Synsforstyrrelser
+10
LiseTone
Sussie
Lierdama
tigern
Inger Johanne
Ann Ingrid
Tone75
Trippel
alpemø
Karina
14 posters
Side 1 av 2
Side 1 av 2 • 1, 2
Synsforstyrrelser
Hei.
Har hatt MS i 10 år og har egentlig ikke vært syk Helt til plutselig en dag det bare sa pang Anfallene kom som perler på en snor. Ikke ferdig med en plage før den andre kom. Ganske så frustrerende! Egentlig litt sjokk. Nå først kjønner jeg at jeg har MS på en måte, og også de rundt meg.
Nå har jeg holdt på i over 3 mnd og endte opp med Tysabri. Har prøvd å lese masse om den, men fortsatt vet jeg for lite. Skal inn på sykehuset til uken( hvis dem får ut fingeren på sykehuset, måtte ringe inn da jeg ikke har hørt noen ting. De hadde ikke fått papirer om meg fra sengeposten til poleklinikken. Ere mulig, må passe på selv)
Nok om det. Jeg sliter nå fortsatt med synsforstyrrelser. Kan ikke kjøre bil, noe jeg syns er veldig hemmende. Nå har dette vart i 3 mnd og lurer på om noen har det samme som meg, eller kan gi meg et håp at det går over snart.
Karina
[i]
Har hatt MS i 10 år og har egentlig ikke vært syk Helt til plutselig en dag det bare sa pang Anfallene kom som perler på en snor. Ikke ferdig med en plage før den andre kom. Ganske så frustrerende! Egentlig litt sjokk. Nå først kjønner jeg at jeg har MS på en måte, og også de rundt meg.
Nå har jeg holdt på i over 3 mnd og endte opp med Tysabri. Har prøvd å lese masse om den, men fortsatt vet jeg for lite. Skal inn på sykehuset til uken( hvis dem får ut fingeren på sykehuset, måtte ringe inn da jeg ikke har hørt noen ting. De hadde ikke fått papirer om meg fra sengeposten til poleklinikken. Ere mulig, må passe på selv)
Nok om det. Jeg sliter nå fortsatt med synsforstyrrelser. Kan ikke kjøre bil, noe jeg syns er veldig hemmende. Nå har dette vart i 3 mnd og lurer på om noen har det samme som meg, eller kan gi meg et håp at det går over snart.
Karina
[i]
Karina
Re: Synsforstyrrelser
Hei Karina og velkommen hit!
Min erfaring med schub er at det er veldig individuelt hvor fort ting blir bedre. Jeg har hatt to synsnervebetennelser og selv om jeg var sykemeldt i 6 uker (og gikk rett i to uker ferie) den første gangen ble ikke synet bra igjen på veldig lang tid. Jeg merket noe bedring etter ca 4-5 uker, men det var først etter flere måneder at synet ble så bra som det er i dag.
Den andre gangen var ikke betennelsen så ille, så jeg ble raskere bedre igjen. Jeg tror også at det spiller en stor rolle hvor mye ro jeg får mens jeg har schub...
Fortsatt god bedring!!
Min erfaring med schub er at det er veldig individuelt hvor fort ting blir bedre. Jeg har hatt to synsnervebetennelser og selv om jeg var sykemeldt i 6 uker (og gikk rett i to uker ferie) den første gangen ble ikke synet bra igjen på veldig lang tid. Jeg merket noe bedring etter ca 4-5 uker, men det var først etter flere måneder at synet ble så bra som det er i dag.
Den andre gangen var ikke betennelsen så ille, så jeg ble raskere bedre igjen. Jeg tror også at det spiller en stor rolle hvor mye ro jeg får mens jeg har schub...
Fortsatt god bedring!!
alpemø
Re: Synsforstyrrelser
Har hatt 3 betennelser på synsnerven. 1. gang varte det i 6 mndr. I dag kjører jeg bil og bruker 1,5 i lesebriller, ellers helt fint syn. Så det gjelder nok bare å smøre seg med tålmodighet for deg også. Skaff deg lydbøker, belast synet minst mulig når du er sliten og lykke til!
