det, men den er annleis.

Treng vi ikkje forumet lenger?

Helsing til alle frå
Vesle-Kari

Da Kenneth la ned forumet hos "Øistens", snakket jeg med webmaster og vi fikk tak i noen til, og så lagde vi et nytt forum som alle kunne komme til. Vi fikk Kenneth til å åpne forumet igjen mens vi holdt på en måned med å utvikle det hele. Skikkelig mye jobb, men vi følte at det var for en god sak.

Oppstartsfasen var tung. Vi fikk kjeft, krikk og sabotasje fordi vi ikke gjorde ting helt likt som hos Øisteins, noen ble til og med sure over at vi hadde opprettet tråder som het det samme som på forrige forumet, for "den hadde de laget", og nå stod det "opprettet av Inger Johanne". f. eks. og det var urettferdig. Ingen hadde lyst til å ta over, men mange ville kritisere. Ja,ja. Men åj, åj, vi fikk masse godord også, og når folk tok forumet i bruk, følte vi at vi hadde gjort det rette, enda det var kjempemye jobb i begynnelsen. Moderere måtte vi. Det var manglende moderering som hadde gjort at Kenneth ville stenge det forrige. (Moderere er å kunne gå inn og endre og flytte litt og passe på at ting stod der det skulle stå, sånn noenlunne. Ta bort tekstreklame og spam og hjelpe folk som hadde identifisert seg uten å mene det. Osv.)

Etter en stund så vi at noen av trådene ble for lange og uoversiktelige, og vi begynte å snakke om hvordan vi skulle løse det. 5-6 tråder om samme tema ville vi heller ikke ha. Men så dabbet mye av energien av hos mer enn en av oss, det var vel Livet og Sykdom på mange vis, og forumet ble liggende der som den opprinnelige stelte hagen til en mer og mer gammel dame hvis nevø slang innom og klippet gresset nå og da.

Det som skjedde i mitt liv, var at en sentral person i familien brått og dramatisk døde, og mora mi omtrent samtidig. Da jeg hadde "fått beina under meg" igjen, skjedde mer tragisk, og selv om jeg har blitt friskere av min MS, så har familiepliktene vært mange. I tillegg var jeg syk nesten hele 2011, en infeksjon jeg har skrevet om. Har skrevet litt om all "familetragedien" også. I hvert fall har jeg bare følt meg oppbrukt.

En annen ting, - og nå snakker jeg mest for meg sjøl - er nok at et ungt forum er lett å drive så snart det har kommet brukere til. Men når det har gått en stund, er det mange temaer og spørsmål som alt er besvart og vi som skriver mest, synes kanskje at når vi har sagt dette en to-tre-fire ganger før, så er det ikke fullt så motiverende å ta en halvtime av dagen sin og lage et nytt svar rettet mot enda en person. Det jeg har gjort, er å henvise til ting jeg har sagt før. Det kan vel være greit nok, man får info, men man får vel ikke den samme følelsen av å "ha snakket med noen". Så da kan det hende det også er flere som ikke spør. Det blir kanskje mer et lesefoum og mindre et skriveforum?

Dette var mine tanker om dette.

Men jeg savner av og til forumet, jeg, også. Selv uten Sarasara. Men forumet hadde begynt å bli stille alt mens hun levde. Hun hadde en hva jeg oppfatter som en litt halvsår appell, tror det var for et år siden. "Kom tilbake".

Jeg er lei hele MS sykdommen og prøver å "glemme" den, selv om jeg sitter i rullestol og får Tysabri, er heller sjeldenn inom her, dersverre
Bruker mest facebook for tiden. Kom inn der og legg meg til som venn den som vil Teigen er etternavnet mitt.
PS: Skal få meg en katt til til vårs

Heisann folkens. Ja, jeg må si meg enig i mye av det Inger Johanne har skrevet. Det er ikke like stor bruk for oss "gamliser", kan det virke som. Spørsmålene fra nye med MS kan de lese, de som vil. Vi har snakket om, debattert og forklart veldig mange sider ved MS. Det være seg sykdommen i seg selv eller alle symptomene den kan utvise.

Selv har jeg hatt en tøff høst. Det begynte med at jeg knakk en jeksel som førte til at jeg måtte rotfylle to tenner (totalt fem) og sette krone på fire. I den ene tanna som ble rotfylt gikk det betennelse og jeg fikk tannbyll. Det var første penicillinkur. Når så den hadde gitt seg fikk jeg Helvetesild som førte til en antiviral-kur. Da så det var over fikk jeg Rosen på leggene. Det måtte 8 penicillinkurer etterhverandre til før legen sa seg enig i at vi kunne ta en pause for å se om det blusset opp igjen. Jeg har fortsatt stygge legger, men sykdommen ser ut til å ta det med ro. Det sies at man lett kan få Rosen igjen dersom man først har hatt det, men det håper jeg virkelig ikke. Jeg har Ulcerøs Colitt og den liker så definitivt ikke penicillin! Det har blitt mye Activia, ekstra UC-medisin og andre kjærringråd for å holde magen i ro. Alle disse tingene har tappet meg for krefter jeg ikke har og det ble så jeg ikke våget å reise sydover alene i vinter. Men jeg har forbasket meg på at MS'n ikke skal få ta fra meg selvstendigheten og neste vinter skal jeg sydover, tvi-tvi! Leiligheten er allerede bestilt og jeg gleder meg.

