Heihei fra nye gamle meg.

Hei, alle sammen!

Bedre sent enn gnagsår.

Dette forumet ser veldig interessant ut, mange erfaringsrike mennesker i samme situasjon. Jeg føler jeg trenger et slikt sted.

Jeg fikk diagnosen i 2008, etter lengre tid med merkelige forvarsler. I 2005/6 ble jeg sikker på at noe var seriøst galt. Tid tok det uansett.

Her er jeg, ihvertfall.

Jeg har brukt Copaxone siden 1/7-2011, etter å ha "nektet" sprøyter en stund. Ikke fordi jeg ikke tåler stikket, men usikkerheten rundt effekten av de. Dessuten har jeg i perioder fingre/hender som ikke er særlig gunstige dersom sprøyter skal klargjøres og settes på div. steder på kroppen. Jeg tenkte "6 og/eller 10mm inn hvor som helst er da umulig å beregne". Autoject gjorde det jo mye enklere.
Hovedargumentet mitt var uansett at JEG måtte be om sprøytene. Prisen (dyrt!) ble oppgitt selv om jeg ikke betaler de. Og jeg ville at en fagkyndig skulle kunne anbefale meg det, for selv har jeg ingen grunn til å tro noe helst om innholdet og virkningen. Selvsagt.
Å vurdere sånt ut ifra hva folk skriver på nett er umulig, folk skriver så mye forskjellig og motstridende, og har så individuelle erfaringer.
Men hun ville IKKE si at jeg burde bruke den. Det var opp til meg.

Nok om det.

Jeg har blitt ute av stand til å jobbe, etter et halvt liv som kreativ 24-7, noe som har ført til en isolasjon der jeg bor - som jeg føler som den mest plagsomme effekt av sykdommen. Ensomhet, selv i et forhold.

Mange er nok mye verre rammet enn meg, men alt er i stadig forandring og ingenting planlegges før det er mulig å gjennomføre. Det aller meste av vanlige aktiviteter før sykdommen er nå ikke mulige.

Min dag består av Copaxone en gang etter lunsjtider, 3x300mg Neurontin mot smerter + sporadisk Paracet bruk.
Starter dagen med en stor slurk Tran, deretter 1 Trippel Magnesium Mineral tablett, 1 Møller's Dobbel Omega-3, 1 D-vitamin.

Ellers spiser jeg nokså lite for tiden, men det varierer.

Jeg fant ut at MS gjorde tyngdekraften til en større fiende enn vanlig, og siden jeg gikk mot 100kg, så var det dumt.
Da slutta jeg med det meste av det som er godt å putte i munnen.
Samt ikke brødskiver, poteter, eller større måltider. Null brus (elsker Cola!), godteri og sånt. Gikk ned 20kg på 2 mndr., deretter 10kg til i neste omgang, over tid.
Min sterkeste egenskap er nok viljestyrken. Og tålmodighet.
Det siste er godt å ha nok av når livet består å sitte. Og vente.
Det blir det mye av. Antakeligvis for mye.

Bor i 4. etasje uten heis, og utenfor er det nokså bratte snirklegangveier mot en såkalt nærbutikk (definér Nær). Dit pleier jeg å gå noen ganger i uken, eller pleide.
Om vinteren er det for glatt, så da sitter jeg å venter på våren.
Da er jeg for svak til å ta sjansen, men kanskje vil det bli mulig etter hvert. Ikke godt å si. Det er forresten en Joker-butikk, og ikke særlig "belønning" for et slikt stunt.

Nok om det også.
Det er alltids mye som kunne vært sagt om det meste, men alt har en start.

Som sagt, dette stedet ser veldig hyggelig ut, og jeg håper ikke alle har gjort seg ferdig her inne. På datoene ser jeg at mye har vært tatt opp for lenge siden. Mye å lese ihvertfall.

Ønsker alle her inne en utmerket dag!

Å bo et sted der det ikke kreves for mye styr for å komme seg ut, kan være viktig. Så skal en være frisk nok til å orke å flytte. Flere her inne har erfaring med det. Det er mye å ta hensyn til.

I perioder har jeg pratet mer med Internett enn med folk In Real Life som man sier. Og av og til er det det man trenger.

Fint at du skriver. Både du og andre skal vite at det er flere lesere enn skrivere på slike forum og vips, så skal du se at flere skriver. Det kan holde med 2-3 aktive skrivere for at forumet skal være livlig.