Trippel
Re: Synsforstyrrelser
Jeg har også hatt en del synsnervebetennelser. Men bare på ene øyet hver gang. Det jeg merket hos meg var at når jeg stresset/trente ble det mye verre, for så å gå tilbake igjen. Men selve synsforstyrrelsen varte de første gangene i ca 3 mnd, denne siste litt lenger (ca 4), men er nå helt fin igjen. Går gradivis over og blir sakte men sikkert bedre
Jeg er nydiagnostisert og etter jeg fikk diagnosen skulle jeg bli innkalt etter 2 mnd til samtale om medisin på poilklinikken... men de klarte jo ikke det.. måtte også ringe for å purre på time.. og ikke hadde de fått papirer på meg heller.. irriterende!! men har nå fått time i begynnelsen av juni.. som er TRE mnd etter jeg fikk diagnosen. (måtte bare få ut litt frustrasjon )
Jeg er nydiagnostisert og etter jeg fikk diagnosen skulle jeg bli innkalt etter 2 mnd til samtale om medisin på poilklinikken... men de klarte jo ikke det.. måtte også ringe for å purre på time.. og ikke hadde de fått papirer på meg heller.. irriterende!! men har nå fått time i begynnelsen av juni.. som er TRE mnd etter jeg fikk diagnosen. (måtte bare få ut litt frustrasjon )
Tone75
Synsnervebetennelse
Jeg har hatt fire synsnervebetennelser. To på høyre øye og to på venstre. Januar 2008 fikk jeg min forløbig siste. Alt syn forsvant, jeg så bare hvitt og ikke noe lys og farger i hele 2 måneder. Nå er skarpsynet og fargesynet borte (ser noe bevegelse med det dårlige øyet). Ergo jeg ser på ett øye 1.5 år etterpå. Både jeg og nevrolog er enige om å gi opp å vente på at jeg skal få det tilbake. Ikke noen særlig til oppmuntring kanskje. Men jeg fikk beholde førerkortet og har meldt meg inn i Blindeforbundet for å få Daisy-spiller til pensum. Min personlige mening er at det finnes for lite hjelp og informasjon for oss som er så uheldige å miste synet, det burde være helt unødvendig å melde seg inn i Blindeforbundet også, i tillegg til MS-forbundet for å få hjelpemiddler.
Ann Ingrid
Re: Synsforstyrrelser
Helt enig! Men hva sa ergoterapeuten? Kunne ikke hun/han hjelpe deg med hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen?
Trippel
Synsnervebetennelse
Hvilken ergoterapaut? En slik har jeg ikke blitt satt i kontakt med. Etter synsutredning fikk jeg bare beskjed av nevrolog om at synet mitt kunne jeg anse som tapt, MS-klinikk sa det samme og etter det skjedde det ikke noe mer. Jeg tok kontakt med MS-fobundet sentralt, og de ba meg ringe Blindeforbundet, der fikk jeg meget god hjelp. Jeg forsto det slik at for å få Daisy-spiller måtte jeg være innmeldt i Blindeforbundet.
Uansett, jeg føler meg litt "lost" med synsproblemene mine. Er det sjeldent? Noen andre som har mistet synet helt slik som meg (på et øye). Og hva gjør jeg når jeg mister det andre og? Hvem skal hjelpe meg med mestring da? Jeg er ellers ganske frisk (en dårlig ankel, litt balanseproblemer, og blæreproblemer), men å miste synet plager vettet av meg, for jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det.
Uansett, jeg føler meg litt "lost" med synsproblemene mine. Er det sjeldent? Noen andre som har mistet synet helt slik som meg (på et øye). Og hva gjør jeg når jeg mister det andre og? Hvem skal hjelpe meg med mestring da? Jeg er ellers ganske frisk (en dårlig ankel, litt balanseproblemer, og blæreproblemer), men å miste synet plager vettet av meg, for jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det.
Ann Ingrid
Re: Synsforstyrrelser
I min kommune har vi ergoterapeut som kan masse om nedsatt syn.
Og her er en artikkel fra Atftenposten. Med bilder som viser godt seende hvordan svaksynte kan oppleve verden!
http://www.aftenposten.no/leve/article3109213.ece
Du ser bussen – men ikke hvilket nummer som står på den. Du ser bordet foran deg – men ikke koppen som står der. Du kan lese i avisen – men ser ingenting annet enn noen få bokstaver av gangen. Du ser verden – men det er som å se gjennom en veldig skitten glassrute.
De er synshemmede. Mennesker du og jeg nesten ikke ser. Fordi de utenpå ser ut som oss andre, fordi de – på ulike måter – klarer seg i hverdagen. Fordi de ikke vil spørre om hjelp. Fordi de ikke vil være til bry, fordi de vil mestre ting selv, fordi de er lei av å bli misforstått, fordi det kan være utålelig å være funksjonshemmet.
130.000 rammet.
