Sarasara er død

Kjære alle sammen.
Jeg har fått mail fra mannen til Sarasara om at hun døde i går.

Dette er så trist, og jeg kjenner at jeg ikke er samlet nok til å skrive det minneordet hun fortjener akkurat nå. Men dere må få vite det, dere som også synes dere kjente henne. Jeg møtte henne en gang og har snakket mye med henne i telefon og på mail, særlig for noen år siden, men også nylig.

Hun var en ualminnelig person, intelligent, hjertevarm og med sine helt egne meninger og en sterk personlighet. Hun bodde utenfor Oslo i retning Drammen, og jeg har spurt mannen om når begravelsen er. Hvis noen har noen ønsker om å gjøre noe, kan jeg være kontaktperson, men jeg vet ikke mer nå.

Seinere skal jeg skrive mer om henne, et skikkelig minneord.

Dette var da fryktelig trist å høre. Fikk visst nå i den senere tid hennes virkelige navn av henne selv, og da føler jeg at jeg "kjenner" henne bedre.

Dette var usigelig trist. Jeg kjenner at tårene renner nå. Selv om jeg aldri hadde gleden av å treffe Sarasara, så var hun likevel min venn. Jeg har hatt noen diskusjoner med henne her inne, og jeg opplevde henne som en person som var uredd, og som hadde meningers mot. Hun var direkte og usminket, hun var også full av humør og varme. Jeg syntes det er flott Inger Johanne hvis du kan skrive et minneord om henne.

Er det noen som skal i begravelsen, og som kunne lagt ut for en rød rose fra meg. Send meg en PM.

Jeg tror jeg skal. Vil ordne slikt om jeg skal. Bare send PM.

Jeg tror vi som kjenner navnet hennes ikke skal røpe det, for hun var så nøye med det, men om noen vil i begravelsen og det ligger til rette for det, ( spørs hva mannen svarer), kan vi ringes.

Det var trist å høre. Kjente henne ikke selv, men opplevde henne som aktiv og en person med meninger. Hvil i fred.

Webmaster

Veldig trist å høre.

Nå ble jeg utrolig trist, tårene renner. Dette var en virkelig sørgelig nyhet! Hvil i fred.

Å, dette var trist å lese.... Jeg kjente henne ikke, men har lest veldig mye av det hun har skrevet her inne...

Takk igjen for at for at du ga meg beskjeden, Inger Johanne.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Ord for å utrykke sorg, har blitt brukt så mye , spesielt den siste drøye måneden, at jeg føler jeg på en måte er gått tom.
Uansett hva som forårsaket din død, Hvil i Fred. Her på forumet vil du aldri glemmes.

<3

Trist nyhet.
Tenker at en jeg kjenner uten faktisk å vite hvem hun er, nå er borte.

Vil huske Sarasara som ei dame full av kunnskap om mangt og var det noe hun ikke visste leita hun seg fram til svar.
Hun skrev akkurat det hun mente selv om mange var uenig med henne.
Omsorgen hennes vistes bl.a. i råd og oppmuntring hun ga til andre (både om sykdom og praktiske hjelpemidler).

Kommer til å savne innleggene til Sarasara her inne.

Forferdelig trist. Hun var på en måte "min" Sarasara. R.I.P. Klem

Jeg skrev egentlig lite første gangen i dag, fikk sjokk jeg av denne nyheten. Sarasara var vell den jeg hadde mine "friskeste" diskusjoner med her inne og ògså den jeg var mest enig med.
Som Milla skrev her inne kommer vi alltid til å huske deg.
Nå renner tårene igjen hos meg, hvil i fred kjære Sarasara, en siste klem fra meg.

Nå hoppet hjertet over et par slag. Synes det var nyss at jeg "pratet" med henne her inne. Dersom familien tillater det vil jeg gjerne høre når og hvor begravelsen skal finne sted. Ord blir så fattige nå.............. Tenker på deg Sarasara og unner deg hvilen, men vil savne deg her inne.

Det var forferdeleg trist. Eg forstod ho sleit, fordi ho skreiv
så mykje mindre på forumet enn før. Men ho var så viktig her,
ho visste så mykje og delte med oss både av det ho visste,
det ho fann ut, og ikkje minst av seg sjølv. Forumet blir eit anna utan henne.

Mannen til Sarasara sier at hun var krystalklar på at hun ikke ville ha noen begravelse. Det jeg selv har gjort, er å lage meg et sted hjemme der jeg brenner lys for henne. Det kan jo andre også gjøre. Så har jo Bips lagt en nydelig rose her på Forumet.

Mannen hennes leser alt som vi skriver her og tar vare på det.

--------------------

Sarasara, du er ikke her mer.

Ikke på Forumet, men heller ikke som et levende menneske på jorda.

Jeg har lenge tenkt at jeg aldri skulle se deg flere ganger, men jeg hadde jo tenkt at du skulle leve og skrive og være her litt lenger. Men jeg forstod du var blitt mye sykere og at ingenting var en selvfølge.

Du var så uredd i å ta konfrontasjoner når det var noe du mente. For noen år siden, den gangen vi fortsatt skrev mange lange mailer i uka til hverandre, snakket vi om at du lagde bølger på Forumet, mens jeg gytte olje på bølgene, både dine og andres.

Jeg har blitt trøstet og støttet av deg, og du har motarbeidet meg og forrådt meg. Jeg var glad i deg og redd for deg. Noen ganger samtidig!

Når mannen din ba meg fortelle på forumet at du var død, var det kanskje fordi jeg er moderator, kanskje fordi han har møtt meg eller fordi han hadde grunn til å huske etternavnet mitt. Men du er ikke bare Min Sarasara. Ikke først og fremst Min Sarasara. Derfor skal ikke jeg være den som sier hva du betydde for oss alle og hvem du var.

