Fysisk aktivitet, trening på egen hånd.

Jeg må si jeg er imponert - så flinke dere er. Jeg har så dårlig kondis at det ikke likner på noe.

Jeg har også lyst til å bli med på dette, men er redd det blir for mye. Er det bare en unskyldning, eller hva tror dere.

Jeg tar deler av en master nå i tillegg til 50 - 60 % stilling. Jeg har barn, mann, hest og hund.
Disse prioteres som regel i denne rekkefølge. Barn,jobb,hest,skole,mann og hund. Ikke det at jeg gjør alt med verken dyr eller barn, men det blir en del med hesten.

Hvis noen av dere syntes min mann kom langt bak i køen, ja så opplever nok han det også slik - bare tenk dere å komme etter en hest. hvordan føles det mon tro? Det går greit, vi har snakket om dette, og noen ganger prioriterer jeg på en annen måte, men nok om det.

Spørsmålet er om jeg tør/bør ta meg tid til å trimme i tillegg til dette. Selv om jeg skjønner at jeg hadde hatt veldig godt av det så kommer det jo oppå det andre.

Hvor tidkrevende er dette da dere?

Men mosjonerer du ikke litt om du rir på hesten, eller løper etter ungene?
Trøst mannen med at hunden kommer aller sist. Har du prøvd å tråkke på treningssykkel mens du leser fag?

Teoretisk sett vet jeg at du vil sikkert orke mer om du mosjonerer litt. Det gjelder meg også. Åh, kan vi ikke dra hverandre litt?

Inger Johanne : finn " ny bruker " på siden www.mosjon.com . Skriv inn det de ønsker (navn etc) , velg brukernavn og passord.
Så er du klar. Det var lettere å registrere seg der enn her på forumet.

Ang skrittteller - prøvde min et par ganger, men den teller helt ute av kontroll Jeg gikk inn på kart på guleider.no, fant området/veien jeg ville gå og så målte jeg opp ca med linjal direkte på skjermen. Nederst på venstre side i kartet står målestokken.

Og siden det er mosjon.com som forteller meg hvor LENGE jeg skal gå, ser jeg bare på kartet etterpå hvor langt jeg kom på denne tiden, og regner ut kilometer.

Denne ukens program er 1 dag med 30 minutters tur - 1 dag med 35 minutters tur - og så 1 dag i helgen med 1 times tur i frisk luft. Farten tilpasset føre og humør. Alltid 5 minutters uttøyning etter tur.

Julestjerne : Denne ukens program tar 2 t og 5 minutter. Vet ikke hvor langt neste ukes program er - men kan ikke tenke meg at de øker med så mye ad gangen ; dette er tross alt et treningsprogram for "potetmosklatter som har satt seg fast i sofaen".

Men jeg synes vi godt kan backe hverandre opp - vet jeg trenger mye støtte selv i denne startfasen (og sikkert senere).Samtidig vet jeg at det er ekstremt viktig for meg å gjøre dette.

Idag har jeg gjort unna trimdag 2 = 35 minutters gange og 2,2 kilometer. Glemte å tøye ut ettrpå, så sikkert litt stiv i morra.
Flink jente

Tror også at man får gjort mer (og lærer bedre for dem som går på skole) hvis man er i fysisk aktivitet også.
Dessuten har aktivitet tendens til å gi bedre søvn.
Syns dere er flinke, gå på!

Ang skritt-teller:
Dette ga meg god motivasjon til å komme igang med trening (for noen år siden).
Man legger inn skrittlengden og så teller den i vei og regner ut distansen (NB:som regel går man med lengre skritt ute på tur enn når man tusler inne, så hvis den brukes til begge deler blir ikke avstanden riktig).
Det finnes mange typer tellere, noen registrerer fra første skritt mens andre venter til etter et visst antall (hatt begge deler, den ene telte fra 8. skritt).

Jeg er av den oppfatning at alle kan.
Selv min gamle mor på over 80 legger fra seg stokken og støtter seg til kjøkkenbenken for å gjøre noen sleng med beina.
Og armene tar hun sittende.
Tro meg: kan hun, gamle kroken, ja da skulle jeg likt å se den som ikke kan gjøre noe.

Gjentar meg selv: Poenget må være å finne den formen for aktivitet og på det nivået som passer en selv.
Om beina er dårlige kan likevel armene få noen fysiske utfordringer.
Om den ene siden er lammet behøver ikke den andre siden av kroppen å bli "slappesen".