Hei LeD
Begynn å se deg om etter et mer egnet sted å bo. Det eneste som er helt sikkert i denne verden er at vi alle blir eldre og mer utrygge. Tenk hvor deilig du hadde hatt det med en flat bakke utenfor og en koselig rusletur til butikken.

Hei igjen
For to år siden så bygde jeg meg et hus som er 100% tlrettelagt meg og mitt behov, fikk støtte fra Husbanken så det går bra økonimisk, det er så deilig å ha et hus som er etter mitt behov, angrer på at jeg ikke gjorde det før, så se deg om etter en annen bolig

Hei & takk for svarene.

Ja, å ha en tilrettelagt tilværelse betyr nok MYE. Høres herlig ut, LiseTone!
Der er altså ikke jeg i dag. Foreløpig plager ikke alle trappene mye (selvsagt tungt),
men litt en utfordring som jeg ser på noe som beina har godt av. Må til.
Særlig etter "isfast" (nytt ord, som "askefast"?) vinter.

Det er mye her som ikke er optimalt, for å si det mildt. Lang historie.
Men er det mulig at alt er det? Vanskelig å tenke seg.


Dagens dusj med tøydukkeføtter & høy sjøgang er overstått. Bare resten gjenstår.

Livet er det man gjør det til, og venter man lenge nok kommer det kanskje et tog.





Ha en usannsynlig avslappende lørdag, alle!

Jeg vet om flere som ventet med å bygge tilrettelagt til det var helt nødvendig. Men så tar det et par år fra en finner ut at det er nødvendig til alt er i orden. Det er mye som skal planlegges, og trolig bør du ha den lokale ergoterapeuten med på planlegginga og andre fagfolk. Og når du endelig er sikker på om du skal ha hevbar sånn eller senkbar slik og om den kanskje bør være fjernstyrt, så skal den bestilles...

Men selv kjøpte jeg en leilighet som var så praktisk at jeg kunne ha kaffebesøk av venner i elektrisk rullestol, bare de greide seg uten tilrettelagt do. Og flyttet fra den igjen, fordi det var tungvint å bo der av andre årsaker og min MS sluttet helt å røre på seg. Så det er ikke enkle svar på sånt.

Det kan også være lurt å bo nær offentlig kommunikasjon, for mister du sidesynet, ( beklager den som hittil ikke har bekymret seg for det, men så kan skje) eller får nedsatt synsoppmerksomhet f. eks. , kan du miste kjørekortet, og da blir man veldig avhengig av andre. Og en ting er å komme seg rundt i eget hus, men av og til er det greit å kunne komme seg ut blant folk også.

(Vi har en tråd om tilrettelagt hus, finner jeg den, skal jeg dra den opp. Om ingen alt har gjort det. )

Hei!
Vi var så "heldige" pga min bekkenløsning, at vi kjøpte hus med alt på ei flate og flyttet inn noen dager før jeg fikk MS-diagnosen. Det er så lenge siden at husprisene var noe helt annet enn nå... Veldig praktisk for smerteføtter å slippe trapper! I tillegg fjernet vi trappa ute da vi la ny dren for noen år siden. Det var så enkelt som å heve gårdsplassen en del, etter min kreative far sin ide:)
Jeg har bil, og kommer meg akkurat dit jeg vil. Avhengig av den, i og med at det er 500 meter å gå til bussen. Jepp, bor på landet. Men ikke langt å kjøre til byen heller. Jeg kan være så sosial som jeg orker, og kan ha besøk av venner med rullestol:) Bruker ikke rullestol selv.
Det er ensomt å ikke være i arbeid. Det er det for meg også, selv om jeg har familie. Det gjelder å gjøre hverdagen meningsfullt nok... Hobby er blitt enda viktigere for meg med årene. Kan legge fra meg kroppen akkurat da.

Forumet er flott, for det er så mange som vet så mye her. Og det er seriøst.
Jeg har lært veldig mye av folk med erfaring!

Ser at en nevner ergoterapeut og denne bør du også holde kontakt med, LeD. Hun kan hjelpe deg med ting i hjemmet som kan gjøre hverdagen litt enklere. Krakk i dusjen for eksempel.

Igjen, takk for tips.

