MS og Adopsjon

Jeg har fundert lenge over spørsmålet om jeg burde få barn siden jeg har MS. Nå er den diskusjonen for min del avsluttet i favør for barn. Problemet er bare at de ikke kommer som bestilt

Mitt spørsmål er: Er det noen som har adoptert barn ETTER at de fikk diagnosen?

Slik jeg leser søknadsskjema og regelverk er det ingenting som sier at kronisk sykdom er grunn god nok til å få en søknad avslått, men det spørres jo om dette og jeg får inntrykk av at man må ha en god begrunnelse for at denne kroniske sykdommen ikke skal være til hinder i oppdragelsen.

Til de som adopterte FØR diagnosen: Hvordan påvirket denne prosessen deg med tanke på sykdommen?

Er det virkelig INGEN her som har noen som helst erfaring med adopsjon???

Fra nettsden, Verdens Barn:
"Søkerne må i utgangspunktet ha god helse, men det skal legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid."

Vet kke helt hvoran dette tolkes i forhold til kroniske sykdommer, antar at det er best å bare ringe og spørre selv. Du kan jo ha en helt annen situasjon en en annen med MS.

hei.
vet ikke så mye om adopsjon, men en del om det å bli godkjent som fosterforeldre og det er nok ganske likt.

det er "krav" om at en skal ha alminnelig god helse for å bli godkjent som fosterfar/mor. Selv har jeg MS og definerer meg selv som frisk som en fisk. Det er jeg nemlig !!! Merker veldig lite til sykdommen heldigvis. Allikevel ville jeg kvidd meg for å godkjenne fosterforeldre med MS ( fosterhjemsomsorg er arbeidet mitt). Det uforutsigbare med denne sykdommen gjør at jeg ville vært bekymret for å plassere et barn i en familie som "kanskje" ikke vil klare omsorgsoppgavene sine over lang tid.

Jeg vet at mange med MS har barn ( meg selv inkludert ), men når en skal godkjenne foreldre på denne måten så søker man å finne de som med størst sannsynlighet vil kunne gi barn en mest mulig "normal" barndom. Jeg sier ikke at du ikke kan godkjennes. Med alt slikt er det grundige vurderinger i hvert enkelt tilfelle, men vit at det kan være et problem.

Lykke til !

Til Sigrid64:
Tror ikke du mente det sånn, men jeg føler "angrepet" av innlegget ditt, kjenner at det tente litt agresjon i meg.
Ikke på deg, men på systemet og bestemmelser.
Jeg er ikke noe dårlig mor fordi om jeg har MS.
Faktisk anser jeg meg som mer oppofrende, tilstede, hjelpende og endatil bedre mor enn mange av mødrene til mine barns venner.

Skikkelig dårlig system!
Tenk på alle de barna som trenger en kjærlig voksen til å være foreldre for seg.
En voksen med MS er utmerket foreldre.
Skjønner jo det med ekstra usikkerhet for framtiden, men framtiden er ukjent for alle.
Skal vi tenke på alt som muligens kan skje engang må noen legge ned forbud om å lage unger her i verden.

Vi er "godkjent" som fosterforeldre, og har hatt en del fosterbarn. Ble "godkjent" lenge før diagnosen. Min erfaring er så enkel at de som plasserer barn mer en gjerne plasserer dem der det har "funka" før - med eller uten MS diagnose.

Fosterforeldre er en mangelvare - og det med MS burde ikke bli tatt med i vurderingen en gang. Verken når det gjelder adopsjon eller fosterbarn.

Dessuten kan en jo ta i mot ungdommer - da er ikke omsorgsoppgavene de samme (les bleieskift, mye bæring osv) og heller ikke så langvarige. Vi vet jo alle at når barna vokser til så er jo meningen at de mer og mer skal stå på egne ben, og vi blir mer som en "backupp."

Vil en ha en utfordring- ta i mot et søskenpar på 14 og 17. Prøv det den som vil.

det var overhodet ikke meningen å provosere noen. som jeg sa - jeg har MS og småbarn selv. dette er ikke noe problem for meg. men når jeg skal godkjenne fosterforeldre så er det en lang prosess der helse er en del av det som vurderes.

det er mangelvare på fosterforeldre ja. helt klart. det er en stor og krevende oppgave å oppdra andres barn, men som sagt.....jeg mente å svare på spørsmålet som var innledende på tråden her. ikke å starte en debatt eller å provosere noen.

...og det var akkurat det jeg var ute etter. Tusen takk for ærlig tilbakemelding.

Her er ingen avgjørelser tatt, og jeg føler ikke helt at det er så enkelt som å fylle ut en søknad.

Vi er i startfasen sjøl, og jeg er innmari spent på om du fant ut av noe??

Min lege har flere par som en av de har ms og er adoptanter.....
Og hun mener det ikke skal ha noe å si!!!
OG en anna viktig faktor er jo at det er to om å adoptere, og det skal vurderes begges helse ikke bare den ene med den kroniske sjuka!

Veldig viktige oppgaver!
Flott for alle som vil, kan og har mulighet!

Har en foster-nevø som har en ekstra stor plass i hjertet mitt