Tilbake til forumet. Jeg ser mange nå bruker Face-book og tvitter. Noen har egne blogger og får kanskje sagt det de vil si der, selv om det ikke alltid handler om MS. Den delen av forumet som kanskje kan klare seg best er nok denne delen, hvor vi prater om løst og fast uten at det nødvendigvis er MS-relatert. Ser gjerne at flere skriver litt om sin hverdag her. Det er koselig å holde kontakten ved like. Ikke alle har like godt sosialt nettverk etter at de fikk MS og da kan et slikt forum gjøre mye godt. For min egen del er det sosiale nettverket fullstendig borte. Hadde det ikke vært for at jeg er gift og har en datter og et barnebarn som bor i nærheten og stikker innom en gang i bland, hadde jeg overhode ikke hatt kontakt med noen utenom Internet. Sørgelig men sant. I kveld var jeg buden i 60-års lag. Har kjøpt meg nytt pentøy og lovet jubilanten at jeg skulle komme, men som dere ser sitter jeg her. Når det blir så kaldt som det er nå får jeg skikkelig vondt i kroppen. Da kvier jeg meg for alt som er kaldt. Har ikke engang lys til å åpne kjøleskapsdøra

Til Lise Tone. Tenk nøye gjennom hva slags personlighet Rufsa har før du skaffer deg en katt til. To hu-katter går bedre sammen enn en av hver kjønn. Jeg har beholdt sønn og datter av den forrige katten jeg hadde og de tåler ikke synet av hverandre, så de må holdes adskilt. Slitsomt! Ellers ønsker jeg deg lykke til med familieøkningen.

Jeg trenger forumet, jeg! Derre har mye å komme med.
Nå er det lenge siden jeg har vært her. Har hatt veldig mye fatigue i året som har gått. Veldig mange dager er sovet bort.
Så fikk jeg ny webleser, og da forsvant sida for meg. Så var det husken da. Ute av syne, ute av sinn...

Nå er jeg her igjen, og skal legge dette synlig!

Trippel: jeg har alt bestilt ei hokatte

Da kan det nok gå bra hvis begge er steriliserte og det synes jeg å minnes at Rufsa er? P-piller til katt er som å be om at katten skal få kreft i juret. 50% sjanse!! Jeg har vært gjennom det med en katt (som jeg var spesielt glad i) og det vil jeg verken at katten eller jeg skal oppleve en gang til, så jeg steriliserer hu-katter og kastrerer hann-katter så fort de blir kjønnsmodne. Men nå har gubben sagt han ikke vil ha flere katter. Når de vi har nå har gjort sitt blir det ingen ny pus i dette hus (men vi får nå se da....... )

Skal sterelisere den nye og, men hun er ikke født enda, jeg og har hatt en katt som fikk kreft, aldri mere
En gang katt alltid katt vet du

Til LiseTone:.
"Min mann ba meg velge mellom han og katta. Av og til savner jeg han." :-)

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/-ms-behandling-er-mer-enn-medikamenter/
Denne linken fant jeg ikke ut hvor jeg skulle legge, så jeg legger den her. Det er en kort oppsummering om MSbehandling, også symptomer,

Katt, ja.. Vi har hatt ein eller fleire kattar i meir enn 40 år, frå borna våre var små.
Den siste fekk vi frå Dyrebeskyttelsen.
Mannan min var innom for å sjå kva dei hadde - då kom ei kjette og hoppa opp
på skuldra hans. Dermed var det gjort. Ho var to år, vaksinert og sterilisert
og er blitt skikkeleg folkekjær - eg fekk ho i fødselsdagsgåve.
Den førre var 19 år, døv i eit par år. Så blei ho nesten blind i tillegg,
og det måtte bli slutten. Vi hadde hatt henne frå ho var fire.
Rart kor knytta ein kan bli til dyr.
Ha ein god vintar! Snart kjem gåsungane!

Eg har hatt valget før mellom katt og mann, da valgte eg mannen, d vart slutt etter 10 år, får eg valget nå pga alergi så få mannen ta alergitabletter for eg gir ALDRI fra meg en katt igjen for så å bli svikta av mannen

Svarthyll still alive Vi har kjøpt oss marsvin.... "Max" Liten grå tøffing:) Er nok mere arbeid med marsvin enn katt, men så slipper du at marsvinet drikker forurenset vann slik en utekatt gjør og ofte dør av dette. Ellers så er det lang tid siden jeg var på forumet. Tror som nevnt over, at vi blir litt lei.... Jeg er i strålende bra form men gidder ikke å gå så ofte på forumet lenger. Har i årevis kjørt eldste dattera på 10 år, 4 mil, to ganger i uka på ju jitsu trening og 3 mil to ganger i uken for syv åringen som skal på svømme kurs. 60% av kjøringa foregår i lang undersjøisk tunnell. resten av kjøringa foregår i mørket. liker ikke mørkekjøring lenger. Kanskje jeg er litt sliten av og til?