Beklager at jeg har vært treg i å følge opp hjelpsomheten.
Det har vært en stund med lite aktivitet på nett, samt litt slit med tilstanden.

Vi har nå "kjøpt" oss hus, men venter på prosessen med å få godkjent lån,
i tillegg til å planlegge salg av nåværende bolig.

Lånet KAN by på problemer, vet ikke. Får se.
Huset er ikke bygget ennå, men foreløpig har vi ikke tatt stilling til hva vi bør tilrettelegge fra byggestart. Vi kan heller ikke påkoste mye der. Minst mulig. Det eneste planlagte er en dusj i første, ikke kabinett, med fast gulv under for bruk av stol.
Det blir to etasjer, som er bedre enn nå, 4de etg. uten heis.
Og mindre kupert terreng ute enn her. Og lengre bort ifra byen. Ikke "by" akkurat her heller, men mengder av blokker, myye folk.

Vi kan jo håpe...

Ha en FIIN dag, alle!

Da vil jeg ønske deg all mulig lykke til, LeD. Jeg håper du har tatt kontakt med ergoterapeaut, Husbanken, Nevrologen osv, osv, for å få dem med på å "dra lasset". Det er utrolig hvor mye enklere ting går når en har fagfolk med på jobben. De ser ting på en annen måte og kan komme med forslag på løsninger der en selv ikke kan. Jeg bor i 2 etasjes og skulle så gjerne hatt alt på en flate, men huset ble bygget mens jeg enda sprang opp og ned trappene. Det dummeste var at vi la vaskerom og dusj i 1. etg og stue, soverom, kjøkken og terrasse i 2. I fjor fikk jeg min mann til å gi meg omgjøring av badet i 2.etg i bursdagspresang. Vi hadde badekar og det var ikke optimalt for meg, så vi satte inn et dusjkabinett (samtidig som vi renoverte hele badet). Jeg fikk også et bidet, noe jeg hadde ønsket meg lenge. Så nå har jeg dusj i begge etasjene, men jeg liker den i 1. best ettersom den er størst og fast på gulvet. Vi valgte å sette skyvedører på tvers av rommet. Jeg har stol fra hjelpemiddelsentralen i begge dusjene.

Lykke til. Holder tomlene for at ting ordner seg. Stiller meg bak Trippel, som vet ting her. Få deg bra nok bad og annet, snakk med ergoterapeuten dersom du bor et sted der "sånt" er å få tak i. Ta kontakt straks, noen av dem har ventetid på mange måneder. Og ordner du ting selv først, får du det neppe dekket økonomisk.

Og du: Her vet vi litt om helse som er opp og ned og krefter som i blant må brukes andre steder, så stille perioder er ikke noe å be om unnskyldning for her inne.

Takk igjen, fra trege meg

Jeg må innrømme at "ergoterapeut" sa meg ganske lite om hva jeg kunne ha å hente der. Derfor måtte jeg jo guggle det litt, som alltid. Noe klokere ble jeg vel, men ser fremdeles ikke helt hva jeg kan fokusere på der.

Et av treffene forklarte det kort slik:

"Tiltak i ergoterapi bygger på grundig kartlegging, og innebærer blant annet: trening av daglige gjøremål eller andre ferdigheter, tilpassing av aktiviteter, f.eks. arbeidsvaner, eller kompensering for tapt funksjon med tekniske hjelpemidler, tilrettelegging for aktiv fungering i hjem, barnehage, skole og arbeidsplass. Andre tiltak kan være veiledning, informasjon og undervisning".
(Stavanger Kommune, tilfeldigvis)


Pr. i dag ser jeg ingen særlig muligheter for styrte aktiviteter/hjelp, siden min funksjon er den "alltid til stede & hjemmeværende når skole & jobb for de andre to slutter". De har et liv. Jeg venter. Og bidrar i hjemmet med det jeg kan.

Selv om jeg sliter mye, og det meste er tungt i varierende grad, klarer jeg å gjennomføre alt av personlige nødvendigheter, ting tar bare ekstra tid. Og tid har jeg foreløpig nok av.
Jeg ser & føler at jeg burde gå mere og styrke beina, og mye avhenger av om vi nå får det lånet vi har søkt om - og får flyttet ned på bakken i roligere omgivelser. Da blir alt sånt enklere.
Annen hjelp ser jeg ikke behov for. Hverdagene er "gitt", sosiale aktiviteter er svært lite men greit nok,
jeg har hatt et "rikt" & aktivt liv, har mange kjente, men livet er jo en forandring. Det har jeg null problemer med å innse & godta.