De er mange. Mens bare 2000-3000 nordmenn er helt blinde, er det minst 130.000 som har alvorlige synshemninger. Tallet er et minsteanslag, det er trolig adskillig høyere. Men det handler om skilt, trapper, trafikklys, å kunne lese, å ferdes normalt. Og det handler ikke minst om det viktige sosiale livet: å kunne delta.
– Dette skal være en synliggjøring. Vi vil vise hvordan de 130000 ser verden. Slik at folk forstår mer. Jeg tror folk ofte tenker at enten så ser man alt eller så ser man ingenting, sier Dhita Siauw.
Og snakker entusiastisk om prosjektet han har satt i gang, om de mange profesjonelle, kjente fotografene som nå dokumenterer de synshemmedes hverdag. Med ulike filtre som simulerer forskjellige synshemninger og som brukes foran kameralinsene. I høst kan vi se resultatet, en stor utendørs utstilling på Rådhusplassen. Og altså noen smakebiter her i Aftenposten.
Gul flekk.
Ingen kan se på 33-åringen Dhita at han selv er synshemmet. Men 21 år gammel ble han rammet av en sjelden øyesykdom, Lebers opticus atrofi.
I dag har han en skinnende, gul flekk midt i synsfeltet, altså der vi andre ser skarpt. Dhita har ikke noe «sentralsyn». Så han ser ikke hvilken buss som kommer eller hvor han bør gå av, han tror han ser et tomt bord der det faktisk står kopper; hjernen kan «fylle ut» det manglende synsfeltet.
Men han finner veien selv, han får øye på meg og hilser blidt, han henter kaffe, finner frem papirer. Prater begeistret om musikkstudio og klubbdrift, hiphop og reggae og kulturprosjekter han har stått sentralt i.
Han føler han har snudd sin funksjonshemning til noe positivt, «da jeg mistet synet, forsvant også mange av hindringene». Men forbannet og lei, det kan han være:
– Jeg orker ikke å spørre folk hele tiden. Folk misforstår, og de skjønner ikke at jeg er synshemmet. Når de ber meg se på skiltet, kan jeg bli forbannet. Ikke nødvendigvis på dem, men på situasjonen. Og det går ut over min integritet å være den svake, den handikappede. Så jeg kan ofte velge å ta sjanser fremfor å spørre om hjelp.
«Velkommen til vår verden. En verden der solen alltid skinner bak en diger flekk på himmelen, og der din elskede ikke har noe ansikt. Der busser ikke har noen navn, og der den vakre fullmånen viste seg å være et gatelys»
Fra introduksjonen til utstillingen «Noe mer enn ingenting»
Isolasjon.
Og det er dette, altså forholdet til andre mennesker, som kan plage mange synshemmede mer enn selve synshemningen.
– Det vondeste for mange er isolasjonen. Når man kapitulerer og ikke vil plage og spørre andre. Når man heller vil risikere å gå på feil buss, når man slutter å risikere egen stolthet. Mange kan takle dårlig syn, men ikke et dårligere sosialt liv. Det vil vi skape forståelse for, sier Dhita.
Som nå jobber i Norges Blindeforbund og forlengst har fått forbundet med på utstillingen, den har fått navnet «Noe mer enn ingenting».
– Vi vet også at veldig mange svaksynte trenger hjelp, men at de selv ikke vet om at denne hjelpen finnes, sier Mia Jacobsen og Sverre Fuglerud, som begge jobber med informasjon og samfunnskontakt i Blindeforbundet. I disse dager kjøres derfor «Svaksyntkampanjen» for å nå ut til alle som får nedsatt syn. Av de nevnte 130000 er nemlig bare 6500 i dag medlemmer i Blindeforbundet. Og forbundet vil gjerne bistå flere enn de blinde.
– Responsen er stor. Vi trodde vi skulle få endel kjeft når vi tar kontakt med folk, det er ikke moro å flagge en funksjonshemning. Særlig har menn en høy terskel for å be om hjelp. Men folk er isteden glade for å bli spurt, sier Mia Jacobsen. Og peker på at det er vondt når voksne mennesker f.eks. i en heis klarer mindre enn hva en femåring får til.
– Dessuten er det lett å miste kontakten med andre. Når vi arrangerer kurs om å mestre hverdagen, kan det mest betydningsfulle for deltagerne være å få møte andre. Synshemninger er fysiske, men handler i stor grad også om det sosiale.