Med all respekt for at noen virkelig ikke greier å få til så mye: Jeg minner om hva jeg har sagt før, at jeg var en periode for forsiktig. Og sist jeg var i dårlig form, gikk jeg fra 3 minutter nesten uten belastning på treningssykkel til 20 minutter etter hvert, ( det ok noen uker det) og ble etter det mye mindre sliten når jeg gjorde noe. Plutselig nesten føy jeg opp trappene. Dvs, det føltes jo bare sånn, da....

Det er slitsomt med dårlig kondis også, så det gjelder å finne balansen.

Idag er siste sjanse for meg denne uken til å fullføre "programmet" fra www.mosjon.com
Jeg har igjen 1 time i frisk luft og tilsammen 1,8 kilometer for å nå ukens mål. Jeg vil så gjerne !
Det er bare det at denne uken ikke har blitt helt som planlagt. Har slitt med å sovne inn på kvelden og ergo fått altfor lite søvn, som igjen gjør meg veldig,veldig sliten. Etter turen min på torsdag ble jeg utrolig dårlig.Rett ut og der har jeg ligget siden.
Tok en Imovane igår kveld, men brukte fremdeles lang tid på å sovne inn - men fikk ihvertfall ca 8 timer.

Jeg har bestemt meg for å trosse ms´n for å komme i bedre fysisk form og få opp kondisen. Ok, blir jeg klein, så blir jeg klein. Ender jo opp i samme sofa uansett, og om jeg blir litt sliten eller veldig sliten - ja, det får stå seg.
Så jeg skal ut i frisk luft og tusle de 1,8 kilometerene som står igjen.Jeg sliter så mye mentalt med at jeg føler meg både "ubrukelig,bortkasta og ferdig" - at det å nå ukens mål er viktig for meg. Må se at jeg klarer noe.

Og imens er det utrolig mye smuler og snafs på gulvet - klesvask som ikke er bretta - og badet burde fått seg en omgang med kluten. Sambo får trå til med det idag, tenker jeg

Jeg har hatt barnebarn og vond skulder i dag, men i morgen får jeg en ypperlig sjanse til å ta søndagsturen og blåser i om den er en dag for seint.

Hvilke diagnoser moren min har i tillegg til å være en godt voksen dame er irrelevant!
Kunnskapen min er det ingenting i veien med, det er ikke mange som ikke kan gjøre noe fysisk.
En kompis som er 80% lam fra halsen og ned er bare et godt eksmpel på nettopp det.
Men det må altså skje tilpasset eget nivå, ferdigheter og muligheter.

Ikke at jeg beskylder noen her for dette, men jeg kjenner også flere som bruker diagnoser (og atpåtil ønske om diagnoser) som unnskyldning for ikke å trene, selv om de absolutt hadde hatt ekstra godt av det nettopp med tanke på diagnosene de har.

Ja, så viste det seg at trimopplegget på www.mosjon.com ble for tøft - ihvertfall foreløpig. Det å gå 2 eller 3 kilometer 3 ganger i uken gjorde at jeg lå som en klut hele uka.

Men har ei gitt opp

Har funnet ut at ca 600-800 meter pr dag er en bedre løsning - så da gjør jeg det istedenfor, og det blir jo ihvertfall ca 5 kilometer i uken. Sier meg fornøyd med det - og så får jeg ta med meg gleden av å orke det uten å bli helt slått ut !

Registrerer antall kilometer på mosjon.com alikevel - for jeg synes det er gøy med den grafen som viser at jeg faktisk gjør noe

Må bare reklamere enda en gang for romaskinen min. Nå har sykdommen min nådd nye høyder, og jeg er så og si ikke i stand til å gå mere. Bruker rullestolen oftere og oftere. Så gå/jogge-turer er selvfølgelig helt utelukket, (men dypt savnet....). Men romaskinen får en ti-minutters økt ca. 5 ganger i uka, da får jeg trent hele kroppen likevel, føler meg passe veltrent, til tross for situasjonen min og klarer å døyve sorgen over all den fysiske utfoldelsen, som er uaktuell for meg. Og så tenker jeg, at det er liksom ikke nødvendig å plusse på med andre livsstilssykdommer i tillegg til MS, hvis jeg kan unngå det. Og hvis den medisinske forskningen en dag kommer opp med et mirakel som jeg kan bruke, skal jeg være FIT FOR FIGHT!