Mitt eneste hjelpemiddel er en billig stokk, kjøpt på Enklere Liv. Den gir meg ikke mye vektstøtte (armene varierer mye i nummenhet, men er aldri som de var), men hjelper på balansen i de øyeblikkene jeg trenger det. Den gir meg ingen ekstra "styrke" som gjør at jeg tør legge ut på lange turer ved egen hjelp. Foreløpig. Beina & kroppen vil i bakken etter en stund, og da hjelper den lite. Men jeg føler det holder i dag. Morgendagen får bli som den blir.

Jeg føler at jeg ikke har "ork" til å trygle & be og syte til stadig nye folk, og stå på vent for enkle ting jeg kan løse selv. Jeg har tro på at vi klarer det i lang tid framover. Til det motsatte er bevist.

Derfor avventer jeg (vi) & håper veldig at flytting i nytt hus blir en realitet. Det vil bli et "nytt liv". Men helt overbevist er jeg ikke før banken gir svar. Prøver Husbanken nå først, og deretter dyrere alternativer om vi må.
Vil ingen låne oss det vi trenger, må alt bli som det er i dag. Det håper jeg virkelig ikke.

- Ha en utmerket 17. mai alle som feirer denslags!


(Jeg gjør det ikke. Hva er det å feire? Begrunnelse for mitt utsagn vil ta for mye tid & plass, og har IKKE sammenheng med min diagnose)

Kort om ergoterapeut i dette tilfellet:
Mye tilpasning til huset ditt kan folketrygden betale, dersom du først får det vurdert av og kanskje bestilt gjennom ergoterapeut. Så hvis du ikke er steinrik, er det et argument i seg selv. Hun kan også gi råd om visse byggtekniske grep som kan gjøre det lettere for deg å seinere tilpasse til evt nye problemer.

Dessuten er en ergoterapeut en fagperson med høyskoleutdanning som kan gi deg gode råd om hva for tilpasning som både finnes og er best i forhold til hvordan du trenger å kompensere for det kroppen ikke gjør like bra som før. Kimse ikke av ergoterapeutens kunnskaper. Du kan tro du trenger en type hjelpemiddel, men ergoterapeuten kan hjelpe deg til å komme fram til et bedre hjelpemiddel / tilpasning og samtidig lære deg mer om hvordan du best kan bruke det.

Å kjøpe krykke på Enklere liv kan være dumt av to grunner: Du får ingen helsefaglige råd om hva for slags krykke som vil hjelpe deg best. Og du må betale den selv.

Folk maler huset sitt med ufaglærte for å spare penger. Jeg synes det virker som du gjør det motsatte: Bruker mer penger og ikke fagfolk.

Unnskyld hvis jeg var litt "streng" mot deg nå, men undervurder ikke hjelp fra helsepersonell.

Ikke noe å unnskylde, du var da heller ikke streng på noen måte. Bare hjelpsom. Takk, igjen.

Jeg er IKKE steinrik på noen måte, men heller prototypen på en uformuende livsnyter (i den grad det er mulig nå) med fokus på de små, men viktige, øyeblikk som kan gjøre et liv "rikt" nok.
Ikke penger og dubbeditter. Langt ifra.

Jeg kimser ikke av ergoterapeuter, jeg vet ganske enkelt ikke nok om hva de faktisk kan bistå med. Men lærer stadig. Nå lærte jeg nettopp at en ergoterapeut også kan kalles "hun".

Jeg mener at en av et menneskes beste sider må være å VITE hva man IKKE VET. Være klar over sin manglende kunnskap, uansett hva det gjelder. Da kan man finne ut og lære, om man ønsker.
Altfor mange tror de vet alt, og turer selvsikkert fram. Det har ingen nytte av.

Enig, jeg kjøpte ikke krykker på Enklere Liv. Jeg kjøpte en billig stokk. Den gjør nytta si og viser meg hva en stokk kan gi meg av ekstra trygghet/balanse på mine små turer. Det fant jeg ut.

