Fordeler med å være syk

Fordeler med å være syk:

* hjelp mange steder - privat, arbeid, helse
* kortere arbeidstid
* god transport til/fra arbeid

----------

Hvorfor skal vi fokusere på problemer og mye som fungerer dårlig?

Jeg ønsker fokusere på øyeblikket, og det er ikke så ille.
Ja, det kunne vært bedre - og det kunne vært verre.
Men det er nå øyeblikket jeg har, og bare det at jeg er i stand til å oppleve det er flott.

Jeg får god hjelp, jeg har venner og familie som hjelper med innkjøp, jeg får hjemmehjelp til ukentlig renhold, jeg får fri transport til/fra lege/sykehus, jeg får god transportordning til/fra arbeid, jeg opplever mye tilrettelegging på arbeidsplassen.

La oss konsentrere oss om hva vi er fornøyd med, som dermed kan gi tips til andre om hvordan livet kan tilrettelegges.

Det er bestandig mye som kunne vært anderledes, men det er livet vi har i dag som skal leves, og ikke vil jeg bruke krefter til å irritere meg over alt som kunne vært bedre.
Jeg har begrensede krefter, og de kreftene vil jeg bruke til å leve - ikke til å klage.

Hverdagen har mange lyspunkter. Alt som skal til er at vi åpner øynene og ser de!

-------

I dag får jeg rullestol og satt opp støttehåndtak i leiligheten, slik at risikoen for å falle ikke er så stor.
Livet er ikke så ille

Livet er ikke ille, og Norge er et bedre land å være syk i enn de fleste. Jeg hørte om hvordan personer med Ms har de ti Georgia... Da er vi heldige.

Etter at jeg ble ufør - noe jeg slett ikke ønsket meg, så har jeg fått tid til å tenke grundig over mye og mangt jeg ikke hadde tid til før. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Jeg har også fått bedre tid til å skrive. Ikke bare sånn som her, men små essays og slikt for meg selv og i bloggen min.

Da mora mi ble syk, hadde jeg tid - og heldigvis krefter- til å hjelpe henne.

For to år siden kjøpte jeg meg en ny leilighet som det er lett å greie seg i om jeg skulle få flere fysiske problemer. Samtidig ligger den i et trivelig borettslag.

Når man kan gjøre noe med ting, er det greit å se på det som ikke er bra, synes jeg, men det man ikke kan gjøre noe med, kan en med hell vie mindre oppmerksomhet.

Fikk masse i stønad til husbygginga mi, det hadde jeg ikke fått visst jeg var frisk.

Jeg vil også fokusere på det som er bra. Når en blir syk og kanskje må slutte i jobben er det lett å få et dårlig selvbilde. Det er/var det for min del. Nå vil jeg snu den tankegangen og gi meg selv en klapp på skuldra. Ja, jeg måtte gå fra en jobb jeg var veldig glad i, men.... Uansett hva skjebnen/verden/Gud/ velger å teste meg med så knekkes ikke livslysten. Lysten til å se framover. Lysten til å utfordre meg selv på hva jeg klarer og kan få til. Når folk/familie hører om enkelte fremtidsplaner snur de seg og himler med øynene. Jeg kan formelig se at de tenker at jeg har et urealistisk syn på fremtiden og mine egne krefter og evner. Men det tror jeg ikke! Jeg vet at jeg kan og jeg skal jammen vise dem Bare vent å se! Da tenker jeg nok dere slutter å tenke at livet er over for meg, at det er synd på meg (gjerne sagt med en søøørgelig stemme) og at jeg må ha hjelp til alt. Det finnes fortsatt ting jeg kan få til, bare vent og se!

Ja, flott tankegang som er et viktig utgangspunkt.
Vi KAN alle NOE.
Og det vi ikke kan vi utfordre oss selv på: nytt kan læres også.
Noen begrensninger er naturlig for noen, men det er da sikkert masse annet å sette seg inn i/øve seg på.

Stå på folkens.
Lykke til med utvidet horisont.

Det dere beskriver ovenfor her er jo ikke fordeler ved å være syk. For det er ingen fordeler ved det. Mye av det som beskrives er, slik jeg ser det, fordeler ved å være syk i Norge.

Jeg ser det slik at hvis vi hadde vært friske - så hadde vi ikke hatt behov for det som beskrives. Vi hadde ikke engang tenkt på det. Altså er mange av disse tankene et resultat av at vi er syke.

Vi hadde heller ikke behøvd å bruke masse energi på å prøve å bevise noe som helst, eller holde fanen høyt hvor det står at "jada vi kan alle bidra med noe." Vi hadde hatt overskudd til å hjelpe vår syke mor - bare i kraft av det at vi var friske.

Tingen er at dette slipper en å tenke på når en er frisk - simpelthen fordi de tankene ikke dukker opp -

Når det er sagt så er jeg enig i at vi alle er verd en hel masse - men til tross for det så er vi syke.

Ønsker alle en positiv hverdag.

Åh Julestjerne! Der tok du ordene ut av munnen på meg gitt!

