MS og SEXLIVET

Kaster ut et tema her jeg. Føler at vi snakker altfor lite om hvordan MS påvirker sexlivet.

For meg var følelsen i underlivet noe av det første som forsvant. Senere har den ikke kommet tilbake, men jeg har fortsatt håp, spesielt etter å lese hva LiseTone skriver i dag på Tysabri-tråden.

Jeg har brukt flere medikamenter som hver for seg har som bivirkning at de påvirker følelsene.

Mange av de legemiddlene vi bruker for å dempe symptmer, tar fra oss følelsene og lysten:

LYRICA: "redusert libido"

CYMBALTA, CIPRAMIL, EFEXOR, IMOVANE, IMOVANE, RIVOTRIL, SAROTEX, : " Erektil dysfunksjon", "nedsatt libido"

.... og det var bare etter å søke på ordet "libido" i felleskatalogen.

Jeg vet at dette har påvirket mitt ekteskap i negativ retning og nedsatt kvaliteten på mitt liv.
Hvordan er det med dere andre?

Kan det være det ar jeg driver å trapper ned på Cipramil, det hadde ikke jeg tenkt på
Gikk på 20mg før er nå nede på 10mg, håper å slutte helt med det.

Brått ble det liksom veldig privat her...
Men det er bra å ta opp dette temaet også. Vi taster jo i vei med så mange andre emner, og sex hører jo også med i livet.

Uten bruk av medikamenter har lyst og evne vært langt under pari i mange år for min del. Dere kan jo bare gjette hvor mye frustrasjon det har ført til, både for meg og gubben. Det tok veldig lang tid før jeg skjønte at dette faktisk er en følge av MS. Selv om det kjennes som en lite trøst at jeg vet grunnen nå, løser det ikke på noen måte problemet.

Men etter å ha vært i kontakt med diverse perrsoner av arten helsepersonell gjennom en del år forundrer det meg at ingen av dem har spurt hvordan det står til med sexlivet. Ingen har i noen gang i det hele tatt nevn at MS kunne ha innvirkning på dette. Akkurat dette forundrer meg. Hvilke erfarigner har dere ang dette?

Jeg har vært hos mange ulike nevrologer, og ikke en kjeft har spurt om dette. Det har irritert meg på prinsippielt grunnlag, men for eget vedkommende er ikke ting endret der.

Men på nest siste MS-konferanse i Drammen var det et langt og godt innlegg om dette, og da gikk de ikke i den fella som mange gjør, å begrense temaet til såkalt "erektil dysfunksjon". Kvinner problemer fikk like stort fokus som menns. ( Og menns problemer ble mer bredt dekket, ikke bare e.d.)

KJEMPEBRA! Hvem hadde foredraget? Er det kanskje en som MS-forbundet burde knyttet en avtale med slik at alle avdelinger fikk et besøk?

Ang. medisinske hjelpemidler for kvinner. Jeg var på et foredrag ang. MS og SEX. Der møtte jeg en dame som fortalte at hun hadde effekt av Viagra. Kanskje er den ikke bare for menn? Hvis en tenker på hvordan vi er bygget og hvordan Viagra virker på menn, vil det kanskje være naturlig at også kvinner ville få en positiv effekt av å bruke dette?

Vel, jeg bruker ikke lang tid fra tanke til (be)handling, så neste gang jeg var hos legen ba jeg om å få en resept på Viagra. Det fikk jeg. Jeg kjøpte en pakke, den ligger uåpnet i skapet og har sikkert gått ut på dato for lenge siden, det sier vel sitt om mitt sex-liv..

Men for yngre kvinner, som opplever dette som et stort problem, kan det kanskje være verdt et forsøk?

Jeg kjøpte FEMINOL på helsekost som skal øke sexlyst hos kvinner.
Inntas ca. 1 time før aktivitet (som det står på pakka).

Svelget som anbefalt og fulgte med på klokka. Da timen var gått sa jeg til gubben at nå får vi sette igang for i følge omtale er jeg lysten nå...
Vi bare så på hverandre og vræla ut i latter begge to.
For å si det sånn: ønsket effekt uteble.

Viagra for kvinner: mener at jeg har hørt at det er noen uønskede bivirkninger for kvinner.
Lurer på om akupunktur kan være tingen som hjelper, noen som vet/har erfaring?

Hvis det er snakk om redusert følelse som følge av MS, kan det nok bedres hvis nerveimpulser finner nye baner, men det er jo andre ting, som noen ganger følger en kronisk sykdom, som kan påvirke sex-livet i negativ retning: utmattethet, manglende overskudd, dårlig selvbilde og kanskje følelsen av å være lite attraktiv....

