Presentasjon

Her kan du skrive litt om hva du kaller deg og hvem du er.

Er 51 år, gift og 3 barnsfar. To av barna har "flydd ut hjemmefra", en bor hjemme ennå. Bosatt på Grefsen i Oslo.

Fikk først MS attakk i 1985. Var "frisk og rask" og uten MS symptomer i 17 år. MSen kom tilbake i 2002. Behandler denne med LDN som jeg har brukt i 4 år.

Bruker mye tid på hyttene våre siden jeg nå er "pensjonist". En på fjellet i Hallingdal og en i hjembygda til kone på Sørlandet.

Bruker ellers mye tid på www.ldn.no og alle nettsidene til MS forbundet, lokallag og MS senteret i Hakadal. Har nå startet www.NoMS.no sammen med flere for å få en uavhengig og fri nettside for personer med MS av personer med MS.

Jeg heter som nicket mitt, men andre steder på nettet heter jeg tanteMy eller tantemy. Jeg er født i -53 og bor i Drammen.
Jeg har to døtre, et barnebarn og et bonusbarnebarn.

Jeg vet ikke når jeg fikk MS, kanskje som 17-åring, men jeg "gikk som hypokonder" til jeg var 43. Da var det mest fatigue som plaget meg, og av og til svakhet i armer og bein som kom og gikk. Så ble jeg vesentlig dårligere en stund, med særlig svake hender, og det førte meg til nevrolog og Diagnosen. Etter dette begynte jeg å ta det mer med ro, og kanskje var det grunnen til at jeg siden har kommet meg langsomt. Jeg begynte med Omega 3 tidlig ( -97), mest på instinkt, og har fjernet amalgam. Det kan være to andre årsaker, og noe med stikkord ”silkeormen” som krever lang forklaring et annet sted. Bruker også LDN og har intensivert bruken av antihistamin. Kommer nok tilbake til de to tingene også.

Jeg er sykepleier, har blant annet jobbet i rehabilitering med pasienter som har hatt kognitive problemer, noen av dem temmelig lik dem vi som har MS har. Da jeg ble dårligere begynte jeg på attføring (sykepleievitenskap), men har siden da ikke kommet meg tilbake i lønnet arbeid. Jeg gjør en del frivillig arbeid og er likemann i MS-forbundet. Dessuten er jeg svært engasjert i temaet kognitive problemer og MS og har både snakket og skrevet om dette. Mine to hobbyer er mennesker og det å skrive. Derfor er jeg her på Forumet.

40 år, gift, har en datter, en dverghamster og en udefinerbar mengde hybelkaniner

Første klare MS-symptom i 1996. Diagnose i 2001. Begynte med Rebif i 2002.

Har hittil hatt en ganske stabil MS. Uføretrygdet. Er uhelbredelig kontorrotte og trives ved PC’n min.

Jeg er 42 år, gift og har 2 tenåringsgutter.
Diagnose i -95.
Utdannet apotektekniker, men befinner meg på feil side av skranken når jeg er på apoteket...

Hobbyer er viktig!

Jeg er 51 år. Utdannet adjunkt, men har hatt en mengde jobber - både i Norge og ellers.


Gift med verdens beste kamerat Har en datter som har utdannet seg til sykepleier, noe jeg synes er veldig praktisk. Sprøyter, veneflon, kjøre mora på legevakta når vi har kommet til : "Nei, mamma nå må du forstå at det ikke går lenger!" , det ordner ho.

Alle tiders barnebarn på snart 10 år.

3 katter, som alle har nådd pensjonsalderen og fullstendig overtatt styringa av lufting osv. (Det til tross for at de har egen kattedør i døra på soverommet)

Elsker sol og sommer. Innbitt hater av snø, rim, frost, issvuller osv. Reiser gjerne, bare det er varmt der.

Litt småsamler av antikviteter - handler gjerne med Amerikanerne på ebay.

Liker å bruke hendene, men får ikke til like mye som før (jobbet blant annet med forming i ungdomsskolen)

Har problemer med balanse og fatigue. Smerter er også en stor del av MS for meg. Dette har jeg skrevet mer om i tråden: "MS og smerter".

Fikk første betennelse på synsnerven i 1987 - diagnose i 2002. Har hatt 10-12 schoub totalt, tror jeg.

Brukte Copaxone i drøyt tre år, men sluttet fordi det ga så mye bivirkninger. Begynte igjen etter et kraftig schoub, men er nå på en utvidet "pause".

Jeg er ganske sosial og liker å ha mennesker rundt meg, men får ikke panikk om jeg er alene. Kan godt finne på å reise til syden alene, så hvis der er noen der ute som ønsker å dele et dobbeltrom så bare si ifra

Kan det være noe mere da?

Jo kanskje årsaken til at jeg valgte kallenavnet "Trippel". Hadde da tre diagnoser: MS, Ulcerøs Colitt og Graves. Har senere fått lagt til "Kronisk smertesyndrom." Men nå synes jeg at jeg har forsynt meg nok fra fatet og sier pent: "Nei, takk" neste gang sjebnen byr rundt!