Og her er en artikkel fra Atftenposten. Med bilder som viser godt seende hvordan svaksynte kan oppleve verden!
http://www.aftenposten.no/leve/article3109213.ece
Du ser bussen – men ikke hvilket nummer som står på den. Du ser bordet foran deg – men ikke koppen som står der. Du kan lese i avisen – men ser ingenting annet enn noen få bokstaver av gangen. Du ser verden – men det er som å se gjennom en veldig skitten glassrute.
De er synshemmede. Mennesker du og jeg nesten ikke ser. Fordi de utenpå ser ut som oss andre, fordi de – på ulike måter – klarer seg i hverdagen. Fordi de ikke vil spørre om hjelp. Fordi de ikke vil være til bry, fordi de vil mestre ting selv, fordi de er lei av å bli misforstått, fordi det kan være utålelig å være funksjonshemmet.
130.000 rammet.
De er mange. Mens bare 2000-3000 nordmenn er helt blinde, er det minst 130.000 som har alvorlige synshemninger. Tallet er et minsteanslag, det er trolig adskillig høyere. Men det handler om skilt, trapper, trafikklys, å kunne lese, å ferdes normalt. Og det handler ikke minst om det viktige sosiale livet: å kunne delta.
– Dette skal være en synliggjøring. Vi vil vise hvordan de 130000 ser verden. Slik at folk forstår mer. Jeg tror folk ofte tenker at enten så ser man alt eller så ser man ingenting, sier Dhita Siauw.
Og snakker entusiastisk om prosjektet han har satt i gang, om de mange profesjonelle, kjente fotografene som nå dokumenterer de synshemmedes hverdag. Med ulike filtre som simulerer forskjellige synshemninger og som brukes foran kameralinsene. I høst kan vi se resultatet, en stor utendørs utstilling på Rådhusplassen. Og altså noen smakebiter her i Aftenposten.
Gul flekk.
Ingen kan se på 33-åringen Dhita at han selv er synshemmet. Men 21 år gammel ble han rammet av en sjelden øyesykdom, Lebers opticus atrofi.
I dag har han en skinnende, gul flekk midt i synsfeltet, altså der vi andre ser skarpt. Dhita har ikke noe «sentralsyn». Så han ser ikke hvilken buss som kommer eller hvor han bør gå av, han tror han ser et tomt bord der det faktisk står kopper; hjernen kan «fylle ut» det manglende synsfeltet.
Men han finner veien selv, han får øye på meg og hilser blidt, han henter kaffe, finner frem papirer. Prater begeistret om musikkstudio og klubbdrift, hiphop og reggae og kulturprosjekter han har stått sentralt i.
Han føler han har snudd sin funksjonshemning til noe positivt, «da jeg mistet synet, forsvant også mange av hindringene». Men forbannet og lei, det kan han være:
– Jeg orker ikke å spørre folk hele tiden. Folk misforstår, og de skjønner ikke at jeg er synshemmet. Når de ber meg se på skiltet, kan jeg bli forbannet. Ikke nødvendigvis på dem, men på situasjonen. Og det går ut over min integritet å være den svake, den handikappede. Så jeg kan ofte velge å ta sjanser fremfor å spørre om hjelp.
«Velkommen til vår verden. En verden der solen alltid skinner bak en diger flekk på himmelen, og der din elskede ikke har noe ansikt. Der busser ikke har noen navn, og der den vakre fullmånen viste seg å være et gatelys»
Fra introduksjonen til utstillingen «Noe mer enn ingenting»
Isolasjon.
Og det er dette, altså forholdet til andre mennesker, som kan plage mange synshemmede mer enn selve synshemningen.
– Det vondeste for mange er isolasjonen. Når man kapitulerer og ikke vil plage og spørre andre. Når man heller vil risikere å gå på feil buss, når man slutter å risikere egen stolthet. Mange kan takle dårlig syn, men ikke et dårligere sosialt liv. Det vil vi skape forståelse for, sier Dhita.
Som nå jobber i Norges Blindeforbund og forlengst har fått forbundet med på utstillingen, den har fått navnet «Noe mer enn ingenting».
– Vi vet også at veldig mange svaksynte trenger hjelp, men at de selv ikke vet om at denne hjelpen finnes, sier Mia Jacobsen og Sverre Fuglerud, som begge jobber med informasjon og samfunnskontakt i Blindeforbundet. I disse dager kjøres derfor «Svaksyntkampanjen» for å nå ut til alle som får nedsatt syn. Av de nevnte 130000 er nemlig bare 6500 i dag medlemmer i Blindeforbundet. Og forbundet vil gjerne bistå flere enn de blinde.
