Lightning process?

Noen som har lest noe om dette i forbindelse med MS?
Ble litt pådyttet dette av en ME-person i dag...

Kan ikke helt huske om vi har skrevet så mye om det, men jeg fant mer enn 5000 innlegg på ME-forum's hjemmeside. Kanskje du allerede har lest der? Hvis ikke har du adressen her

Jeg hadde tenkt å ta kurset, men for å komme med må en svare på et spørreskjema som ligger på Internett. Jeg strakk meg og strakk meg for å svare ja og være åpen, men da jeg måtte akseptere å ikke stille et eneste kritisk spørsmål, ga jeg opp. Aksepterte jeg ikke det, ville jeg ikke få gå på kurset. Er det da noe rart at alle som har gått der er så fornøyde? Det er også en del historier der alt går så bra, men så hører man at de seinere har blitt dårlige igjen.

Jeg hørte også om noen som hadde gått der og ikke bare hadde lært å passe på seg selv og ta hensyn til seg selv, men nærmest så ut til å ha minstet det meste av sin empati med andre. Det sier ikke noe om effekten, men er jo en uhyggelig bivirkning, synes jeg.

At man finner opp noe som de hevder skal kunne hjelpe så mange, men nekter å forske på det og bare håver inn penger er heller ikke veldig tillitvekkende.

Jeg tror prinsippene med lightening procsess kan være gode for dem som har blitt bedre av sin ME eller annet, som f.eks. MS, men som ikke tør helt å tro på det. Slik hadde jeg det i 2000. Men da kan man heller lære dette andre steder, ved et par timer hos en flink NLP-coach eller et kurs i Silvametoden, for eksempel.

Tusen takk, Inger Johanne! Du deler min skepsis

Lightning Process -
Jeg har tatt kurset, og ja, det er en effektiv teknikk man lærer seg, men den krever at man virkelig jobber med den. Den er ikke noen magisk terapi eller tryllestav. Man opplever at noe skjer på kurset, symptomlettelser, mestring av nye ting osv. Når man kommer hjem, må man trene og være disiplinert for å kunne holde på dette, og gå inn for å "innta" nye områder. Man må derfor være veldig målrettet på å ville dette. Derfor dette litt unødige spørreskjemaet. Det er for at man skal teste seg selv på hvor innstilt man er på prosessen, ikke som en godkjenning av personlig sensur, men som en hjelp til å teste hvor rede man er. Hensikten er å lese nok i bøkene til LP, og forstå nok på forhånd, til at man ser at det er mulig, og at man derfor er mer åpen for å lære seg det. De har vel også funnet at i en kurssammenheng, har man ikke tid til å "kverulere" med enkelte deltagere. Finner man derimot en dyktig instruktør, som har litt visdom og tyngde i tillegg, er dette i praksis ikke noe problem. Jeg opplevde ingen sensur, og jeg stilte fritt alle skeptiske spørsmål. Desverre finnes det mange lettvektere (blandt instruktører) som ikke er vise nok til å håndtere denne problemstillingen.

Mye i LP går ut på å stille seg spørsmålet: HVA VIL JEG? i en gitt situasjon (f.eks når et symptom blusser opp). Med en enkel teknikk (4. trinn) lærer man seg en måte å ta tak i situasjonen og snu den til noe man vil i steden. Dette gjør at man ikke lenger er offer av omstendigheter, men styrer sitt eget liv.

For å sammenligne NLP med LP. Lightning process bruker NLP-teknikker, men er ikke NLP. Jeg opplever NLP som mer omfattende og komplisert med mange teknikker for ulike problemstillinger. LP er veldig enkelt. Du bruker den samme teknikken på alt, men trener i steden på å tilpasse den til situasjonen.

Begge teknikkene, tar tak i et veldig viktig prinsipp som vi alle bør være klar over. Nervesystemet er veldig plastisk og formes hele tiden. Vi er med våre opplevelser, tanker og reaksjoner med på å forme vårt eget nervesystem. F.eks. kan en smerte fortsette å komme lenge etter at årsaken til smerten er fysisk borte fordi nervesystemet husker den og nye impulser trigger denne reaksjonen i steden for den opprinnelige årsaken. Det er derfor mulig å ha et symptom lenge etter at årsaken er borte. Får å fjerne symptomet, kan man reprogrammere nervesystemet. NLP står for Neuro Lingvistisk Programmering, dvs. det vi sier og gjør er med på å programmere våre nervebaner og derfor også reaksjoner. Dette er scary: Det betyr at noe vi opplever av symptoer, kan man faktisk gjøre noe med, hvilket igjen legger ansvaret over på meg selv å ta tak i det. Det er duket for katastrofe hvis man sier at jeg selv har skyld i eller kan rette opp ting jeg opplever i min kropp. Defor vil jeg heller snu på det og si: Det er fantastisk at det faktisk er noe JEG KAN gjøre. Da vil jeg finne ut hva, og lære meg det... Istedenfor å snakke om hva som er årsaken (skylden), se på hvikle muligheter som finns.

