Re: Veeeldig lettrørt

sarasara Lør 29 Jan 2011 - 17:42

Vi er alle så forskjellige, så der noen gråter, ler andre. Det høres rart ut for meg å si at det er neurologisk betinget om en gråter eller ei. Noen gråter lettere enn andre enten man har MS eller ikke.

Selv bestemte jeg meg for å slutte å gråte i 1984. Det hjalp jo ikke noe likevel, det ble bare veldig slitsomt og øynene hovnet og nesa ble tett. Veldig upraktisk.

Etter at jeg fikk diagnosen i 1996 har jeg vært på vei til å gråte fire ganger, men holdt igjen. Det er beinhardt å få diagnosen og det er beinhardt å leve med MS, men for meg blir det verre hvis jeg gråter eller lar andre fortelle meg om alt jeg har mistet.

Det er klart at man gråter hvis man blir alvorlig syk. De aller fleste gjør nok det. Da jeg fikk diagnosen holdt jeg meg til vi var utenfor sykehuset og så brølte jeg med et brøl som om det kom fra jordens indre og etter det var det tre dager i en slags sjokk og så var det å lese alt jeg kunne komme over om MS.

Men til alle dere som gråter lettere etter å ha fått MS, så er det ikke så rart, for vi lever nærmere "slutten" eller blir i hvert fall oftere minnet på at det finnes en slutt.

Inger Johanne Lør 29 Jan 2011 - 23:30

Nå må jeg visst presisere igjen at mye av det vi skriver om her, handler om annet enn tristhet, det handler om at tårene lettere aktiveres, og det ER NOE ANNET. Og det høres sikkert rart ut for dem som ikke har det, akkurat som mye annet nevrologisk. ( Jeg opplever jo at folk ikke tror på at jeg har en helt sprø retningssans pga MS)

Og samtidig er det selvfølgelig en del som gråter fordi ting har blitt tristere eller som holder tilbake gråt osv

Det er ikke sånn at nevrologene sier at gråten til folk med feks MS ikke skal tas alvorlig fordi det bare er et feilprogrammert utslipp. Kjenner man seg trist, så gjør man det. Men gråter man av korslaget, så er det vel heller sjelden det kommer av at man tenker at det kunne jeg ha vært med på hadde det ikke vært for den dømrade MS-en. For eksempel.

sarasara Søn 30 Jan 2011 - 18:00

Vil det si at man gråter uten at man føler seg trist?

Det var jo mye snakk om å være mer lettrørt, og er man det, så er det vel ganske almindelige følelser?

Nanna Søn 30 Jan 2011 - 19:20

Dette er bare min private teori altså, men jeg føler, i hvert fall for min egen del, at min tilværelse består av å ta meg sammen, mobilisere styrke, ta meg sammen enda litt mere, så følelsene bikker litt lett over, uten at jeg føler meg "ustabil" på noen måte. Jeg har på en måte nådd en slags tålegrense for hvor mye jeg kan ta, eller jeg tror jeg har, ha ha, for der kom det jammen enda mere... Men jeg kan ha så sterke "gode" følelser, at jeg nesten blir knust... Og noen ganger må jeg gråte en skvett og gitt...

Inger Johanne Man 31 Jan 2011 - 0:41

Til sarasara: Det er mulig at ordet lettrørt brukes forskjellig og ikke alltid betyr det jeg snakker om, nemlig at tårene renner uten at en er lei seg. Når man gråter av yndige små barn i Luciatog, så er det jo ikke nødvendigvis fordi man savner egne barn, tenker at disse skal også dø en gang eller annet trist. Sånn er det jeg mener med rørt.

Sponsored content