Hei, fikk nå endelig meldt meg inn, etter å ha vert meldt ut igjen, det var min feil Inger Johanne
Jeg har hatt MS siden1994, bruker nå Tysabri siden april 2007, etter å ha brukt Avonex, Rebif, Copaxone, Cellegift altså det meste.
Bruker rullestol mesteparten, men går/står en del.
Mere kommer, er sliten nå.
Jeg glemte å skrive det at jeg var Tone på det forige forumet.

Som 60-modell, er jeg fortsatt en "bil" du kan stole på. Jeg er ikke helt hipp og moderne, selv om jeg prøver å henge med. Mitt store mål er bestandig å komme meg framover, og så lenge jeg får riktig drivstoff kan jeg fortsatt komme langt.

Framdriften er imidlertid noe vinglete. men hva gjør vel det?

Liten slitasje, ingen barn og ingen store søleflekker verken på interiør eller eksteriør.

Hallo, Sussie her (også Jeg har nå blitt 43 år og det er 4 år siden MS diagnosen ble satt, men som flere andre har jeg hatt div. symptomer i flere år, og hvertfall fra år 2000. Begynte med Copaxone i 2008 men hadde flere schub, ca hver 2. mnd. Så nå har jeg fått min første dose Tysabri, som jeg håper etterhvert gir effekt på flere plan, så jeg klarer å jobbe videre i min 50% stilling, er ufør de siste 50%. Er ellers gift og har tre barn, nå 7, 12 og 15 - snart 16 år. Så her er det nok å holde fingrene i...

Julestjerne her. Nicket mitt kommer av at jeg meldte meg inn på Øysteins rundt juletider.


Jeg fikk diagnosen i aug 2005. - De (nevrologene) mener jeg hadde første schub i 1987, da jeg våknet en morgen med en stor pupill. Etter det har jeg ikke hatt noen merkbare schub før i 2004, da med en vedvarende "dott" i øret. Har aldri gått på noen Solumedrol kur, og har ingen "synlige" funksjonshemminger. Jeg blir mer sliten nå en før, og har noe "rusk" i høyre ben. Har også en del indre skjelving, spesielt om kvelden når jeg har lagt meg. Tror ikke det er noe mer. Går på Rebif 44.

Ellers er jeg glad i turer, hagearbeid,hester og livet i sin helhet. Liker å være sammen med venner, men trives også veldig godt i mitt eget selskap.

Kan godt sitte rett opp og ned " å se langsomt inn i veggen."

Er 42 år. Fikk diagnosen nov-o4.

Jeg fikk MS-diagnose i 2006. Første tegn på MS som jeg vet om var en synsnervebetennelse i 2000. Brukte Rebiff i litt over et år før jeg begynte med Tysabri. Tysabri ser foreløpig ut til å ha en positiv effekt på meg. Har ikke merket noen atakker siden oppstart . Formen er tvertimot blitt bedre. Hva det kommer av vet jeg ikke. Trener mye, spiser sunt og tar medisin. Kanskje en kombinasjon?

Jeg har mann og 3 barn. Jeg jobber 70% og er 30% midlertidig ufør.

Sivil stand: gift
Barn I: sønn (1993)
Barn II: datter (1998)
Bosted: Lier
Jobb: kontor 50 % (fordelt på ikke 3 helt fulle dager pr uke)
Ufør: 50 % (ikke lønnet arbeid 2 overfulle dager pr uke, brukes mest på trening + hus & hjem)
Livssyn: kristen
Interesser:

• Familie
  
• Trening
  
• Håndarbeid
  
• Bøker
  
• Matoppskrifter (lese og/eller prøve + forbedre)
  
• Kosthold og mat (lage og spise!)
  
• Friluftsliv (holder på med jegerprøvekurs nå)
  
• Hytteliv
  

MS: "snill"
Første attak: 1999
Andre attak: 2001 (3-dagers behandling med kortison)
Diagnose: 2002 (Nå som jeg vet mer om MS vet jeg at jeg hadde symptomer allerede rundt 1980)
Medisin: brukte Copaxone i nesten 6 år, sluttet febr. 2008 pga bivirkninger som ikke var til å leve med lenger.
Fysioterapi: 1 gang pr uke (trening og behandling)

Jeg fikk MS-diagnosen i 1991.
Fram til 2005 jobbet jeg som lærer.
Nå bruker jeg rullestol på heltid. Jeg føler meg i grunnen frisk selv om jeg selvfølgelig har en del plager.
Men det er vel vanlig i vår bransje
For snart et år siden flyttet jeg inn i helt nytt, tilrettelagt hus.
Vi brukte veldig lang tid på å planlegge, dette er jeg veldig glad for nå.
Jeg har det som plommen i egget her Bare kom og se!
Ellers har jeg veldig god erfaring med BPA og har nå BPA i 14 timer per uke.
Jeg hører mye musikk, og jeg kjeder meg aldri.
Jeg er gift og har 3 voksne barn.

