En god og menneskelig nevrolog på Ullevål, finnes det?

Går det an å bytte lege eller sykehus?
Send gjerne mld.
På forhånd takk :-)

Det er fritt sykehusvalg i Norge. Du kan bytte så mye du vil.

... og Ullevål har vel ikek beste ordet på seg i forhold til kommunikaskjon og sånn... Bare be fastlegen din om å henvise deg til et annet sykehus du synbes det går bra å reise til. Det er kort vei fra Oslo til Drammen, veldig flinke nevrologer der.

Skal tro om jeg ikke skal teste Drammen jeg også. Hvordan er det med å få time der da? Er de overarbeidet og for få til å dekke behovene der også? Følger de opp med årlig kontroll? Jeg venter nå (ganske irritert) på timen jeg skulle ha hatt i april! Ringte og spurte om når jeg var satt opp, men fikk da bare beskjed om at de var kommet på etterskudd og ikke kunne love meg time før sommeren. Jeg vil prøve Fampyra og er nå ganske ivrig etter å komme igang. Etter en "syk" periode føler jeg nå sterkt behov for å komme meg "på beina" igjen. Ikke helt bokstavlig. Jeg kan gå noen hundre meter, men ikke på langt nær så bra som for et år siden. Jeg har ikke hatt schub (som jeg vet om), men har hatt andre plager som har gjort meg dårligere. Nå har jeg tilogmed bedt legen om å søke meg til Hakadal! Jeg vil egentlig ikke dit, men alt er bedre enn ingenting.

Sist søkte jeg i august og fikk time i november. Såpass må en vel regne med? Kanskje det tar lengre tid når en kommer utenfra. Mener å huske de somlet fælt da jeg bodde i Akershus, men nå bor jeg jo her. Få med epikrise fra der du gikk før, men det har vel du alt tenkt på, Trippel...

Vet du, Inger Johanne, jeg tviler på at noen av nevrologene på SØF kjenner meg godt nok til å skrive noen epikrise. Det virker som jeg må gjenta alt hver gang jeg er innom. Skremmende. Det står vel notater i journalen min, men jeg er slett ikke sikker på at nevrologen har skummet gjennom den før jeg kommer. Jeg hadde ny nevrolog ved hver konsultasjon helt til jeg slo i bordet og sa at slik ville jeg ikke ha det og dermed ble jeg sittende med den eneste som hadde null peiling på MS. Et år var hun til etterutdanning på psykiatriske og da fikk jeg en annen og helt super nevrolog, men hun flyttet selvfølgelig så fort hun fikk sjansen. Etter hva jeg har hørt er det bare de som ikke kommer videre eller som bare går og teller dagene til pensjonisttilværelsen overtar, som blir værende ved SØF. Nå er jeg sikkert slem og urettferdig, men etter den behandlingen jeg har fått der nede og dømme, kan det virke slik. De "gode" nevrologene tar imot pasienter privat på ettermiddagen for å redusere ventelistene. Etter en stund er de så overarbeidet og utslitte at de gir opp og finner seg et annet sted, eller begynner for seg selv.

Da synes jeg du skal bytte sykehus. Og det at de ikke leser i journalen opplevde jeg mange ganger i høst, ikke nevrologen min, men andre leger på sykehuset. Skal ikke trette dere med de detaljene her bortsett fra at jeg måtte gå på 4 antibiotikakurer fordi de ikke hørte etter hvor byllen satt, men det må man vite: Er det viktige ting, så nevn dem, og si gjerne "hørte du hva jeg sa nå?", for de hører jo som sagt ikke etter , heller.

(Dette at de ikke hører etter hva du sier, er så rart og for mange utrolig at de som ikke kjenner meg, tror den som sier dette er spik spenna eller noe, men jeg er en veldig rolig og sakelig person, sykepleier og har jobbet på akuttavdeling i flere år, grunnfag i sykepleievitenskap. Dette var referansene. )

Lykke til Trippel, og DA må du besøke meg, for jeg bor rett ved sykehuset.

Jeg får se hvilket svar jeg får ang. Fampyra på SØF. Jeg har også, som jeg nevnte, søkt om opphold på Hakadal. Der vet jeg de driver med utprøving av Fampyra for den som ønsker det. Der er jo nevrologene spesielt interresserte i MS, så jeg vil tro det er lettere å komme gjennom nåløyet der. Sist jeg var hos nevrologen satt hun EDSS til 4, men da jeg var hos fastlegen nå i juni satt han den til 5,5. Begge stemmer, men viser bare den negative utviklingen jeg har hatt i vinter. Heldigvis skyldes det ikke MS, så jeg mener dette kan jobbes opp igjen og jeg er fast bestemt på å gjøre min del for å komme tilbake til 3,5-4 om jeg så knekker ryggen under veis.

Besøke deg kan jeg vel gjøre selv om jeg ikke skal på sykehuset. Men slik det er jusst ny er det ingen som får besøk av Torunn. Familien på min mors side skal ha stort slektsstevne på Vega (ei øy utenfor Brønnøysund), som min mor kommer fra. Men jeg har meldt forfall. Det er ennå lenge til, men jeg orker ikke engang tanken på å reise dit, med alt hva det ville innebære. Jeg har ikke vært der på 40 år (det har sine årsaker) og det ville vært mange jeg skulle ha pratet med og hilst på. Min tante vil at jeg skal bo hos henne (blir sliten bare av tanken), men hun har null forståelse for MS. "Du ser jo ikke sjuk ut, så dette må du vel klare" er et typisk uttrykk fra henne. Vel for tiden ser jeg nok sjuk ut, så nå hadde jeg nok fått større forståelse, men jeg orker ikke tanken. Jeg vet at min mor hadde blitt veldig skuffet dersom hun hadde levd. Men nå gjør hun ikke det, så da behøver jeg ikke ta slike hensyn. Det hadde vært koselig med en prat IRL, men jeg vil ikke love noe. Håper bare været blir litt mere stabilt og varmt, for da har jeg det bedre også. Vi snakkes Inger Johanne.