– Responsen er stor. Vi trodde vi skulle få endel kjeft når vi tar kontakt med folk, det er ikke moro å flagge en funksjonshemning. Særlig har menn en høy terskel for å be om hjelp. Men folk er isteden glade for å bli spurt, sier Mia Jacobsen. Og peker på at det er vondt når voksne mennesker f.eks. i en heis klarer mindre enn hva en femåring får til.
– Dessuten er det lett å miste kontakten med andre. Når vi arrangerer kurs om å mestre hverdagen, kan det mest betydningsfulle for deltagerne være å få møte andre. Synshemninger er fysiske, men handler i stor grad også om det sosiale.
Gjest- Gjest
Re: Synsforstyrrelser
Jeg vil ikke ta fokus bort fra problemer med skarpsynet, men bare legge til at i tillegg er det noe som heter dårlig synsoppmersomhet. Det har jeg. Det kommer fra synsbarken inne i hodet, og er egentlig å klassifisere som et kognitivt problem.
Det er såpass ille at jeg ikke kan kjøre bil, muligens fordi jeg også er langsom i tankegangen i tillegg. Jeg ser skapt nok til å lese i tussmørke og tre i den minste synål. Men jeg kan overse nøkleknippet som ligger midt på bordet, gå rett forbi folk jeg kjenner... Da han jeg var gift med barberte bort skjegget han hadde hart i årevis, tok det tre timer før jeg oppdaget det.
Det er vanskelig å forklare, folk sier gjerne "sånn er jeg også" - til de har opplevd meg i praksis.
Noe som hjelper meg - og sikkert folk som ser dårlig av andre årsaker også er fire små brikker som piper når man trykker på en fjernkontroll. Så finner jeg igjen lommebok, nøkler, mp3 og telefon... Har beskrevet den før, men det var visst på det gamle Forumet.
Det er såpass ille at jeg ikke kan kjøre bil, muligens fordi jeg også er langsom i tankegangen i tillegg. Jeg ser skapt nok til å lese i tussmørke og tre i den minste synål. Men jeg kan overse nøkleknippet som ligger midt på bordet, gå rett forbi folk jeg kjenner... Da han jeg var gift med barberte bort skjegget han hadde hart i årevis, tok det tre timer før jeg oppdaget det.
Det er vanskelig å forklare, folk sier gjerne "sånn er jeg også" - til de har opplevd meg i praksis.
Noe som hjelper meg - og sikkert folk som ser dårlig av andre årsaker også er fire små brikker som piper når man trykker på en fjernkontroll. Så finner jeg igjen lommebok, nøkler, mp3 og telefon... Har beskrevet den før, men det var visst på det gamle Forumet.
Inger Johanne
Lykkelig jente...
Jippi!!!!! Jeg er verdens lykkeligste for tiden. Jeg har fått tilbake livet mitt. Etter 3 behandlinger med Tysabri kan jeg nå være mamma, kone, husmor, venninde og alt det jeg ikke har orket å være i mange måneder. Jeg kan nå kjøre bil igjen og sjangler ikke. Beina verker ikke lenger og jeg orker å være oppe å fungere. Nå kan jeg prise sommeren.... våren ble borte for meg.
Karina
Re: Synsforstyrrelser
Det er grunn til å juble når jeg leser jubelhistorier!
Må øyeblikket vare leeeeenge!
Må øyeblikket vare leeeeenge!
tigern
Re: Synsforstyrrelser
Dere som ser bedre når skriften blir større:
Hvis dere har Firefox nettleser, kan dere få skjermbildet på hvilken som helst
nettside større ved å trykke Ctr + og mindre med Ctr - Kan gjentas mange
ganger.
Dette høres lurt ut.
Jeg oppdaget det da jeg skulle riste smuler ut av tastaturet. Som mange har
erfart, kan det da skje uforutsette ting....
En mer datakyndig person enn jeg komfor å redde meg, og lærte meg dette med Ctr og -.
Hvis dere har Firefox nettleser, kan dere få skjermbildet på hvilken som helst
nettside større ved å trykke Ctr + og mindre med Ctr - Kan gjentas mange
ganger.
Dette høres lurt ut.
Jeg oppdaget det da jeg skulle riste smuler ut av tastaturet. Som mange har
erfart, kan det da skje uforutsette ting....
En mer datakyndig person enn jeg komfor å redde meg, og lærte meg dette med Ctr og -.
Inger Johanne
Synsforstyrrelse?
