Hvor er alle....

Ha ha LeD må bare trykke "liker" på den.

Er veldig enig. Nå er jo jeg ikke så mye her eller der, men må si jeg har tenkt det samme. FB blir jo litt som når du treffes i farten og "har du det bra" og alle svarer jo ja og så vi snakkes.
Samfunnet er desverre blitt mye som det.
Men en fordel med FB er når folk ikke svare på mail kan jeg sende en melding der om å lese mailen, og det gjør de

Hehe & hei Marianne!

Men nå er det jo flere grunner til at dét ikke vil, og kan, skje.
1. Jeg ER på FB mot alle odds.
2. Ingen mann i kjole får kaste sand på meg, selv etter min død.
3. Ønsker ingen begravelse. Det man ikke har bruk for lenger, kaster man. Kirker & dets innhold gir meg frysninger langt i sjela. Vik fra meg, svartemann!

Ja, det er mest "alltid tilgjengelig" men umulig å få tak i for en prat nå for tiden. Sånn liker vel folk å ha det da. De om det. Jeg vil ha ekte folk og deres udelte oppmerksomhet, samtaler med mening (og tull!) og tid for dybde, går ikke det, så får det bare være.
At så mange ga opp og forsvant fra f.eks MSN, kom som en stor overraskelse.
Og de som maste mest på at jeg bare måtte på FB, de... ser jeg ikke mye til der heller.
Har vel ikke tid. Selv om alle har den samme tid hver eneste dag.

Men resultatet er at jeg sliter kraftig med ensomhet nå. Det hadde jeg ikke trodd.
Men sånn er det. Kanskje blir det bedre, kanskje ikke. Den som har lever får se.

Jeg har gitt kroppen min til medisinsk forskning eg etter min død, så d blir nok ingen "vanlig" begravelse på meg heller.

Å.

Her må jeg kaste meg inn i cafeén med en oppfordring til alle som fortsatt ikke har skaffet seg et donorkort. Vær så snill, ta stilling til organdonasjon. Jeg bærer stolt kortet mitt i lommeboken og skulle ønske alle andre ville gjøre det samme.

Akkurat nå sitter det en 15 år gammel jente her ute som ikke vet hvor lenge hun får leve fordi hun trenger et nytt hjerte. Og det er mange som henne der ute.

Solsikke skrev:Å.

Her må jeg kaste meg inn i cafeén med en oppfordring til alle som fortsatt ikke har skaffet seg et donorkort. Vær så snill, ta stilling til organdonasjon. Jeg bærer stolt kortet mitt i lommeboken og skulle ønske alle andre ville gjøre det samme.

Akkurat nå sitter det en 15 år gammel jente her ute som ikke vet hvor lenge hun får leve fordi hun trenger et nytt hjerte. Og det er mange som henne der ute.

Vi som har MS... kan vi donere?

Hei sakari

Jeg ringte dem og spurte om nettopp det. Hvem vil ha den gamle syke skrotten min, osv. Hun jeg snakket med mente det gikk an. Dersom noen har hørt noe annet, så hører jeg gjerne om det.

På hjemmesiden deres står det følgende:

"Kan man bli donor om man har en sykdom og/eller bruker medisiner? Det er kun om man har eller har hatt kreft eller HIv/aids som utelukker organdonasjon. Medisinbruk og andre sykdommer skal man ikke behøve tenke på."

Ser ut at findland ikke tillater blod givning ...

http://www.veripalvelu.fi/www/1059

Jeg var blodgiver, men sluttet før jeg fikk diagnosen. Får ikke lov til å gi blod lenger nå.

Jeg fikk beskjed om at det var medisinene, ikke sykdommen, som utelukket meg som blodgiver. Kan vel kanskje påvirke donor-mulighetene også. Men alt som skal brukes blir "renset" så godt det går. Tømt for plasma osv. Men det som sitter i celleveggene kan de ikke gjøre noe med. Kanskje er mottakerens immnforsvar sterkt nok til å ta knekken på våre syke celler? Har jo lest om to personer som har brukt sine egne, rensede, celler til vellykket stamcelle transplantasjon.

Ensomhet er kanskje et resultat av nettsamfunn
Diskuterte bruk av FB og sosiale medier og opptatthet av at telefonen alltid blir først prioritert m.m, med ei venninne.
Hun fortalte et eksempel fra fest, der alle har telefonen forran seg og fingrer med den. Dagen etter så hun at ei på festen hadde lagt ut at "hun var på fest og det var så morsomt" (mens hun var tilstede på festen) hvorav mange av de som også var til stede svarte og bekreftet eller likte.
Det tekniske mediet gjør noe med oss i sosiale sammenhenger, vi blir ensomme i gruppa og tror alle har det så sosialt for de skriver jo om det
Syns det er skremmende utvikling. Er for sosialt kafetreff i stedetfor

Mye enig i det du skriver, Marianne.

Tror nok god, gammeldags ensomhet kan være en av bivirkningene av dagens overfladiske hastverksliv.

Folk er SÅ tilgjengelige, at de ikke engang ER der de er. Og faktisk knapt er tilgjengelige i det hele tatt.
Samme på konserter, forestillinger og annet, folk knipser bilder, filmer, twittrer & FB'er og alt annet enn å virkelig SE på det de er der for å se.
Det viktigste er visst å fortelle alt & alle om det på direkten, og egentlig ikke få med seg hele opplevelsen. De om det. Sosialt? Nah... de har glemt hvordan. Eller aldri lært.

Jeg var selv meget "sosial" nå nett i mange år, på flere steder. De stedene er nå borte uansett, folk forsvant, og FB er IKKE det samme, men der "er" alle. Mange uten å være der for annet enn "vi prates!", som sagt... men prates vi? Nah, det er omtrent null.

Ja til kaker!

Jeg kan godt stå for kakene dersom jeg får besøk!

hmmmm....

Hvor i all verden har du vært Sakari? Et sted hvor de selger "klister", eller et sted hvor noen "klistrer" tyggegummien under behandlingsbenken og stolene?

Gratulerer med dagen Trippel  

Mange takk! Det ble en god dag til tross for at jeg sovnet midt under svigermors telefonsamtale.  
Hun ringte tilbake og fikk da min mann på tråden. Hun lurte på om det hadde skjedd noe med meg ettersom det hadde blitt helt stille i den andre enden? Min mann gikk da inn til meg for å se, men der satt jeg med telefonrøret mot øret og sov.  Kan ikke annet enn å le. Hun hadde ringt for å gratulere meg med dagen, men jeg visste at det bare var innledningen. Og riktig nok, snart var vi over på alt som var galt med skrotten (hennes, ikke min) Jeg satt meg da godt til rette og ladet opp med et passende antall "ja", "uff" og "nei". Etter hvert må det ha blitt såpass monotont at jeg rett og slett sovnet! Jeg har bedt pent om unnskyldning etterpå og har fått tilgivelse.

Gratulere med vell overstått  
Måtte le jeg nå da  

Ja, vi lo godt vi også. Verre er det at jeg sovner på venterommet til legen. Sist jeg var der måtte hun komme ut og vekke meg. Det satt masse mennesker rundt meg, men jeg sov.

Her er jeg

Her er jeg

Og her er jeg, men det blir mest PM på FB nå for tiden.