Hvordan takle stress?

Hei,

Siden jeg fikk diagnosen MS i mars, har jeg brukt mye energi på å tenke på sykdommen og bekymre meg for fremtiden, dette til tross for at jeg har vært 'helt frisk'. Selv om MSen er rolig, tar ikke tankene fri fra sykdommen.

Siden sist har jeg begynt på det fjerde året på utdanningen min. Nest siste år på et relativt tungt studie, betyr mye arbeid, som i mitt tilfelle igjen fører til stress. Det virker som det er enighet rundt omkring på forumet om at stress er ugunstig for oss med MS, og jeg føler det på kroppen, ettersom restsymptomet er tilstede nesten hver dag. Jeg tror at jeg innerst inne går og venter på at noe 'stort' skal skje, at det kommer et kjempeattakk. Denne tankegangen gjør meg desto mer stresset og redd.

Kanskje det er noen som kjenner seg igjen?

Det jeg til syvende og sist lurer på denne gangen, er om det er noen som har noen gode råd om hvordan man bedre kan takle stress og alle MS-tankene?

God søndag!

Jeg skjønner deg så godt hildepilde. Jeg var selv midt i min utdannelse da jeg fikk diagnosen MS. Jeg ble engstelig og redd tiltross for at jeg følte meg i fin form. Hele dagen gikk med til å prøve og ikke engste meg - det ble det stress av, du og du. Kom inn i en vond sirkel her jeg. Gikk som deg og ventet på det helt STORE, men det kom ikke. Etterhvert som jeg ble bedre kjent med min egen sykdom, og ikke minst restsymptomer som kom og gikk, så slappet jeg bedre av.

I dag ca 6,5 år etter diagnose slapper jeg enda mere av. For meg har det vært en lang prossess der jeg har blitt veldig selektiv i forhold til hva jeg vil bruke min energi og mine krefter på. Da det gikk opp for meg at jeg kunne velge noe, og velge bort noe annet ble mitt liv mindre stressende. Jeg har nå valg og ta en Mastergrad, og den tar jeg over tid ved siden av jobb.

Det beste rådet jeg kan gi deg er:
Skynd deg langsomt.
Sett av god tid til det du skal gjøre, fks handle hente unger osv.......
Gjør alt du skal/må gjøre i et senere tempo enn det du vanligvis gjør.
Start på morgenen med å PUSSE TENNENE SAAAAAKTE.

Dette høres kanskje rart ut, men har du tenkt over hvor energisk du pusser tennene? Her starter stresset
Jeg begynte å gjøre de tingene jeg må gjøre mer sakte, og det hjalp meg. For å få dette til kuttet jeg ut en del ting i livet som ikke hadde noen betydning for meg.

Lykke til med studier og med å senke stresset, og ikke minst med tannpussen.

Jeg skjønner akkurat hva du mener Hildepilde. Fikk diagnosen i Juni selv.
Og prøver selv å finne ut av hva jeg burde gjøre og ikke gjøre. Fra mitt første attakk og til nå, har jeg ikke hatt 1 dag uten å følte sykdommen på meg.
Har ikke blitt ferdig med ett attakk før et nytt et har kommet.
Og det med stress kan jeg skrive under på at gjør ting verre.
Til tider "glemmer" jeg at jeg har en diagnose, og i sommer ble hunden min alvorlig syk. Og siden hun er min lille baby (på 50kg) så glemmer man seg selv litt og setter heller det/de man bryr seg om foran seg. Når ting begynte å roe seg ned med henne, slappet jeg mer av og BANG så kom det et attakk. Og jeg mista blansen helt og måtte ha hjelp til å gå. Heldigvis gikk det verste over ganske kjapt.
Og stresse ned er ikke lett. Jeg tror at jeg ble født stressa. Og når jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om å ta det med ro. Men det store spørsmålet er hvordan.. Man blir jo stressa bare av å prøve å la være å stresse. Men jeg tror at det kommer ann på hvordan man stresser og hva man stresser med, for å si det sånn.
Kanskje som Julestjerne sa; Gjøre det hverdagslige tingene saaaakte så kanskje man har mer kapasitet til å takle uforutsigbar stress, kanskje litt bedre?

Hvis du finner en "oppskrift" så vil jeg gjerne høre om det. Men i første omgang skal jeg forsøke det som Julestjerne sa.

Jeg hadde 6 mndr igjen av utdannelsen da jeg fikk mitt, hittil, hardeste schub. Jeg vet at jeg hadde stresset enormt før jul. Flere tunge oppgaver skulle være ferdige og jeg stinker når det gjelder gruppearbeid. Synes ikke de andre jobbet effektivt nok og resultatet ble at jeg skrev hele oppgaven selv. Vi sto, men jeg er sikker på at karakteren hadde blitt høyere hadde jeg bare hatt tid til å vente på de andre. Da så juleferien endelig kom var jeg både fysisk og psykisk utslitt. Husker jeg var på min datters skoleavslutning da jeg merket at det gikk "strøm" nedover ryggraden når jeg bøyde hodet. Slo det bort med at jeg sikkert bare var sliten i skuldrene etter mange timer ved tastaturet. For å gjøre en lang historie kort, innen skolen skulle starte opp igjen i januar var jeg fullstendig nummen fra under armene til fotsålene. (Jeg hadde ikke fått MS-diagnosen enda på det tidspunktet og det skulle gå enda 12 år før jeg fikk den.)

Det jeg lærte av denne episoden var selvfølgelig at en ikke skal påta seg for mye og at det er helt i orden å be om hjelp når det trengs. Du kan sikkert få forlenget studietid dersom skolen er klar over din diagnose. Kanskje kunne det lette litt på trykket? Jeg vet at du sikkert er ivrig ettr å bli ferdig og at du gjerne vil uteksamineres sammen med din klasse, men hva teller mest? Ferdig utdannet og "frisk" eller uteksaminert på normert studietid og "vrak"?

Det jeg prøvde å peke på i forhold til stressmestring var å bevisstgjøre seg selv på hvordan man gjør ting. Det er her tannpussen kommer inn. Ved å være bevisst på hvordan vi utfører de hverdagslige tingene - og gjøre dem i et roligere tempo, kan motvirke stress. Hvor mye tjener vi på å være veldig raske i alt vi gjør i løpet av dagen? Høyden 10 - 15 min tipper jeg.

Har gått på en stressmmell flere ganger og øver meg på å ikke stresse.
Noe stress kan vi ikke unngå, som psykisk stress, når det skjer ting vi ikke har kontroll over med andre rundt oss.

Men har erfart at å være i nuet og ikke tenke på alt jeg skulle ha gjort, må gjøre, hjelper, men det er vanskelig
Velge bort en del ting som er unødvendig å gjøre.
Velge bort "venner" som bare suger energi.

Yoga hjelper å roe ned kroppen (Både pust som øker fokus på avslapping og gode øvelser for muskler og ledd og fatiguen). Deilig å "trene" i levende lys, til avslappende musikk med øynene igjen.

Meditasjon hjelper å roe, eller om du har en rolig plass du kan sitte for deg selv og la tankene kretse om ingenting, eller lytte til musikk.
Avspenningsmusikk i et rolig rom, med stearinlys og ikke noen som maser

Det er kjempevanskelig å få til om du er lik meg, men det går med trening. Legg inn i avtaleboka: AVSLAPPING FOR MEG SELV

Setter stor pris på respons; forståelse og råd. Tusen takk!