Synet mitt varierer avhengig av hvor syk jeg føler meg. Når jeg daglig får mine "minischub" - jeg føler at nervesystemet klapper sammen og jeg må bare ha det mørkt og stille rundt meg; ekstrem fatigue, smerter i bena, iskald (bokstavlig talt) fot, nummenhet/sitring nesten over hele kroppen, og et syn som ikke egner seg for lesing eller data. Det føles som om jeg får en hinne over øya mine, men jeg SER ikke den hinna, hvis dere skjønner..? Men det er slitsomt/tungt og lese, selv om jeg ser bokstavene godt, så det kan jeg bare glemme.Når "schubet" er over etter en time eller to i stillhet og mørke, føles synet bedre også.
Min versjon av dette ligner jo ikke noe av det jeg har lest om øyebetennelse og MS, så jeg undres sånn om det er det, eller noe annet. Dette har økt gradvis de siste ukene, og jeg har det hver dag, noen ganger flere ganger hver dag. Noen som har/har hatt noe lignende, eller har noen innspill???
Det blir jo nesten som kramper i tærne - jeg ser jo ikke at tærne beveger seg, så det er følelsesforandringer for min del. Kanskje det er sånn med synes også? Det føles som om jeg får en hinne over øya og ser dårligere, men jeg gjør nok ikke det - tror jeg, da.. Eller kanskje jeg burde fått sjekket synet?
Min versjon av dette ligner jo ikke noe av det jeg har lest om øyebetennelse og MS, så jeg undres sånn om det er det, eller noe annet. Dette har økt gradvis de siste ukene, og jeg har det hver dag, noen ganger flere ganger hver dag. Noen som har/har hatt noe lignende, eller har noen innspill???
Det blir jo nesten som kramper i tærne - jeg ser jo ikke at tærne beveger seg, så det er følelsesforandringer for min del. Kanskje det er sånn med synes også? Det føles som om jeg får en hinne over øya og ser dårligere, men jeg gjør nok ikke det - tror jeg, da.. Eller kanskje jeg burde fått sjekket synet?
Sussie
Re: Synsforstyrrelser
Jeg synes du burde fått sjekket hele deg!
Når det gjelder disse daglige synsforstyrrelsene kan de være et resultat av at du tidligere har hatt en synsnervebetennelse og når du blir sliten kommer restsymptomene veldig klart frem.
Men igjen, få en fullstendig sjekk. Det kan jo være at dette er et symptom på noe som kan "repareres"? Tenk om det kunne bli borte bare ved å få rett medisin eller tilskudd?
Når det gjelder disse daglige synsforstyrrelsene kan de være et resultat av at du tidligere har hatt en synsnervebetennelse og når du blir sliten kommer restsymptomene veldig klart frem.
Men igjen, få en fullstendig sjekk. Det kan jo være at dette er et symptom på noe som kan "repareres"? Tenk om det kunne bli borte bare ved å få rett medisin eller tilskudd?
Trippel
Re: Synsforstyrrelser
OK, kanskje du har rett.. men jeg har hatt dobbeltsyn, klassifiseres det som synsnernebetennelse?
Jeg kommer vel til å ringe MS sykepleier uansett, så får jeg høre om hun vet noe mer.
Jeg kommer vel til å ringe MS sykepleier uansett, så får jeg høre om hun vet noe mer.
Sussie
Re: Synsforstyrrelser
Sussie :
Hei på deg, og alle andre her inne Godt nyttår!!!!
I det siste har jeg ikke lenger kunnet ignorere det faktum at det er noe rart med det venstre øyet mitt av og til. Det kjennes ut som om jeg ser gjennom ei hinne, eller at det er noe som stenger for slik at jeg ikke kan se klart på venstre øye. Når jeg så prøver å få bort det som stenger for så finner jeg ut at det slett ikke er noe som stenger for. Likevel er det en skygge der, som plager meg uten at jeg tror jeg ser dårligere av den grunn...... høres kanskje litt selvmotsigende ut , men det ligner veldig på det du beskrev sussie.
Denne "skyggen" kommer som oftest når jeg er spesielt sliten eller stressa, det vil si omtrent hver kveld.... og noen ganger ellers om dagen også. Plutselig er den vekk, men jeg synes det er plagsomt når den er der nettopp fordi jeg føler at den stenger for utsynet og breddesynet mitt, uten at jeg kan si med sikkerhet at den virkelig gjør det.... irriterende er det i alle fall. Tror ikke jeg har hatt noe attakk i det siste, men siden jeg fikk konstatert ms for snart 2 år siden har jeg hatt økende symptomer hele tiden. Fatiguen blir bare verre og verre, og summa summarum blir alt til en stor psykisk påkjenning. Kjenner at jeg blir mer og mer motløs når jeg alltid har fatigue eller vondt i beina, og ikke orker å gjøre noenting... for det er så mye jeg har lyst til å gjøre!!