Vi har hatt en tråd tidligere (mulig det var inne på gamle Øisteins?) om hva som er positivt som følge av at vi har MS.
Gjentar noe jeg husker at jeg skrev der:

Fordi jeg har MS jobber jeg 50 % (fordelt på 3 ikke helt fulle dager pr uke) og er 50 % ufør (2 dager fri pr uke).
Dette kommer meg, gubben og barna mine tilgode: selv om jeg er på jobb slipper ungene å være for lenge alene hjemme, middag tidligere enn om jeg skulle jobbet hel dag. Dessuten er jeg tilstede 2 dager når ungene kommer hjem, de syns det er hyggelig og særlig minstejenta gir uttrykk for det også. (Da snuser de når de kommer inn døra: har mamma nybakte boller å servere idag? Og en ytters skjelden gang har faktisk mamma det...)
Uansett: fordi jeg har MS jobber jeg ikke så mye som jeg ellers ville ha gjort, og bruker dermed ikke opp all energien min der (kan godt hende at jeg hadde hatt mer energi da, men det vet man jo ikke).

Siden jeg må følge med på meg selv og hva jeg selv trenger har jeg i de siste årene blitt stadig mer vàr for andres situasjon og ser andres behov bedre. Vet jo ikke om dette hadde vært tilfelle om jeg ikke hadde hatt MS da, kanskje jeg hadde oversett og ikke forstått sånt da?

Dette var vel positive følger av sykdommen?

(sarasara: jeg har sendt deg en filosofisk pm)

Selvfølgelig er det positivt det å se andres problemer, men det er vel ikke fordi vi har MS.

Jeg for min del har ikke blitt så veldig mye mer "opptatt "av andre etter diagnosen. Kan til tider merke at jeg er blitt en smule mer "kynisk." Dette at folk "sutrer" for alt og ingenting får meg til å tenke "prøv en mnd med MS."

Ikke det at jeg har et elendig liv - nei tvert om det er helt A4, og inneholder ikke noen "rosa vyer" om at jeg er så "heldig" og ha MS slik at jeg kan gi av meg selv til andre, eller motta noe jeg har rett til.

Hører jo selv at jeg høres misfornøyd ut - men det er jeg ikke, jeg er helt alminnelig. Med det mener jeg at jeg ikke er så opptatt av disse tankene om å være så super tilstede i andres liv, og hele tiden sørge for at ALLE rundt meg har det greit.

Jeg minner om en annen tråd " syk i friske omgivelser, " der vi alle som en etterlyser litt mere av det å bli "sett,hørt og forstått." I den tråden er det ikke noen av oss som er så overbegeistret over å kunne gi " overskuddet" vårt til andre.

Det er ingen fordel å være kronisk syk.
Vi får en del rettigheter fordi vi er syke, det er sant. De rettighetene er selvsagt gode å ha og gjør livet enklere.
For meg blir det unaturlig å bruke ordet fordel i forbindelse med kronisk sykdom.

Med fare for å høres ut som en skikkelig sutrefant og lyseslukker; nei, jeg kan faktisk ikke komme på noen "fordeler" ved å ha MS. Kanskje jeg er istand til å føle litegrann mere empati, men det skulle jeg gladelig byttet bort med det å være frisk, og f.eks. kunne ta meg bedre av mine nærmeste, i stedet for at de må ta seg av meg. Jeg var tross alt ikke et fullstendig uempatisk, egoistisk monster før jeg ble syk heller...
Snakker vi derimot om "fordeler ved å ha blitt syk i Norge", ert det selvfølgelig uendelig mange ting å være takknemlig for. Jeg har akkurat fått en del husbankstøtte til ombygging av huset, så det blir tilrettelagt for rullestol, og på et plan. Så selvom drømmen om et "tårnhus" som jeg alltid har ønsket meg, (a la fyrtårn), har gått fløyten, får jeg et godt hjem, rullestol o.l. har jeg fått låne gjennom hjelpemiddelsentralen, så jada, der skal jeg ikke klage. Derfor er jeg jo uendelig glad for at Norge fører en politikk, som tar vare på "sånne som oss"

Er enig med dere alle tre.
Jeg skulle gjerne sluppet dette, men har faktisk ikke mulighet til å velge.
Alt er ikke svart-hvitt: selv i en negativ situasjon prøver jeg å se noe positivt ellers blir jeg sprø.
Klart at jeg også ønsker å bli sett og tatt hensyn til, men det hindrer meg likevel ikke i å gi noe til andre.
Selv jeg med min ms KAN nemlig bidra med noe.

Sitte i solveggen og lese en bok hele dagen, mens de andre er på jobb og vil ut i solen .

Er det en tilleggssykdom ved MS det at vi hele tiden må bevise at vi KAN noe. Det er jo i tilfelde veldig slitsomt, og energikrevende.

Skulle nesten tro det, Julestjerne...

Det har du helt rett i sarasara, godt å få nyansert dette litt.

Det kan vel være at jeg også har noe av dette "flink pike" syndromet - men jeg er ikke bevisst på det.
Jeg tenker det aldri, men det sniker seg vel på.

Likevel syntes jeg vi alle bør være oppmerksomme på det, slik at denne "tilleggsykdommen" ikke får så mye oppmerksomhet.

Hm. Enda en ting å tenke på.

Det vel også hende at ingen vil bli sett på som en "stakkar"?

Dessuten tror jeg at tankenes kraft er stor.
Ikke at en skal påberope seg mer energi eller overskudd enn man har.
Mer sånn at "du-blir-hva-du-tenker" på en måte.
Og da er det godt å ha en positiv innstilling.

Interessant tema.

Tilrettelagt arbeidsplass slik at jeg kan få være jobb så lenge så mulig.
Forståelse for at man ikke alltid er i topp humør
slipper unna masse husarbeid