Av og til kan spasmer og sånt også gjøre det vanskelig.
Og fatigue... nå er jeg singel, så jeg kommer ikke i noen "ikke-i-aften-elskede" situasjoner, men jeg vil tro fatigue kan ta drepen på det meste.

jeg har prøvd viagra og bruker det vel ett par dager i måneden vil jeg tro, noen ganger mer. Jeg har nedsatt følelse nedentil og det tar evigheter å få det til, noen ganger er det rett og slett umulig, har hatt slike perioder i opptil 6 måneder, og fpr å si det sånn, har vært veeeeldig tålmodig

Med viagra kommer jeg faktisk fortere til " himmelen", har fått forklart at dette øker blodsirkulasjonen og dermed kan øke følsomheten litt. Og det virker på meg, men bruker da de pillene som er sterkest.
Det er ikke sånn at alt går av seg selv ,med de så blir det litt lettere, litt nærmere slik det var før.
Lysten må være der og overskuddet, så når vi planlegger slikt, så blir det viagra til frokost, hehehehehe. og ja vi planlegger det, eller som vi sier, legger forholdene til rette, og ser hva som skjer.

Så dagen før tar jeg det veldig rolig, minst mulig at ting man burde, skulle gjort men som faktisk kan vente, men som kan stjele den energien jeg vil bruke til sex .

Rart nok ikke trening, det gjør jeg og det har ingen negativ innvirkning.

Vi snakker åpent om det og det er viktig, for vil ikke miste den delen av livet og er villig til å bli kreativ som bare pokker for å beholde den delen .

Der satte du fingeren på noe meget viktig, fru tussi. Åpenhet og en stor porsjon tålmodighet må til dersom et forhold skal "overleve" MS. Ikke dermed sagt at et forhold ikke kan klare seg uten sex, det går så fint så. Dersom begge partene er innstilt på det da......

Men den nærheten som sex gir er det vanskelig å få til på andre måter. Derfor vil de fleste gå langt for å få et tilnærmet normalt sexliv.

og da er det godt vi kan ta opp slike temaer her, lettere for meg som har valgt å være anonym, ikke lett bestandig under fullt navn vil jeg tro.

Og setter mer enn gjerne pris på gode tips .

Enig i det der med å være anonym, men selv om stadig fler vet hvem jeg er bak nicket mitt våger jeg meg med litt åpenhet:

Mangel på lyst og evne har ført til frustrasjon skrev jeg lenger oppe, og denne følelsen har jeg lyst til å forsøke utdype litt mer, selv om det ikke er bare lett å taste det ned.
Det er ikke bare selve manglene som fører til frustrasjon for meg, men også det at jeg på en måte føler at jeg må stille meg og kroppen min "til rådighet" (om ikke annet så for husfredens skyld). Noen ganger kjenner jeg på at jeg er med på noe som jeg egentlig ikke har noe glede av. Noen ganger tenker jeg at tiden vi har brukt på sex har vært bortkastet, at denne tiden kunne jeg da ha brukt mer fornuftig. Gode miner til slett spill. Til tider ser jeg på meg selv som en skuespiller..., enda mer frustrasjon.

Sex kan fungere lettere etter å ha inntatt alkohol, men selv om gubben gjerne hadde imøtesett mer aktivitet vil han jo ikke at jeg skal svelge nedpå så jeg blir alkoholiker heller....

Menn og kvinner er forskjellig på mange måter.
Har lest at kvinner "godtar" sex for å få nærhet, mens menn "godtar" nærhet for å få sex.
Dette har vært til trøst mang en gang, det er nå vel ikke bare jeg som er unormal?

Tror ikke du er alene, hverken blant kvinner eller menn, kejnennr faktisk enn som "gir" seg når det gjelder sex også, de er slitne, deprimerte eller slikt.

Har selv en periode nå hvor ting ikke fungerer somd e skal og veien til "himmelen " er skjult for meg. Men synes sex er godt uten himmelen også, men når jeg har de periodene så er det jo som regel noe annet med kroppen som ikke fungerer også.

Og har vært heldig så langt, har alltid kommet tilbake nok følelser nedentil, så får se denne gangen er ikke noe unntak , men litt nervør er jeg jo.

Og selv om jeg vet at nærhet er mer enn sex og himmel så vil jeg nok sørge ganske så mye om delen skulle bli borte, for når den har vært borte over lengre tid før så har jeg blitt deprimert.

Jeg drev med skuespill i lang tid før det sa stopp. Begynte rett og slett å storgrine midt under "akten" og da sa det seg selv at vi måtte ta en alvorsprat. Resultatet ble et liv i sølibat. Veldig tungt å akseptere til å begynne med, men nå går det greit. Kan nok blusse opp et savn av noe jeg ikke helt husker lenger og da forsøker jeg å opparbeide en iver i kroppen, men jeg sovner som regel før noe skjer. Følelsene der nede er såpass skadet at det rett og slett ikke går. Men nærhet og ømhet vil vi begge ha og det får vi til.

Det er bra, kjenner meg igjen i det å storgråte, gjorde det den første gang det skjedde at jeg mistet følelsen, og like mange tårer da den kom tilbake igjen.