Prøver likevel å se lyst på det Synes det er stor trøst i å lese hva dere andre skriver her på forumet! Jeg er ikke alene!
Ha en god dag. Klem fra meg!!!
Hei på deg, og alle andre her inne Godt nyttår!!!!
I det siste har jeg ikke lenger kunnet ignorere det faktum at det er noe rart med det venstre øyet mitt av og til. Det kjennes ut som om jeg ser gjennom ei hinne, eller at det er noe som stenger for slik at jeg ikke kan se klart på venstre øye. Når jeg så prøver å få bort det som stenger for så finner jeg ut at det slett ikke er noe som stenger for. Likevel er det en skygge der, som plager meg uten at jeg tror jeg ser dårligere av den grunn...... høres kanskje litt selvmotsigende ut , men det ligner veldig på det du beskrev sussie.
Denne "skyggen" kommer som oftest når jeg er spesielt sliten eller stressa, det vil si omtrent hver kveld.... og noen ganger ellers om dagen også. Plutselig er den vekk, men jeg synes det er plagsomt når den er der nettopp fordi jeg føler at den stenger for utsynet og breddesynet mitt, uten at jeg kan si med sikkerhet at den virkelig gjør det.... irriterende er det i alle fall. Tror ikke jeg har hatt noe attakk i det siste, men siden jeg fikk konstatert ms for snart 2 år siden har jeg hatt økende symptomer hele tiden. Fatiguen blir bare verre og verre, og summa summarum blir alt til en stor psykisk påkjenning. Kjenner at jeg blir mer og mer motløs når jeg alltid har fatigue eller vondt i beina, og ikke orker å gjøre noenting... for det er så mye jeg har lyst til å gjøre!!
Prøver likevel å se lyst på det Synes det er stor trøst i å lese hva dere andre skriver her på forumet! Jeg er ikke alene!
Ha en god dag. Klem fra meg!!!
masolvan
Synsnerve betennelse
Kan det være synsnervebetennelse)
Jeg våknet forrige søndag og skulle lese litt. La fort merke til at jeg ikke klarte å stokke bokstavene. Jeg så alt helt klart, men det var akkurat som om hjernen ikke klarte å sette ordene sammen.
Det føltes også som om jeg er hoven rundt øynene (det syntes ikke) og at øyeballene mine er innskrumpet eller at noen klem rundt dem - det gjør vondt. Jeg kjente også at fatiguen ble værre og jeg sov det meste av søndagen. Det føltes bedre på kvelden og jeg jobbet som normalt uken etter.
Jeg har de siste dagene begynt å få veldig vondt i øynene igjen og kjenner at fatiguen er verre igjen. Har også små episoder hvor jeg føler at øynene ikke helt følger med. Dette går fort over og vedvarer ikke.
Det jeg lurer på er;
1) kan dette være synsnervebetennelse?
Jeg hadde det sånn en annen gang også og ble undersøkt, men dag mente øyelegen at det ikke var betennelse og ingen hadde noe forklaring på hvorfor det var sånn. Osteopaten min mener fortsatt at det kan være en betennelse i der hvor nerven ender opp bak i hodet (han forklarte det litt mer medisinsk:-)) og at det kun vil være synlig på ct og ikke hos øyelegen.
2) er det noe å gjøre med?
3) hvilke hensyn skal man ta?
Kjenner jeg får veldig vondt etter en dag på jobben. Jobber med regnskap så sitter med små tall forran pc'n hele dagen.
4) burde jeg ta kontakt med nevrologen min/ms sykeplerier?
Setter pris på om noen har erfaringer lik denne eller svar på noen av spørsmålene.
Jeg våknet forrige søndag og skulle lese litt. La fort merke til at jeg ikke klarte å stokke bokstavene. Jeg så alt helt klart, men det var akkurat som om hjernen ikke klarte å sette ordene sammen.
Det føltes også som om jeg er hoven rundt øynene (det syntes ikke) og at øyeballene mine er innskrumpet eller at noen klem rundt dem - det gjør vondt. Jeg kjente også at fatiguen ble værre og jeg sov det meste av søndagen. Det føltes bedre på kvelden og jeg jobbet som normalt uken etter.
