Fra sommer til høst

Enda en sommer lakker mot slutten.
Har evaluert hvordan den har vært og hva jeg sitter igjen med av minner.
Det er jo litt av hvert som tankene dveler ved, bl.a en del naturopplevelser og at dette var sommeren da jeg (endelig) lærte meg å bruke rokkering.

Nå er en ny årstid i gryning og jeg smiler ved tanken.
Jeg ser fram til kald-klare dager, rakfisk og at jeg skal slippe å barbere leggene.

Hva tenker du om sommeren som har vært?
Og hva ser du fram til i høsten?

Jeg elsker høsten med klare dager og passelig kalde netter. Jeg gleder meg til å spise hummer som mannen min har fisket, og til å tenne mange stearinlys. Jeg nyter å være passe kald - og ikke minst tørr på kroppen.

Det jeg liker best med sommeren er svømming - noe jeg gjør stort sett hver dag. Ellers syntes jeg sommeren er oppskrytt. Alle skal ha det så utrolig gøy, og i tillegg like alle besøk, venner og nye folk. Det er da ikke SÅ gøy HEEEEELE tiden? Nei, her tror jeg mange med meg tar på "glasuren" og smiler pent slik at ingen skal skjønne at vi til tider ikke smiler, men flekker tenner.

Nei, det følger en egen ro med høsten - som jeg liker svært godt.

Ro? Om Høsten? Du har nok aldri vært klasseforstander for 10. klasse. Nei, gi meg St. Hans any day.

Huff nei, det tenkte jeg ikke på Har en datter som er klasseforstander for en 10nde klasse - har hørt litt om hvordan det er.

Men dere behøver vel ikke barbere leggene dere heller? Det er jo en ting mindre å tenke på.

Sommeren er den travleste tiden der jeg jobber. Jeg synes det er herlig å kommer i "normalt" gjenge igjen, og ser frem til at ting skal roe seg litt. Jeg har alltid sett på høsten som en ny start, en ny sjanse til å starte med blanke ark. Samtidig elsker jeg varme.. Varmt vær er fantastisk, men det har det jo ikke vært noe særlig av i sommer uansett. Jeg liker på en måte høst og vinter også, men det jeg liker best er de varme tingene ved disse årstidene. Nemlig gode varme myke klær, ulltøfler, luer, skjerf og votter. Peis, stearinlys, varme supper og masse kos

Det har vært en vanskelig sommer med mye tanker og mange omstillinger. Jeg fikk MS-diagnosen i vår, så det har absolutt vært et stort fokus denne sommeren. Jeg håper nå at jeg kan fortsette livet mitt så normalt som mulig, med minst mulig fokus på diagnose og symptomer. Jeg håper at sykdommen roer seg slik at den ikke tar oppmerksomheten min hele tiden.

Syns også at det er godt å få ungene igang på skolen igjen, også jeg da. Sommerferien blir altfor lang til at de greier å fylle den med noe fornuftig. Kjedelige slenge-dager gir fort grobunn for dårlig humør. Og normal døgnrytme for arvingene har klart sine fordeler, spesielt for de som skal omgås dem...

Glad for skole selv om det betyr at mor må trå til med hjelp til lekser, høring av gloser, smøring av nister og masing om gymtøy...

Høsten er en absolutt fin årstid bedre en sommeren, men dessverre så er den før vinteren, måtte ikke denne vinteren bli så kald som den forrige.

Lang høst er jeg glad i, gjerne en tørr og relativt varm en, med mindre det er tegn på at planeten vår er blitt sykere. Opp til nylig ( og jeg er 57) fikk jeg "får lyst til å begynne på skolen"-følelesen hver høst. Det er friskt og godt vær, ikke tyngende tungt varmt og ikke glatt, vått og med peset med å få snøen måkt.

Min sommer har vært nokså OK hva været angår. Litt for våt, men uten den ubehagelige varmen. Livet har stort sett gått i hundre, og så hadde jeg et par uker da jeg bare lå på hagebenken på terassen og leste, og det var kjempegodt.

I vår familie har det skjedd så mye dritt at vi kaller tida fra desember til ut på sommeren for "Fimbulvinteren", men nå kan det bli høsten da alt ordner seg. Min datter som har vært plaget i ca 15 år med ME har nå krefter til å studere for halv fart, svigersønnen kom inn på studiet sitt og det ene etter det andre ser ut til å ordne seg litt. Og da får "ho mor" ( jeg) det bedre også. Jeg kjøpte en Lottokupong også jeg, da.