Hei!
41 år.
Gift.
1 barn, (en gutt på snart 4 år).
Primær progressiv MS, (fikk diagnosen for ca. 8 år siden, men sykdommen var ganske grei de første 4 årene. Nå har den dessverre tatt litt av, bruker delvis rullestol og er mye plaget av fatigue og varmeintoleranse, ellers har jeg det ganske OK.).
Driver akkurat nå og beveger meg inn i det tungrodde byråkratiets verden, og prøver å få klarsignal til ombygging av huset, så vi kan flytte ned i 1. etasje. (Bor i et gammelt 1 1/2 etasjes hus, (med masse høye dørstokker), som er totalt uegnet for rullestol...).
Er 100% ufør, etter å omsider ha kommet igang med eget keramikk-verksted og -utsalg. Akkurat det har vært en litt bitter pille å svelge, men jeg kommer vel tilbake til keramikken, når vi en gang får bygd om. Det blir nok på hobbybasis, men jeg saaavner det sånn!
Det kommer vel mere seinere. Akkurat nå er det en liten fyr, som synes jeg er superslem, fordi jeg sitter og skriver her, i stedet for å bygge med lego. Så da så...
-hilsen meg sålenge.

Hei!

Jeg nærmer meg 60 med stormskritt.
Gift med svigermors drøm. To voksne barn på 34 og 37. Fire barnebarn (12 - 2) det femte under veis.

100 % uføretrygdet.

Fikk diagnosen i julepresang år 2000 etter å ha vært hypokonder noen år. Gikk rett på PPMS.
2008 har ikke vært mitt år. Er blitt en del verre i beina.
Bruker krykker innendørs, manuell rullestol når jeg skal f.eks shoppe og har en elektrisk "Trax" som jeg bruker i skog og mark.
Det jeg savner mest her i livet etter at MS'n dukka opp er å danse swing og å gå tur i marka.
Nå kommer jeg meg ut i marka men swingen må jeg drømme om.

Ellers så reiser mannen min og jeg en del. Innenlands og utenlands.
Elsker innredningsprogram på TV

Har godt humør , nyter livet og tar en dag av gangen.

Jeg fikk diagnosen i 2005, men hadde første synsnervebetennelsen i 2003. Da bodde jeg i Tyskland så jeg ble etterhvert svært godt kjent med helsevesenet der. Det gjør at jeg til tider irriterer meg over hvor tungvint mye er her hjemme.

Men jeg klager ikke! Jeg har ikke hatt atakk på tre år og har nettopp fått fast jobb. Jeg jobber 100% og det går over all forventning (kanskje fordi arbeidshverdagen var langt mer stressende i Tyskland?). Jeg vet at MS-spøkelset kan slå til når som helst, men det er lett å glemme (eller fortrenge?) når man har det bra...

Forøvrig er jeg veldig glad i å gå på tur, selv om jeg etterhvert har blitt mer fjellgeit enn alpeku...

Hei, jeg fikk påvist MS for 1 1/2 mnd siden

Jeg er født i -75, fra Bergen
Har to jenter på 8 og 6.

Tror jeg har en snill utgave
- men man tror jeg har hatt ms siden 2000 da jeg fikk min først synsnervebetennelse.

Skal til utredning i mai for medisinering.

Det som plager meg mest er prikking i armer og bein, og plager med synet på ene øyet ved aktivitet. Ellers er jeg jevnt over veldig trett.

Meeen ved godt mot

Jeg heter Merete, har RRMS på 7. året, snill mann, datter, tre hunder, to katter, lite hus på landet. Oppegående, stadig "dansende" med min tervueren! Litt smårusk i motoren, føler at jeg trykker på gass og brems samtidig, antagelig pga Graves/hyperthyreose. På Copaxone siste 3 år, LDN siste året, lever "sundt", men er glad i kaffe og vin. Liker å trene hund og holde kurs, har skrevet bok, elsker musikk, skrive, lese, hakke (håndarbeidsteknikk), spikke trefigurer, tusle rundt i skogen bak huset med hund og kamera. Av og til orker jeg bare PC'n. Er mye alene på dagtid, glad for mail og kontakt. Har det godt, er åpen og glad, ler og gråter lett. Livet er en smertefull dans på roser.

Hei

Jeg er 71 modell, har 2 barn, mann, hund og . Jobber 100% som ingeniør og det har jeg planer om å gjøre lenge...

Fikk MS diagnosen høst 2008. Bruker rebif 44.

Hei hei!!

Jente på 20 år, samboer med MS-syk gutt på 28. Han fikk diagnosen i 05, trolig hatt MS siden 01.
Samboern går på tysabri og holder på å søke seg over på midlertidig uføretrygd.

Forøvrig bor vi i Bærum, og har to herlige hunder. Leter etter hus og prøver å finne litt ut av fremtiden, er ikke enkelt..

HATER forøvrig ordet pårørende.... jeg er samboer jeg...