Jeg tror det er best å lage sitt eget opplegg.
Men selv har jeg falt av mageøvelsene. Et problem er at de ikke kan gjøres hvor som helst, f. eks. ikke på Expressbussen.

Men jeg får oftest til å "sykle" 20 minutter før frokost. Hopper av sykkelen og lager te, men da hopper jeg litt opp og ned sånn at pulsen ikke skal gå ned, og så er det opp og sykle igjen.

Skal gå mer tur, men det har vært så innmari kaldt.

Bare ikke hopp opp-og-ned med te-koppen i hånden: vi skal ikke ha noen brannskader her.

TYPISK. Nå hadde jeg lagt dørstokkmila bak meg og var fit for fight. Skrittelleren var ny og fint og bare hoppet av iver etter å telle innsatsen. AU! Legen siser jeg har en betennelse i en slimpose ved hofta ( trokanterbursitt), fått kortisonsprøyte og må ta det veldig rolig ei uke.

Men jeg kommer sterkt tilbake.

Så dumt med hofta di da Inger Johanne, nå som du var så godt i gang. Jeg for min del syntes det er flott at dere får til å trimme, jeg henger fremdeles langt etter.

Satser på litt mere pågangsmot på trimsiden når det blir mindre sne, og ikke så glatt.

Og der dukket en annen fordel med romaskinen opp; ikke bare kan jeg få trent hele kroppen, selvom aksjonsradiusen er kraftig snevret inn p.g.a. sykdommen, snø og is er også helt uten betydning.

Sitter du ikke nesten helt på golvet i romaskina di Nanna, hvordan kommer du deg da opp igjen på egenhånd, det hadde jeg hatt problemer med i vertfall

Jo, blir sittende litt nærme gulvet, kunne sikkert komme meg opp på en mere elegant måte...
Kanskje jeg skal skru fast noen "gripehåndtak" i veggen..??..

Dette står på MS forbundet sin forside i dag.

En studie viser at tung styrketrening bedrer nervesignalene. Dette er godt nytt for MS-pasienter, sier Marius Steiro Fimland.

http://www.ms.no/

Denne forskngen har vi skrevet om under forskning. Vi lagde også en tråd om fysioterapi HER, men den har ikke blitt brukt. Når Trippel kommer hjem fra ferien sin, skal vi systematisere litt.

Men det er fint om denne tråden mest handler om det vi gjør på egen hånd. Det er også en viktig ting.

Flott med muligheter (f.eks romaskin) når kulde, snø og is skaper hindringer og begrenser mulighet til aktivitet.
Fortsett å bruke de alternativene som passer for deg selv.

Selv utnytter jeg snø og fantastiske snøforhold alt jeg kan og tar en skitur bare anledningen er der.
Snilt av Lier kommune å kjøre opp løyper der folk bor nå, så det er bare å bære skiene bort og tusle avgårde.
Så til alle som har mulighet: let fram plankene og ta dere en tur.
Men kle dere godt.
I går hadde jeg (med ull innerst) 3 lag utenpå hverandre på beina og 4 lag på overkroppen.
Gnistrende vintersol ga en fin naturopplevelse underveis.

Gå-stavene mine får hvile til det er bart på bakken igjen.

Jeg er ganske stolt av meg selv om dagen Selv om jeg ikke følger selve trimprogrammet til www.mosjon.com , er jeg ute å går hver dag nå. Det ble litt for tøft program å følge, så jeg bestemte meg for å heller gå litt hver dag. Siste uken har jeg klart 1 kilometer pr dag uten å bli dødsliten og klein. Registrerer det inn på mosjon.com - for jeg liker så godt å se på grafen at den går i stigende retning, det har liksom blitt litt "premie" etter turen at jeg kan registrere det. Neste uke skal jeg fremdeles gå hver dag, men tenkte at jeg skulle øke til 1,2 km. Deilig å være litt ute også.

Fantastisk!
Jeg har også startet opp med mine treningsaktiviteter igjen , har vært ute av trening en stund nå. Etter noen år med MS nå har jeg funnet ut at det er sånn det blir. Trener bra i perioder, og så er det perioder hvor jeg må ta det mer med ro. Jeg har lært meg til å kjenne etter bedre hva kroppen orker og har behov for. Jeg har også blitt motivert av forskningen som sier at trening er bra for de fleste med MS(merk at jeg ikke sier alle).