Noe annet; hva koster ergoterapeuten? Hvem betaler, og kan fastlege/sykehus henvise meg til en slik? Jeg er i denne (forhåpentligvis) kostbare planleggingstid & flytting også ute etter å spare der det er mulig. Og kroppen, plagsom som den er, er til å leve med. Jeg klager ikke mest.
Jeg planlegger ikke mye før lånet er mulig (det er ikke meg, realist og ingen drømmer), og foreløpig er en dusj rett på gulv i første etasje en god plan som vil hjelpe mye. Andre ting som kan bli nødvendig senere, tas stilling til senere. Jeg er ikke synsk, og kan ikke vite hva som senere MÅ til. Jeg vil heller ikke sette igang et "apparat" & utgifter før det viser seg å være nødvendig.
Sånn er det bare. Fakta først.

Det er mye jeg ikke vet. Er det ikke godt å innse det for seg selv?

Kommunal ergoterapeut er sikkert mest aktuelt for deg, og da tror jeg du må gå om fastlegen. Jeg kan ikke huske det kostet noe, men her er jeg usikker. Dyrt kan det ikke være, siden dette er en del av offentlig helsetjeneste. Men som sagt kan de ha venteliste.

Ellers jobber ergoterapeuter også på sykehus, men da mest på rehabiliteringssykehus/avdelinger. MS-senteret Hakadal har også ergoterapeuter, for dem som skal dit. ( Skriver dette med tanke på andre som også leser dette.)

Jeg har møtt mange, mange ergoterapeuter i mitt liv, og aldri en mannlig. Dermed valgte jeg å skrive hun, men nå har vi den flotte benevningen h*n, den kunne jeg brukt.

Jeg hadde tenkt å gå tilbake og se om det var krykke eller stokk du kjøpte før jeg postet innlegget, men glemte det, og prinsippet er det samme. Da jeg en kort periode trengte stokk, måtte jeg lære å gå riktig med stokken for ikke å få skjevbelastninger. Men siden dette gjaldt et par dager, må jeg innrømme at jeg lånte av en venninne, og det var hun som korrigerte meg i bruken, som hun hadde lært av ergoerapeuten eller fysioterapeuten. Jeg tror de har litt overlappende funksjonsområder på sånne ting.

Forresten så er en god ting med Enklere liv at det er helt NAV-fritt og uten bestillingstid!

Stokken var forresten sammenleggbar. Praktisk for noen, det!

Hei LeD
Skrev et langt innlegg til deg i går, men av en eller annen teknisk grunn forsvant den plutselig og jeg hadde ikke ork til å skrive den på nytt.
De gangene jeg har benyttet meg av kommunal ergoterapaut har jeg ikke betalt fem øre. Jeg har følt at hun har vært fullstendig på "min side" og kommmet med forslag på hjelpemidler som jeg ikke engang har tenkt på. Hva med en arbeidsstol på hjul til bruk på kjøkkenet? Kan være slitsomt å stå mens en tar oppvasken eller skreller poteter.
Hva med en god arbeidsstol til skrivebordet? Fornuftig å sitte godt fremfor PC'n. Eller hva med ekstra-klosser under sengebeina for å heve senga. Lettere å komme ut og opp i senga. Hvordan er det med bruken av brødkniven? Har du alltid styrke i handa? Da finnes en super brødkniv med skaftet vertikalt som letter jobben. Hvordan er det med håndtak/stativ på toalettet. Dersom beina er litt gele en dag kommer en seg mye lettere opp fra potta! Dette som jeg nå har nevnt er ting du kan ta i bruk nå og som du kan ta med deg til en ny bolig. Det aller beste med ergoterapauten er at hun ikke tenker utgifter, utgifter, utgifter, men muligheter, muligheter, muligheter når hun vurderer din hverdag. Alle disse tingene som jeg nå har nevnt finnes på hjelpemiddelsentralen og står bare der og "støver ned" dersom du ikke tar dem i bruk.

Får ikke brødkniv gjennom hjelpemiddelsentralen lengre, må kjøpe d selv f.eks gjennom enklere liv: http://www.enklereliv.no/

Takk igjen, Inger Johanne.
Jeg vil vurdere ergoterapeut og høre med fastlege & Ahus ved anledning.
Det er mye jeg ikke vet, som sagt. All hjelp & forslag mottas med interesse & stor takk!
Og takk, Trippel. Nå for tiden ser jeg ikke mye behov for de tingene, men FINT å vite at sånt eksisterer. Og hjelpen. Kan absolutt komme godt med å vite sånt.
Og takk, LiseTone. Veldig kjedelig å skrive & skrive for å se at alt plutselig er borte.