For meg var du mest den jeg kjente pr mail for noen år siden, og snakket med i telefon og møtte en eneste gang. Så møttes vi alltid på avstand på Forumet og etter hvert i korte, vennlige mailer igjen. Men ikke så mye. Og det var mitt valg.

På Forumet er det som betydde mest for meg din varme. Du var et menneske som brant.

En slik brann sitter i sjelen, og at sjelen din fortsatt lever, det er jeg overbevist om. Ikke vet jeg hva du selv trodde om det. Men du ville muligens betakket deg for at andre skulle definere om du lever eller ikke nå. Men for meg, så lever du. DET får jeg nok lov å si.

Men ikke her hos oss mer.


Musikk

Tenne et lys for Sarasara, det vil jeg også gjøre. Jeg vil tenke på henne jeg aldri fikk møte - henne jeg bare visste navnet til..... en jeg likevel kjente - på et vis.

Takk for fine ord Inger Johanne.

Et sarasara-minne:
Etter en aktiv periode med mange innlegg fra oss begge (+ PMer) ble vi enige om at vi hadde "skravlete fingre".

Her sitter jeg med fingre som beveger seg over tastaturet.
Et annet tastatur mangler nå de fingrene som pleide å trykke taster til ord, ord som sammen ble innlegg her på forumet.

Huff dette var trist å høre.
Har lest masse av det hun har skrevet og lært mye av henne.

Tankene går til familien og venner.

Dette er hennes nekrolog som er omskrevet litt for forumet av hennes nærmeste og de som skrev den utgaven som har vært å lese under hennes egentlige navn. Jeg fikk den i dag av mannen hennes for at jeg skulle kunne legge den ut her.

"Sarasara
Med Sarasaras alt for tidlige død i slutten av august er et enestående univers gått bort. Hun fikk bare leve i 55 år, men satte dype spor etter seg blant alle hun kom i kontakt med.

Sarasara hadde stor omsorg for de mennesker hun ble kjent med, trass i at hun i mange år måtte slite med alvorlig sykdom og store plager. (Mange her på forumet er vel kjent med at MS ofte ikke kommer alene.) I tillegg opplevde hun andre personlige tragedier. Den største inntraff da hun 20 år gammel kolliderte med en bil som skrenset over i hennes kjørefelt på glatt føre, med det resultat at hennes yngre og eneste søster ved siden av henne i bilen, ble drept på stedet. Selv slapp Sarasara fra det med alvorlige skader. Men hun måtte leve med sjokket og savnet resten av sitt liv.

Som de fleste på forumet har erfart, var Sarasara sterkt engasjert i verden rundt seg. Hun hadde klare og sterke meninger om det meste, og var ikke redd for å uttrykke dem, selv om det kunne skape konflikter. Det færre her inne kjenner til, er at hun også hadde utpregede kunstneriske talenter. I ungdommen var hun med å starte et folk-rock band der hun var en drivende felespiller. Bandet hadde spillejobber bl a på club 7 i Oslo og på Arendalfestivalen. Hennes kunstneriske interesser var likevel mer konsentrert om billedkunst. Sykdommene, og da særlig MS, gjorde dessverre at hun gradvis måtte redusere formatet og endre teknikk. Fra forholdsvis store bilder malt med akryl gikk det til ned akvareller og til sist små pasteller i A6. Mens hun enda hadde førligheten i behold, hadde hun en omfattende separatutstilling, og hun fortsatte etterpå med utsmykningsoppgaver. Til sist ble det mest venner og kjente som fikk glede av de nye bildene hennes. Alt var likevel preget av et betydelig talent som billedkunstner.

Skribentvirksomheten til Sarasara var langt fra begrenset til innleggene på forumet. Hun var også å finne i aviser og blader (men da under sitt eget navn) og på andre nettsteder (med andre nick enn på forumet). I tillegg har utvalgte forbindelser de siste årene mottatt mange av hennes meningsytringer. Hun var belest og hadde store kunnskaper, ikke minst om det meste som hadde med medisin og pasientbehandling å gjøre.

Med dette emnet hadde Sarasara dessverre mye personlig negativ erfaring. Godt hjulpet av sin ektefelle, som gjorde en stor og oppofrende innsats, og bl a stadig måtte kjempe mot feilbehandling og for hennes pasientrettigheter. Store helsemessige problemer og plager taklet Sarasara på en beundringsverdig måte ,og hun var alltid stimulerende å ha kontakt med.

En stor bit av våre og andre av hennes liv døde med Sarasara. Samtidig vil vi bære henne med oss for alltid.

Av nære venner og pårørende. "

Der fikk i alle fall jeg vite mye som jeg ikke visste om Sarasara.
Håper det går bra med mannen til Sarasara (jeg vet du leser dette)
Klëm fra meg.

Takk til hennes nærmeste for å ville dele nekrologen med oss!

Den satte igang noen tanker hos meg:
Vi tror at vi kjenner andre, også er det så mye vi ikke vet likevel...
Hvorfor må vi lese en nekrolog før bildet av et menneske blir fargelagt?
De inntrykkene vi har av mennesker rundt oss kan ofte være snevre og mangelfulle, lett at vi går glipp av verdier !!!

Det er veldig lenge siden jeg var her inne sist. Så det er først nå jeg vet at hun er død. det kom som ett sjokk. Hun visste en stor omtanke for andre. Det vet jeg for engang ringte hun til meg for å hjelpe meg med ett problem. Jeg visste fra da av hvem hun var, men har aldri nevnt det her på forumet . Jeg vil bevare henne i mitt hjerte fordi hun var den hun var. Edle

Så hyggelig å se deg Edle, har du det bra?