Smertegrense

I dag har jeg vært hos tannlegen og trukket en visdomstann. Jeg opplevde dette som helt forferdelig. Han dro og bendte - det knaset og var i det hele tatt ekkelt.

Tannen var betent, det var derfor den måtte ut. Når vi var ferdig ba han meg holde for nesen å blåse. Dette gjorde til at det kom puss/betennelse ut i munnen. Jeg trodde jeg skulle spy.

Nå sitter jeg her og det verker som bare det. Skal reise langt i helgen for å gå i bryllup til en nevø. Tror ikke jeg orker dette, fordi jeg er både uvel og verker - og fordi jeg har MS. Lang reise tar jo på når en "bare" har MS, og nå dette i tillegg. Jeg kan jo heller ikke spise og kose meg når jeg har det slik.

Vet jo at det er en del som blir skuffet når jeg ikke kommer. Ikke minst min nærmeste fam som antakelig ikke kommer til å forstå dette.

Er det slik at når en har MS så tåler en mindre av andre tilleggs problemer.

Altså tanken er at når kroppen "jobber" med denne MSen - blir det da værre for oss å fks trekke en tann med medfølgende problemer , enn det ville vært for en frisk.

Føler meg akkurat nå helt utslått - er jeg en skikkelig pyse?

Ikke pyse du nei, Julestjerna.
Stakkars deg, dette høres grusomt ut, du har min fulle sympati.
Lette fram fortrengte minner om egne visdomstrekkinger (som ikke var så gale som din).

Fikk du ikke med deg smertestillende hjem?
Det fikk jeg til å bruke når bedøvelsen gikk ut.

Håper du orker å reise i bryllupet.
Brylluper er en hyggelig måte å samle/treffe familien på.
Du er sikkert yndlings-tanta også, så klart skuffelsen blir stor hvis akkurat du ikke kommer.
Orker du ikke spise får du heller la maten stå.
Det er jo ikke for maten sin del at du drar.

Har så vondt av deg.
Ønsker all mulig god bedring.

Det er for sent i dag, men jeg synes absolutt du skal ta en telefon til tannlegen i morgen og si at du vil ha noe smertestillende. Hvis han ikke er helt "bak mål" gir han deg det uten diskusjon. Problemet er bare det at kroppen nå sliter med en betennelse, så selv om smertene er borte vil du ikke føle deg helt på topp. Forhåpentlig vis blir det i hvertfall såpass bra at du orker å reise i bryllupet.

På ditt spørsmål på om vi med MS tåler mindre fordi kroppen er opptatt med en kronisk betennelse er mitt svar nei. Jeg har følelsen av at det er tvert i mot. Klart når jeg er skikkelig sliten på grunn av MS'en, tåler jeg mindre. Men det at jeg konstant har vondt gjør at jeg ikke merker så mye til det om det kommer litt til. Det har gjort at jeg har brukt litt for lang tid på å komme meg til lege. "Det er sikkert bare MS'en som herjer likevel!"

Ønsker deg lykke til og håper du blir bra nok til at du får vært med på festen.

Jeg vil legge til noe her. Jeg tror du mener subjektivt, sånn som det oppleves?
Det kan jo til og med være litt forskjellig fra den ene til den andre?

Men nevrologene sier til og med at vi som har MS ikke tåler så mye når vi har en betennelse i kroppen.

Vi tåler mye mere en mange vi er ikke pyser, har aldri hatt tannverk, men dem sier at nervesmerter kan ligne, da sier jeg å fy flate.
Kontakt tannlegen så du får deg noe smerestillende og jeg håper du kommer deg på festen, lykke til.

Jeg er så glad i dere alle sammen.

Til Inger Johanne. Ja jeg mener min subjektive opplevelse av hele smørja.

Ellers er jeg enig i at vi som har MS ofte tåler mer enn andre.
MEN, er dette fordi vi strekker oss lenger en laaaaaangt og ikke vil være til noen byrde.

Slik jeg opplever det pr nå - så går jeg slett ikke i bryllup for min egen del, men for ALLE de andre.
Dette får meg til å tenke på tråden "Syk i friske omgivelser."


Itillegg til det så er jeg jo redd for å drive kroppen min lenger en hva som godt er. Noen ganger kan ting "koste mer en det smaker."

Skal ringe tannlegen i morgen - så får vi se.

Men da har jeg lyst til å si at selv om du er aldri så god til å bite sammen tennene og være tapper og flink, eller bare er så vant til "au" at du ikke bryr deg, så utsetter du nervesystemet ditt for belastning om du ikke tar det litt rolig når du har en infeksjon i kroppen.

Ta vare på deg selv, Julestjerne.
Smerter i kjeven kan slå ut selv de tøffeste. Nå har ikke jeg visdomstenner, aldri fått dem (...) men jeg har hatt tannverk og vet at det gjør vanvittig vondt.
Ta smertestillende.
Klem

Jeg mener ikke at vi med MS er noen sutrepaver - og tåler lite. Jeg tenker mest på kroppen vår - om den tåler mindre.

Siden vi jo har en kronisk sykdom å "sjaue" med, så er det jo logisk å tro at når vi får noe annet i tillegg til dette så blir det mer "sjau" for kroppen.

