Trist tråd ( / Det-går-bedre-tråd.)

Seint i adventstida skjedde flere fæle,triste og bekymringsfulle ting for mine nærmeste og for meg også. Det er ikke alt som er interessant for eller passer å prate om i detalj på nettet. Men siden folk her inne på et vis er en vennegjeng, har jeg etter hvert funnet ut at jeg skulle fortelle at jeg sitter i et hus jeg ikke har orket å julepynte skikkelig og er full av sjokk og sorg og dessuten av bekymring .

Jeg er samtidig så full av glede over hvor mye varme og hjelp som har blitt meg og mine til del når ting virkelig blir trist og tungt.

Så der er jeg om dagen, folkens.

Da vil jeg sende deg en god varm juleklem og si at du gjerne må komme på julebesøk til meg. Jeg har hatt noen slike juler jeg også. Mistet min mamma 18. desember (på fødselsdagen til min datter) og min kjære svigerfar orket ikke kjempe lenger den 20. desember. Mange år siden nå, men jeg får fortsatt en irrasjonel angst når vi begynner å nærme oss desember og jul. Våger ikke tro det skal gå bra og skjer det noe sier vi bare at: "ja, ja nå er det jul igjen."

Vonde og vanskelige ting skjer jo ellers i året også, men det føles ekstra tungt når vi møter så mye glede og forventning utenfor stuedøra.

Takk. Kontakter deg på mail.

Jeg håper at det å ikke dra fram all julepynt kan gjøre at det ikke knytter seg triste minner til den.
Vi får se.

Vi kan ikkje gardera oss mot dei vonde hendingane i livet.
Du er sjølv så raus til å dela av din varme og din kunnskap
med oss i forumet - eg er sikker på du kjenner at det er mange her ute
som sender deg varme tankar i ei tung tid.

Vesle-Kari

Kjære Inger Johanne.

Det er ikke greit å ha det leit, og ekstra ille er det i høytider - alt blir så ekstra nært og sårt da.

Jeg vil bare minne deg på at du i lange tider, og mange ganger har delt av din klokskap og varme her inne. derfor håper jeg at du har noen du kan finne trøst og ommtanke hos nå når du selv trenger det.

Hadde jeg kjent deg - ville jeg gjerne ha holdt litt rundt deg nå, og klappet deg på kinnet. Selv om det ikke lar seg gjøre ønsker jeg at du skal lukke øynene å tenke deg det - når du trenger det.

Varm klem fra Julestjerne.

Kjære deg!
Sender deg en lang tanke...

Tusen takk alle. Det går litt bedre nå.

Livet, og alt den kan komme til å servere oss, skaper følelser.
Noen følelser er gode og andre mindre hyggelig.
Men hele spekteret hører med i livet, og ingen følelser er mer viktig/riktig enn andre (selv om de gode klart er å foretrekke...!)

Er man trist er det lov å kjenne på den følelsen også, den er ikke mer feil enn å være glad.
Tror vi hadde blitt lei av å være glad hvis vi bare var det hele tiden.
Vær tist hvis du er trist, men la det ikke få gro fast.
Håper solskinnet vil titte inn i livet ditt igjen snart.

Det var jammen fint skrevet, Lierdama!

Jeg tror jeg postet noe i kafeen også for ei tid siden, var for sliten da til å huske denne tråden. Det har, som jeg skrev noe om der, vært et slitsomt år, men nå ville jeg bare si at nå begynner ting å gå en del bedre.

Jeg har mast og strevd med helsetjeneste og selveste NAV som ikke fornekter seg, selv om jeg jammen har truffet flere av de fornuftige og kompetente folkene de har, så ryktet om at den eneste bra NAV-funksjonæren har permisjon, stemmer ikke! Jeg har sluttet som likemann (eller er til avvening, kan man si), men telefonkontakt er jeg fortsatt, selv om jeg ble avløst en del en stund.

Her på forumet er det Trippel som har moderert og ordna sammen med Lierdama, og jeg har bare vimset innom når det falt seg sånn.

Men, altså, jeg syntes jeg fikk si fra at ting går bedre nå, selv om de fleste her sikkert ikke har visst det var noe engang. Men noen her inne har vært med siden vi var på "Øisteins", eller til og med siden vi var på forum hos MS-forbundet, ikke det de har nå, men et sponsoren ba dem brålukke. Noen derfra "kjenner meg" og kanskje de lurer, tenkte jeg.

MS-en tok det hele pent, men en tid var jeg nummen i fingrene og litt rundt munnen, men , jo, det var nok et atakk, men det gikk bort når jeg fikk hvilt. Jeg ble så redd at jeg bare begynte å passe på meg selv i stedet for andre, og det var veldig lurt.

Dere vet hva det står på flyene? "Fest din egen surstoffmaske før du hjelper andre."



FIN SANG

Er ikke denne fin?

Veldig fin.

Godt å høre at det går bedre nå, Inger Johanne.

Ja, det var godt å høre at det nå gikk bedre.

I høst har kroppen prøvd å snakke til meg, men jeg har lenge vært tunghørt...
Men da volumet ble skrudd opp, ja det regelrett runget innabords, kunne jeg ikke overhøre meldingene lenger.

Gikk gjennom kalenderen: er det noe jeg kan droppe?
Bestemte meg for hva som var mulig å korte ned på av aktiviteter.
Brukte litt tid på å gi beskjeder om avbud på oppgaver jeg egentlig trodde jeg skulle makte.
Det var nok riktige avgjørelser: Pust, puls og skuldre sank mange hakk :-)
Etterpå har jeg klart å svare nei på "gode tilbud", men man skal ha energi også.

Så folkens, lytt til kroppen og ta vare på dere selv!