Bør jeg utredes for MS?

Hei

Kort om meg. Jeg er 25 år, gift med to barn (2008 og 2011).
Jeg jobber, studerer, trener, har et sunt kosthold og ingen tidligere sykehistorie.

Sommeren 2010 mistet jeg følelse i stortåen. Den kom tilbake etter to-tre dager, men var nummen og prikket. Dette kom tilbake på motsatt fot, og i perioder på begge. Tenkte ikke mer på det.

Har de to-tre siste ukene opplevd en del andre symptomer på at noe ikke er som det skal.
Jeg har hatt episoder med nautisk svimmelhet, akkompagnert av synsforstyrrelser som gjorde det umulig å lese på PC, og ting "seilte". Har også perioder med hvite flyvende prikker. Har vært hos optiker i år fordi jeg trodde jeg så dårligere, men der var alt som før. (Har -2,50 på begge øynene fra tidligere). Jeg skjelver mye på hendene, men blodtrykk og blodsukker er ok. Bruker ingen medisiner.

Det hele toppet seg i går kveld, da armen min "visnet". Jeg trodde først det var hjerteinfarkt, men avfeide det som lite sannsynlig. Da jeg våknet i dag tidlig, var armen min fremdeles "vissen" (som om jeg har sovet på den). Den er nå begynt å prikke, og følelsen er bedre. Jeg kan bruke den som normalt, men det føles ubehagelig. Føler en form for "dirring" i hele kroppen, nesten som en svak elektrisk strøm.

For rundt en måned siden var jeg hos lege pga. tretthet. Ikke normal tretthet som følge av barn, men tretthet etter en god natts søvn, som ikke blir nevneverdig bedre av hvile. Kan også nevne at jeg har mye løs mage, men vet ikke om det har en sammenheng med resten. Hos legen ble jernlager og andre rutineblodprøver tatt, og alt ok. Fikk beskjed om at tretthet kan oppleves i perioder uten spesiell grunn. Har tatt det med ro på trening, og trappet ned kravene til meg selv.

Jeg har søkt på mine symptomer på nett, og MS dukker stadig opp. Min far hadde MS, men døde da jeg var 5 år, så jeg kjenner ikke til sykdommen utover det jeg har lest. Jeg ser at det ikke er arvelig i ordets rette betydning, men at det er 2-3% sjangs for at nære familiemedlemmer også får det. Det er vanskelig å bli klok på det man leser, da jeg opplever at sykdommen fortoner seg veldig ulikt for de forskjellige.

Grunnen til at jeg spør her, og ikke tar dette opp med min fastlege, er at jeg må være veldig bestemt for å komme noen vei. Om jeg skal utredes for noe som helst må jeg selv stå på for å få det sjekket, om det ikke skal bli bortfeid som "vissvass".

Mitt spørsmål til dere som har kjennskap til sykdommen er i hovedsak; kan dette høres ut som MS? Bør jeg gå til legen å forlange å bli utredet, avvente det hele, eller høres det lite sannsynlig ut?

På forhånd, tusen takk!

Mvh. Svimmel tobarnsmor.

Jeg beklager også på det sterkeste om noen føler seg støtt, eller opplever at jeg har brukt forumet feilaktig! Det er ikke ment som noe annet en et spørsmål om hjelp!

Hei og velkommen hit.

Spørsmålet ditt er ikke lett å svare på. MS ligner ofte på masse annet. Men det du skriver kan godt være MS. Også....

Siden man nå har mye bedre behandling enn før, er det kanskje særlig viktig å få diagnosen tidlig. Dessuten er det veldig slitsomt å gå og engste seg. Og når faren din hadde MS, sånne ting legger de faktisk vekt på, selv om det ikke er store prosenten.

Hvis fastlegen din ikke vil sende deg til nevrolog, synes jeg du skal vurdere å bytte henne ( han) ut.

Vi er ikke så aktive her inne om dagen, ting går litt opp og ned. Vi startet opp som ildsjeler, akkurat nå er det mest glør, for å si det sånn. Derfor fikk du ikke svar straks. Bare spør mer. Det er sånt vi vil være her for. Når vi bare husker å gå inn og kikke etter aktivitet... Lykke til, da.

Ja, du skal be om å få sjekka kva desse symptoma dine betyr!
Ikkje gje deg før du har eit svar!

Ei dame eg kjende, gjekk til legen sin fleire gonger for å få hjelp
til å finna ut av forskjellige diffuse symptom ho opplevde.
Til slutt blei legen irritert og sa ”Det du treng, er ein psykiater!”
Noko seinare, då den faste legen hennar kom tilbake
etter lang permisjon, tok ho saka opp med han. Han sende henne
direkte til nevrolog, og det tok ikkje lang tid før ho fekk diagnosen MS.

Det eg meiner, er at legar veit ikkje alt. Kjenner du at noko er galt,
så er det truleg galt. Før eg fekk diagnosen for 17 år sidan,
snakka eg først med bedriftslegen, som spurde om eg ville til nevrolog.
Då eg talte med han lenge etterpå, etter at eg hadde fått
diagnosen og han ikkje var bedriftslege lenger, vedgjekk han
at han ikkje hadde hatt peiling på kva som var galt. Sjølv hadde eg knapt
høyrt om sjukdomen då eg merka desse underlege symptoma,
som for meg mest hadde med balanse å gjera.

Nokre praktiske tilrådingar frå ein etter kvart røynd legebrukar:

Lag ei kort skriftleg framstilling over symptoma.
Du treng ikkje venta på time hos legen din før du
undersøker om sjukehuset ditt har ein MS-sjukepleiar. Finn eit som har, og ta kontakt.
Du kan også gå inn på nettsida til MS-forbundet ( www.ms.no )
og leita opp kvar du finn ein likemann du kan kontakta.
Det er alltid godt å snakka med nokon som forstår og som har tid til å lytta.

Det er ikkje sikkert det er MS du har, men for meg høyrest det ut
som det iallfall er noko nevrologisk.

Ein ting til, som eg strengt tatt ikkje veit noko om, er at det
av økonomiske grunnar (Nav) kan vera nyttig å ha ei avklaring før du er 26.

LUKKE TIL!!

Jeg er helt enig med de andre som har skrevet og burde strengt tatt ikke sagt noe i det hele tatt Dersom du får henvisning til nevrolog vil jeg anbefale deg å få med deg noen. Det skjer så mye og så fort at du kanskje føler at du ikke har fått med deg alt eller har fått sagt alt du vil si. Dette gjelder nok kanskje fastlegen din også? Høres ut som han/hun må "skrikes" til for å reagere. Da kan det være godt å være "to mot en". Uansett hva som feiler deg vil jeg bare ønske deg lykke til å håper det kun er et virus.