Stokken var sammenleggbar, ja. Og svart. Jeg er en meget svart person, og måtte jo ha det. At den er sammenleggbar gjør at den faktisk kan puttes i den store bukselomma på låret når jeg vil bruke hendene til annet. Bare ikke når jeg går i trappa. Den "dekker" kneet og får en helt stiv fot. Men praktisk nok.

Noe annet jeg har sett etter, uten å finne:
I et tv-program (4-stjerners middag?) så vi ei som hadde et redskap for å ta tak i kanten på stekeformen/plata i ovnen. Ingen grytekluter etc. Som jeg ser på som et stort problem. Jeg stoler ikke nok på fingrene/hendene mine, og ting er VARMT der. Hun bare hektet de på kanten av formen og trakk den ut og løftet den opp.
Noen her som har sett en sånn? Og vet hvor det er mulig å få tak i? Det så VELDIG lurt/praktisk ut!

Hei LeD
Er det noe slikt du tenker på? Løst håndtak

Hei igjen, Trippel

Egentlig ikke, det gikk litt fort på skjermen, og ingen av oss fulgte særlig med.
Men vi så på hverandre tvert, og sa det samtidig, "DET må vi ha!".
Jeg oppfattet det som det var to løse "verktøy", en i hver hånd, som kunne "hekte" seg over kanten på langpannen (f.eks en pizza i full size, langpanne-kake el. likn.). Så det var bare å løfte hele langpanna ut, uten å ta tak i noe som helst inne i ovnen med hendene.
Synd det hele gikk så fort.

Enklere liv har noe som de ikke har bilde av http://www.enklereliv.no/productSearch.aspx?search=varmeresistent%20fingergrep Vet ikke om dette kan hjelpe deg?

En billig løsning som kan hjelpe noen, er en slags silikon halvvott, http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/40186633/. Lignende kan kjøpes flere steder, og kan være fin for den som ikke kjenner det raskt nok om man kommer til å dyppe fingrene oppi den glovarme gratengen, som en kan gjøre med vanlige grytekluter.

Her er ei slags klype, tror ikke det er den du mener men: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/friluftsliv/Stormkj%C3%B8kken-and-brennere/Primus/Primus-Pot-Gripper-Aluminium-Klype-til-kjele-stekepanne-131083-pet0000062451.aspx

LeD
Eg forstår kva du meiner, men kan ikkje hjelpa deg direkte.
Var det eit norsk matprogram?
Kva med å ta kontakt med fjernsynsselskapet for å høyra om dei kan
leida deg på sporet?
Dei må jo vera glade for at folk ser programma deira?

Mere takk til alles bidrag her!

Inger Johanne: vott var ikke helt det jeg så for meg, men den silikon-votten har muligens noe for seg. Den vurderes sterkt å prøve! Takk-takk.
Mange "grove" grytekluter har maskehull, og det å helt slippe å stikke de (noen ganger) ikke helt kontrollérte hender & fingre inn i ovnen, og ta tak i ting der, hadde føltes mye tryggere.

LiseTone er nærmest, uten at jeg oppfattet det korte glimtet som "klyper" i holde i. Da kan det også by på problemer med fingre/kraft til å klemme hardt nok dersom plata er tung.
Jeg trodde det var en ren hekte-på-sak, ikke ulikt "en halv klype" der formen bare "hviler" på de man holder i hver hånd.

Takk, Vesle-Kari, det var nok 4-Stjerners-Middag på TVN, nå nylig. Hjemme hos div. "kjendiser". Hadde det vært på NRK hadde alt ligget på nett, og vært lett å sjekke. Jeg vil nok ikke ringe TVN for å evt. viderekobles til kjøkkenredskapskuffen til den kjendisen, hvem det nå enn var. Det var en dame.
SÅ viktig er det ikke. Men det så veldig lurt og nyttig ut. For mange flere enn meg, antar jeg. Og noe jeg fortsetter å ser etter. Fint å ha noe å lete etter. Man kan ikke alltid ha alt med en gang.

- Takk for hjelp & interesse!