Det er rapportert mange tilfeller av folk med MS som har hatt stor hjelp av LP. Sist jeg snakket med en intruktør (en veldig god en), arbeidet de sentralt med et eget opplegg for MS, men jeg har ikke hørt noe på lenge. Selv har jeg opplevd å kunne påvirke ulike symptomer, men jeg har av natur ikke vært disiplinert nok til å trene på teknikken og virkelig bruke den i hverdagen. Så jeg vet det er mer å hente, men jeg lager ikke noe pes av det for det, eller fordømmer meg selv for ikke å være god nok. Kurset og teknikken har gitt meg et nytt syn på mye, og har hjulpet meg til å ta tak i og forandre veldig mange ting i livet mitt. Dette vil jeg ikke være foruten.

En digresjon:
LP reparerer ikke ødelagte nerver eller åpner tette vener, men kan hjelpe en til å få kontroll over og ta tak i det som lar seg forandre.

/ Lars

Mye du skriver hadde jeg tenkt, og jeg var virkelig motivert, men det er forskjell på å være kverulant og stille spørsmål ved ting man ikke forstår. Jeg tror fortsatt på faren ved å satse på blind tro. Man har mange stygge eksempler på at slikt har gått riktig galt.

Jeg håper noen som kan dette til slutt gjør det eneste etisk riktige og forsker på dette så det kan komme flere syke til gode uten å loppe dem for penger og/eller bløffe opp resultater. ( Men det siste skjer jo også innenfor forskning, så...)

sarasara skrev:Jeg leste om Lightening Process i går, og ser at det er noe du kan coache uten de helt store kunnskapene om ME, som den egentlig er utviklet for. Stakkars MEere også, det ser ut som om de også bare tror at de er syke. Sånt gjør meg sint. Det er alt for mange som bruker tro i stedet for kunnskap.

Det er veldig i tiden, det der å endre tankemønstre. Selv har jeg kjøpt "Tenk deg glad" selv om den er for deprimerte og selvskadere og folk som går på anti-depressiva osv. Men til tross for at den er så full av overflødige ord og beskrivelser, så har den en del ting jeg kan bruke.

Og så lenge MS bare er en muskelsykdom når det kommer noe om det på TV, for det er jo sant det som kommer på TV, så er det ikke så farlig. Vi får slå oss sammen med dem som har ME og innrømme at dette er bare noe vi tror vi har. Det er fleip det siste der altså.

Fint at det fungerer for deg Lasse, men jeg ser at du skriver "Når man kommer hjem, må man trene og være disiplinert for å kunne holde på dette, og gå inn for å "innta" nye områder." Det viser at du er ikke kommet så langt som mange av oss andre. Vi kommer ikke hjem, enten fordi vi ikke kan gå hjemmefra eller vi er på en institusjon som prøver å passe på oss.

Vi er alle forskjellige og får forskjellig utvikling av MS etc. Så kos deg med det du kan, og masse lykke til. Vi andre ber bare om å bli tatt på alvor, dette er ikke vår skyld. Det er uflaks.

Jeg liker måten du har skrevet det på, sarasara.
Synes det var litt vanskelig å bli pådyttet dette her av en ganske dominerende person...som snakket på en sånn måte at jeg ikke hadde svar...og jeg er egentlig ganske verbal av meg.
Kanskje var det fordi jeg absolutt ikke var forberedt, da det var i en helt annen sammenheng enn sykdom...?

Jeg har opplevd å ikke tørre å gjøre noe jeg egentlig kunne, fordi jeg var veldig svak, og så ble jeg bedre. Dette er normalt ved mange sykdommer, men det betyr jo ikke at sykdommen som sådan er innbilning.

Jeg er sikker på at det er momenter ved LP som er bra, men det må reindyrkes i et miljø med høye etiske standarder.

Ja, så var det det , da...