"Slik jeg opplever det pr nå - så går jeg slett ikke i bryllup for min egen del, men for ALLE de andre."

Dette har jeg sluttet med for mange år siden, Julestjerne. Kreftene mine disponerer jeg best uten dårlig samvittighet , og selv om det var ubehagelig i begynnelsen å si " det orker jeg ikke, for jeg er så sliten/er så dårlig" - så har det vist seg at det er til MITT beste at jeg tar til fornuft og ikke prøver å please andre bare for deres skyld.

Og har ikke vi med MS nok å ta hensyn til /tenke på , om ikke vi skulle ta på oss dårlig samvittighet i tillegg

Ta vare på deg selv- klem

jeg bruker så mye nerve-smertestillende, at jeg får ikke tannverk selv om jeg så absolutt skulle hatt vondt som f... lit skummelt det da, jeg vet jo egentlig ikke vhor galt det står til med tanna før smertene bryter gjennom, og Da har jeg vondt da :/

jeg har ikke vært ute på måneder. mamma og pappa har gitt opp å be oss utåver på besøk (2-3 timers kjøretur) fordi vi aldri kommer alikevel. vi har ikke vært der siden i fjor sommer.

gjøre ting bare for andre... jeg klarer ingen ting alikevel men Når jeg klarer, er kreftene forbeholdt oss to, ikke alle andre.

Jeg er "litt" bedre i dag. Tar smertestillende. Det blir ikke bryllup for meg. Jeg vil heller ta vare på meg selv - denne gangen.


Til Sarasara jeg sa ikke at jeg gikk i bryllup kun for andres del - men dette sa jeg:
"Slik jeg opplever det pr nå - så går jeg slett ikke i bryllup for min egen del, men for ALLE de andre."

Det høres litt anerledes ut.

Om vi med MS (i kroppen) tåler mindre andre...
Siden denne historen min med spyttsteinen tar så lang tid spurte jeg legen om akkurat det hadde noen sammenheng.
Han mente at det kun blir spekulasjoner, men at det muligens henger sammen.

Men dette var det altså fastlegen som sa og han har jeg som før nevnt ikke spesielt god tiltro til når det gjelder MS eller annet enn ikke handler om hjertebarnet hans (hjerte- og karsykdommer).
Bare jeg blir ferdig med denne "runden" er det ikke takk, men bare farvel til ham.

Ønsker deg god helg, julestjerna.
Fornuftig å la kroppen bestemme.
(Så får heller brudgommen klare seg uten yndligns-tanta.)

Det er ikke sikkert det var du som misforsto Sarasara Syntes bare det virket litt "kjipt" å vinkle det slik at jeg kun gikk i bryllup for andres del. Litt sært liksom.

Når jeg skriver at jeg pr nå ikke går i bryllup for min egen del men for andres - er det jo en grunn for det, og ikke fordi jeg er spesielt sær.

Vet at INGEN har nevn ordet SÆR før jeg gjør det nå.

Tror det var meg som lagde "krøll" av ingenting her - jeg er jo syk må vite.

Jeg har lyst til å si noen ord om smerte, slik jeg opplever det. Jeg har hatt MS siden jeg var 15 (den godeste Hermittes dukket opp i 13-14 års alderen), og har hatt mange attacker i disse årene (jeg er 32 nå). Jeg tror det gjør at jeg har høyere smerteterskel enn andre, da jeg har hatt en mer tilstedeværende kropp en andre. Jeg har også spilt håndball, fotball, slalom og stått på langrenn med MS i kroppen, det gikk for det meste fint (noen perioder på krykker). Det er min personlige tolkning av min egen smerteterskel. Jeg har levd med det så lenge at jeg har blitt vant til det.

Men jeg var også så heldig å få lov til å delta på en smerteterskelundersøkelse, der det ble testet for hvor mye varme og kulde jeg tålte før jeg mente det gjorde vondt. Jeg lå i det øvre skiktet, sykepleier kalte det "nord-norsk mann" skiktet. Hun sa at smerteterskel var kulturellt betinget, og at menneskser fra vestlandet og nord-norge tåler mer. (jeg er fra vestlandet). Man kan lære seg å tåle mer.

Så hvorfor gjør ting mer vondt enn nødvendig da? Jeg tror det har med psyke å gjøre, at man blir lei og sliten av at noe hele tiden ligger å murrer, så å si. Når jeg har mange sykehusdager, mange kurer og mange undersøkelser så gjør det mer vondt enn ellers. Når noen stresser meg eller maser på meg, gjør det mer vondt. Men får jeg bestemme sjøl, legger jeg ikke så mye merke til det.

Mitt råd er dermed, si nei til det som gjør deg sliten og stressa, da tåler man nervesmerter (eller andre smerter) mye bedre. Øv på å si ordet NEI og ikke ha dårlig samvittighet.

Å trekke visdomstann er uansett vondt (om du er MS syk eller ikke), men jeg tror vi med MS blir ekstra slitne, for det er nok en ting der en lege skal sysle med kroppen vår og utsette oss for smerte. Og det er vi alle evige leie av!!!