Og hvor har du det fra med forgifta vann og dødsfall blandt katter, har eg aldri hørt om før og vil ha det svart på hvitt

Trodde kattene hadde såpass luktesans at de holdt seg unna forurensa vann? Jeg ser at mine drikker fra vannpytter ol., men ingen av de har blitt syke av denn grunn. Årsaken er at regnvann er renere enn det som kommer i springen. Spesielt i tettbebygd strøk og strøk med mye tilsig fra landbruket til bekker og vann. Skal mye klor til for å rene det og den lukta kjenner katten.

Kanskje katta i nabolaget manglet luktesans, død er den ihvertfall. tok den med til dyrelegen og han måtte sette sprøyta for å spare katten for en ennå mer smertfull død. Nå vet jeg ikke hvor dere bor, men i tettbygd strøk er det nok olje i sølepyttene til å drepe en elefant.

Det var forskjell på utekatter ofte gjør og katten til naboen

Ikkje akkurat om kattar...
Men eg brukte følgje eit amerikansk ms-forum ei tid,
det lærte meg eit og anna om amerikansk helsestell og helseforsikring,
mellom anna. Der fann eg og mykje nytt om forskning, om
behandling og nye medisinar. Det var ganske interessant, heilt
til det dukka opp eit par LDN-fantastar som dreiv ap med alle som
ikkje brukte LDN, gjorde narr av alle nye medisinar og var fulle av skjellsord
overfor folk som fortalde om medisinske nyvinningar.
Det tok ikkje mange veker før dei hadde øydelagt heile forumet.

Det eg synest er så bra med dette forumet, er at vi kan stilla spørsmål
eller kommentera eller fortelja om eigne erfaringar. Det har eg ikkje lyst til å mista.

Stakkar! Den må ha vært skikkelig tørst for å lepje i seg noe sånt. Kan ha vært rottegift i vannet.

Hei, her også.

Typisk, når man finner et sted man hadde godt av å være,
lukkes dørene og folk har fått nok...

Jeg utgjør vel ingen vektig faktor her, men jeg HÅPER det ikke er over!
Jeg vil gjerne bidra med mitt, selv om jeg ser det aller meste som kan sies er sagt.

P.S.
Jeg har ikke katt. Mjau.

Takk.

Hei LeD
Velkommen til oss

Takk-takk!

Jeg ser litt rundt, vettu...

En ressursrik side uansett aktivitet, men som forum litt dødt, ja.
Jeg håper det tar seg opp, men forstår folk som har gitt nok av sin tid.
Har vært involvert i liknende forum etc. før, og all erfaring viser at folk
velger å bruke sin tid på annet etterhvert...

Jeg håper det tar seg opp!

Jeg titter i vert fall innom hver dag, men har blitt avhengig av facebook

Nettopp, der folkene er...

Jeg "sliter" kanskje med en veldig tidlig lovnad, og er nok mer prinsippfast enn anbefalt.

Mitt hovedproblem var alt surr fra start med å slette ting + eierskap til bilder folk la inn...
senere ble det slik at jeg følte jeg bare ble en av sauene som la grunnlaget for en multizillionbørsnotering og noens ufattelige rikdom. Men sauer er vel OK dyr.

Dessuten liker jeg ikke forandring, er et vanemenneske, og FB har for vane å presse på brukerene forandringer i tide og utide. Men, men, den som ikke forandrer seg med blir...
vel, sittende slik som meg? Proffsitter. Vet godt hvor veggene er.



Mjau.

Jeg prøver å få folk til å bruke Google+, jeg, framfor Facebook, men det virker ikke som om folk er så interesserte i det.

Dette forumet er ikke helt dødt, kanskje vi bare er litt i dvale.

Får satse på dvale

Jeg vurderte lenge G+ (norskkarakteren min?), men fant etterhvert at de nesten er verre... siden de har full oversikt over folks søk og kan skreddersy adds etter interesser etc., men, men... blir litt siste-mohikaner-feeling, ja...

Nå har min vurdering tatt en pause på at jeg helst vil ha en side der alle får tilgang, uten å selv være brukere, men slik er jo ikke den typen sider. Jeg vil at alle skal kunne se.
Tidligere hadde jeg mitt eget domene i navnet mitt, med gallerier at ting jeg har laget og vært involvert i igjennom tidene. Men selvsagt ødela spammere muligheten for at folk kunne legge inn kommentarer.
Jeg er tålmodig, men finnes grenser, faktisk...