Hybelkaniner

Håper dere alle får en fin påske og at solen skinner til tross for hva værmeldingsdama sier. Det var mitt bidrag.

Hei fålkens. Detta er Tjodleif, hybelkannin hos Inger Johanne.

Gustulf dro åpp tråden åsså gikk'n å la seg. Sa han og guttungen ( Smululf) sku på påsketur uti oppgangen å blei borte ei stønn. Å'n Fjodolf sku ut på veranda'n åsså sole seg. Så jæ passer huse.

Forhålla for hybelkanniner er ujamne her i huset. Hu bruker den tråløse "maxi-ministøvsuger'n" nåkkså ofte, så det bli'kke så mye mat tel vårsj. Men så får a for sæ atte hu ska ta ett rom skikkeli om gangen. Sånn atte alle dem tinga hu pleier åsså setta bak stolen i hjørnet eller bæra ut i bua tell atte gjesta har gått igjenn kan finna en plass å hålle tell på. Det derre me å fløtte, er schwære greier å de dukker åpp mye rare ting.

Men grunna dem rådendes omstendighetene, er stua full av mat for sånne som våsj. Planen hennes var visst blank parkett å påskekyllinger åver alt fra i fårmiddag, men så blei lissåm prosjektet litteranne fårsinka. I natt såv a for lenge, men så var planen atte jæ å'n Fjodolf å'n Gustulf sku skrive litt her så atte hun fikk tatt fram kyllinga å den gule løper'n med påskemottiv på.

Men her sitter det asså en oppskremt Tjodolf helt aleine og IJ må hjælpe mæ litteranne, å når skall a kåmma sæ ner etter kyllinga sine tru. Jæ trur vi må gjørra detta kårt, så hu ikke blir så stressa atte a bynner å støvsuge i stua. Da er løpe lissåm kjørt får ei triveli påske. Men vi snakkes, fålkens.

Fjodolf her. Beklager så veldi fålkens, men atte jæ såvna i sola, så nå ær jæ så solbrent atte jæ må gå å legga mæ. Gustulf å guttongen sendte vårsj sms om atte det er nyvaska å grønnsåpe utti åppgangen, intet blivende sted selv for den mest nøysåmme hybelkannin. Så dem er nåkk snart tellbakers. Men åm dem skriver no hær, tør jække låva.

Fårresten erre sekkert non såm lurer på åffer Inger Johanne driver å skriver på denna tullete hybelkannintrå'n i stelle får atte å kåmma med non trøstens ord og noen praktiske råd eller alt det derre hu var så ivrig me. Da må vi bare si atte det veit ikke vi heller. Men hu får åpp endorfina sine ta det. Det er lissåm leiken hennes, detta. Å folk må leike å le, får atte det er bra for MS-en. ... Hm... eller atte dårli for MSen å bra for dere, blir'e vell.

Nå må jeg finna mæ litt HalloVera å gå å legge mæ.

(Kåmm'a Vera. Lalle!)