Hva er lykke?

Gubben og jeg satt og filosoferte over lykke og det å være lykkelig her en kveld.
Var enige om at ingen av oss gikk rundt å kjente på noen lykke-følelse til stadighet.
Når opplevde jeg følelsen av å være lykkelig sist...?
Livet er bra selv om man "bare" er fornøyd.

Hva er lykke?
En gjennomført mestring?
Et smil på en grå dag?
Et glass vann når du er tørst?
Et kyss fra din kjære?
Få noe du har ønsket/spart til lenge?
En hånd å holde i når du trenger trøst?

Når er du lykkelig, hva gjør det med deg?

Jeg tror - og mener å ha lest- at man venner seg til alle ting, slik at selv en større funksjonshemming og en milliongevinst etter en del år oppleves som nokså hverdagslig for en.

Ser en sånn på det, så er det kanskje nødvendig å være litt ulykkelig, redd eller utilfredsstilt for å bli lykkelig. En dusj etter en flere dagers skautur ( uten tjern å bade i). Mat når man er veldig sulten. Hvile når en har jobbet hardt og blitt skikkelig sliten, (ikke sånn fatigue-sliten). Vann når man er tørst. Komme inn når en har vært ute og vært skikkelig kald.

Dette er nok ikke hele sannheten, men jeg tror det er sannhet i det.

Hva er lykke for meg?
Å ha en arbeidsdag. (Skjer bare noen få dager i året.)
Stå tidlig opp, spise, gå ut i verden tidlig på morgenen, lese gjennom forelesningsmanus på toget. Holde en tre-timers forelesning. Reise hjem og være litt sliten. Tenke over arbeidsdagen.

Våkne en dag med tørr, sval luft. Kanskje litt skarp, sånn som utpå høsten. Kjenne at hodet er klart og ryddig og få unna mange ting som krever gjennomtenkning og vurdering. Skrivebordet blir ryddig Kjøkkenet er ryddig. Boden er ryddig.

Sikkert mye mer, men det var hva jeg kom på først.

Barnetoget på 17. mai får det til å bruse inni meg.
Er det lykke, eller stolthet over det flotte landet vårt, kjekke nordmenn og måten vi feirer nasjonaldagen på?

På mandag var jeg på Gardermoen og tok imot veslejenta som kom hjem fra ferietur i Spania.
Godt å ha henne tilbake under egne beskyttende mors-vinger i god behold.
Var det lykke, eller takknemlighet for at de bekymrede senarioene jeg hadde engstet meg for ikke hadde skjedd?

Hva når jeg komponerer en ny rett og den smaker (godt og kanskje i tillegg tar seg pent ut på fatet)?
Kan ikke si at det gjør meg lykkelig, men det kjennes bra innvendig når slikt lykkes også.

Går det an å skille mellom slike følelser?

Hver kveld, før jeg skal legge meg, går jeg inn på rommet til min lille gutt på 4, for å sjekke at alt er vel, bre over han dyna o.s.v. Og samme hva slags uggne følelser han måtte ha fått fram i meg i løpet av dagen, (han kan være rimelig drøy mange ganger...), får jeg alltid helt klump i halsen, og føler en dyp, dyp takknemlighet, fordi jeg får oppleve en kjærlighet, som bare overgår absolutt alt annet jeg kunne følt i denne verden. Jeg må virkelig anstrenge meg for å ikke overøse han med kysser og klapper, så jeg kunne risikert å vekke han, der han ligger og sover søtt og ser ut som en liten engel...
Og så er det uendelig mange andre fine og gode ting, som plutselig kommer dryppende inn i tilværelsen, og lager en god, glad følelse inni en...

I dag var det VIRKELIG lykke for meg! Vi søkte om Startlån og tilskudd i Bærum kommune, for ca 2 uker siden. I dag kom svaret, LENGE før forventet!!!

Vi har fått 400.000 i startlån og 410.000 i tilskudd (les: gave) så nå har vi 2.000.000 å kjøpe leilighet... Det er så sinnsykt deilig, å få føle litt rettferdighet, og å faktisk føle seg litt heldig...