Jeg har de siste dagene begynt å få veldig vondt i øynene igjen og kjenner at fatiguen er verre igjen. Har også små episoder hvor jeg føler at øynene ikke helt følger med. Dette går fort over og vedvarer ikke.
Det jeg lurer på er;
1) kan dette være synsnervebetennelse?
Jeg hadde det sånn en annen gang også og ble undersøkt, men dag mente øyelegen at det ikke var betennelse og ingen hadde noe forklaring på hvorfor det var sånn. Osteopaten min mener fortsatt at det kan være en betennelse i der hvor nerven ender opp bak i hodet (han forklarte det litt mer medisinsk:-)) og at det kun vil være synlig på ct og ikke hos øyelegen.
2) er det noe å gjøre med?
3) hvilke hensyn skal man ta?
Kjenner jeg får veldig vondt etter en dag på jobben. Jobber med regnskap så sitter med små tall forran pc'n hele dagen.
4) burde jeg ta kontakt med nevrologen min/ms sykeplerier?
Setter pris på om noen har erfaringer lik denne eller svar på noen av spørsmålene.
loffen
Re: Synsforstyrrelser
Først: Husk at vi som svarer her er amatører. Vi har ofte mye erfaring med MS, men se alle råd ut fra det.
1 Jeg har erfaring som ligner fra noen år tilbake. Det var ikke synsnervebetennelse, men kom av nerveimpulser til det stedet i hjernen der en tolker synsinntrykk. Det blir regnet som et kognitivt problem.
2 Det kan gå over eller bli mindre plagsomt helt av seg selv
3 Hvil og ta det pent
4 Jeg ville kontaktet MS-sykepleier og sagt at jeg trodde jeg hadde fått et attak ( shub) og gjerne ville bli sett på av nevrologen.
(... og så har jeg sendt deg en PM, loffen)
1 Jeg har erfaring som ligner fra noen år tilbake. Det var ikke synsnervebetennelse, men kom av nerveimpulser til det stedet i hjernen der en tolker synsinntrykk. Det blir regnet som et kognitivt problem.
2 Det kan gå over eller bli mindre plagsomt helt av seg selv
3 Hvil og ta det pent
4 Jeg ville kontaktet MS-sykepleier og sagt at jeg trodde jeg hadde fått et attak ( shub) og gjerne ville bli sett på av nevrologen.
(... og så har jeg sendt deg en PM, loffen)
Inger Johanne
Re: Synsforstyrrelser
Kan man ha synsnervebetennelse uten at det er vondt? Og bør man til lege ved dobbeltsyn?
Melles
Re: Synsforstyrrelser
Her kommer et ja fra meg også. Helt unødvendig ettersom LiseTone allerede har svart deg, men jeg har noe å tillegge. Vi må ikke være så redde for å "bry" nevrolog eller MS-sykepleierne i utide. De er der for vår skyld! Dessuten har jeg blitt fortalt (av nevnte personer) at det er mye bedre å komme tidlig dersom det virkelig er et schub. En kan redusere tiden schubet tar og, ikke minst, faren for restsymptomer. Jo lenger et schub får lov til å herje i kroppen desto større er belastningen.
Et schub er å anse som en betennelse i kroppen. Det er jo nettopp det som skjer. Vårt immunsystem går til angrep på det den anser for å være skadelig, men som bare er eget myelin.
Når betennelsen har fått "satt seg" i kroppen er den mye vanskeligere å handskes med.
Solu-Medrol i løpet av schubets 2-3 første dager har blitt anbefalt for meg, men så reagerer også kroppen min meget bra på den behandlingen. For andre kan det gjelde helt andre regler. Snakk med nevrolog/MS-sykepleier om hvordan de mener du bør forholde deg ved mistanke om schub.
Hør på dem, les det vi skriver, men GJØR det du føler er best for DIN KROPP.
Et schub er å anse som en betennelse i kroppen. Det er jo nettopp det som skjer. Vårt immunsystem går til angrep på det den anser for å være skadelig, men som bare er eget myelin.
Når betennelsen har fått "satt seg" i kroppen er den mye vanskeligere å handskes med.
Solu-Medrol i løpet av schubets 2-3 første dager har blitt anbefalt for meg, men så reagerer også kroppen min meget bra på den behandlingen. For andre kan det gjelde helt andre regler. Snakk med nevrolog/MS-sykepleier om hvordan de mener du bør forholde deg ved mistanke om schub.
Hør på dem, les det vi skriver, men GJØR det du føler er best for DIN KROPP.
Trippel
Side 1 av 2 • 1, 2
Side 1 av 2
Permissions in this forum:
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet