MS - grunn eller unnskylding?

I går fikk jeg "tilbud" om et styreverv.
Hun som hadde forslått å spørre meg om dette sitter i samme styret selv,
og hun er et menneske jeg ikke har så veldig mye (faktisk veldig lite) til overs for.
Som dere skjønner var ikke dette noe jeg kunne tenke meg, med denne dama som hovedgrunn (pluss et par andre).
Men sånt er jeg for høflig til å si (har høy snill-pike-faktor...)

Rodde meg pent unna ved å skylde på helsa og da underforstått MS.
Noen ganger er MS en grunn til å nei til ting, men igår var det en unnskyldning.
Er det andre som har "misbrukt" sykdommen?

Jeg synes det er vanskelig å være helt sikker på om jeg har gjort det... Stress er jo i seg selv ikke bra for sykdommen.

Men jeg har lest at det er veldig vanlig at den som har et handikap eller en ulempe, kan fristes til å bruke det når det er til hjelp for å kmomme unna. Hvis man er i et annet land og parkerer ulovlig: "Nicht deutch sprechen." og slå opp de himmelblå...