Virker som om dere har det bra, og det er det jeg også satser stort på å ha, stort sett.

Men det som nesten er litt moro,hehehehe, galgen humor, er at jeg etter den første gangen som følelsen ble borte, ble veldig ivrig , ville jo kjenne i tilfelle den kom tilbake igjen, . Så noe moro kom det da ut av det, hehehehe.

Har en mann som også har sin kroniske tilstand, må ta piller som påvirker potensen, og for å være ærlig så er det litt kjekt, vet at det er slemt sagt, men da er vi liksom to om det. Men hadde da aldri sagt det høyt til han gitt, tror det hadde blitt litt oppvask da ja.

SEX er å sammenlikne med FERIE. Dette fordi begge deler er skikkelig oppskrytt, både i media og ellers.

Det er bare så vidt du kan være lykkelig ,eller ha noe form for livskvallitet hvis du ikke

1. Har sex minimum tre ganger pr uke, og da med trippelorgasme hver gang. slik er det nok ikke mange som har det - ikke engang de friske. SEX er et overskuddsfenomen, og si meg hvordan får folk overskudd til dette i denne tiden der alle skal være med på alt?

2. Reiser til en eksotisk øy med familien - og alle er lykkelige å snille. Ligger under palmesus og hører på bølgeskvulp. Dette likner ikke på de feriene jeg har opplevd - de er ikke i nærheten en gang. Mange sier jo at de er mere slitne etter ferien en før, sånn er det også med meg.

Ikke at jeg på noen måte er i mot SEX eller FERIE, men det er måten det blir fremstilt på - som jeg er i mot. Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det, og det tror jeg ikke det er mange som gjør heller.

Har selv vært små barnd foreldre og hverken hatt tid eller overskudd til sex, og dynes det var helt greit. Men dette er noe annet, for det er ikke noe valg eller på grunn av omstendigheter jeg har en mulighet til å styre, det er kroppen min som rett og slett nekter meg en tur til himmelen uansett hvor mye jeg vil.

Skjønner godt at vi er ulike om sex, tror jeg sikkert mange både med og uten ms er.

Kjære fru tussi.

Jeg mente absolutt ikke den måten du og andre her fremstiller sex på - det er jo helt reelle saker, og lett å forstå.

Ser at innlegget mitt var lett å misforstå, men det var ment mer generelt.

Siden det var lite med mannfolk som var tøffe nok til å skrive her, så skriver jeg min side av dette

Eneste følelsen jeg har hatt med dette, var at under første Schub, så ,istet jeg hudfølelsen fra midt på livet (under brystkassa) og helt ned. Det førte jo til at Junior ikke var våken når jeg våknet om morgenen på sykehuset. Dette er selvfølgelig ikke noe lett for oss gutta å takle, og jeg sleit litt med tanken da jeg lå på sykehuset at "det var det sexlivet".

Men: plutselig etter 2 dager med kortison, så våknet plutselig "Big Ben" igjen og ringte med bjellene... om man kan si det.

Etter det har forsåvidt alt fungert fint, men man tenker jo over det innimellom. Flott at man kan være åpne om dette. Jeg snakker like åpent om dette på jobben forøvrig :O) Morsomste da er jo at det ikke er jeg som blir flau, men alle andre

Julestjerne skrev:
Ikke at jeg på noen måte er i mot SEX eller FERIE, men det er måten det blir fremstilt på - som jeg er i mot. Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det, og det tror jeg ikke det er mange som gjør heller.

Nettopp!
Vi som sliter blir ikke akkurat oppmuntret av dette, gjør jo heller vondt verre.
Verden er veldig sex-fiksert syns jeg.
Mon tro hvor mange som "lider i stillhet" rundt omkring?

jeg er litt treg noen ganger, men kan dere være mer konkrete med hva dere ikke kjenner der igjen i? Så vi ikke misforstår hverandre.

Har vært i sammenkomster som har med ms å gjøre og når vi har blitt bedre kjent med hverandre ble jeg overrasket hvor mange som følte det som meg, siden det var et tema som jeg ikke hadde hørt blitt tatt opp før.

Jeg sliter mest med valg av aktivitet. Har veldig fatigue og den lille energien jeg har, må fordeles med omhu. Vanskelig. Får ofte dårlig samvittighet ovenfor samboeren min. Som oftest er det slik at hvis jeg orker å gjøre litt husarbeid og så gå en tur - ja, da blir det ikke no på gubben den dagen For det er jo snakk om overskudd.

Men i og med at jeg stadig er så dårlig at jeg orker veldig lite - blir det ofte at jeg velger å "gjøre noe" . Ikke lett å føle seg som medmenneske/attraktiv når man sliter ut sofaen hele dagen lang. Det er deilig å delta i hverdagslivet - det er deilig å ha sex.

Poenget er vel også at det skal bli noe på DEG...