Forskning og troverdighet

På tråden om omega 3 har vi snakket litt om det at flere nevrologer forteller fra OFAMS studien, at det er ingen tegn til at omega3 hjelper oss som har MS. ( Formulering gjengitt etter hukommelsen. ) Men vi finner ikke noe på nettet. Og hvorfor får ikke alle høre noe?
Jeg tenkte at om man er begynt å prate om dette, så må det opp og fram. Jeg snakket med journalisten i MS-forbundet, som kom i dialog med Myhr ( professoren i Bergen som mange regner som en av de fremste i forhold til MS i Norge). Han fikk høre at det var underanalyser ( subanalyser) som ikke var gjort enda, og derfor var ingenting publisert enda.

Men det kan jo hende det er uenighet i det medisinske miljøet om når resultatene skal ut også? Nå gjetter jeg villt her. I såfall synes jeg det er betryggende når det ikke er faglig munnkurv på nevrologer.

Hvorfor forteller noen noe muntlig mens ikke noe kan skrives?

Det jeg vet er: I det akademiske miljøet er det en del retningslinjer for å publisere. Jeg kan ikke nok, og kanskje vil noen tilføye eller korrigere.
Poeng for vitenskapelig arbeid regnes etter publisering ( offentliggjøring av skrevet materiale), og dette har betydning for i hvilken grad universitetet får penger. Det handler også om hvor gromt tidsskrift de får inn artikkelen i. Mer penger for artikkel i gromt tidsskrift. Og jo bedre artikkel, jo grommere tidsskrift. Da kan det være derfor de ikke har publisert noe enda. For i de aktuelle tidsskriftene vil de bare ha ting som ikke har vært skrevet andre steder først. Og det må være så bra som mulig, med alle subanalysene, som de kaller det.

I tillegg til penger, handler det om "heder og ære", eller faglig anerkjennelse, kan man vel også kalle det.

Det VI skriver her, blir vel kanskje som rykter om studien å regne, ellers ville nok ingen nevrolog stått og pratet om resultatene.

Ellers har jeg en generell undring. Det er altså mye vitenskapsfolk vet for sikkert som vi ikke får vite på et kanskje et års tid fordi det tar så lang tid å få skrevet om det i de tidsskriftene som gir penger og faglig anerkjennelse. . Jeg håper systemet ikke er sånn at kunnskap av viktighet for liv og helse ikke blir tilgjengelig så raskt det lar seg gjøre?

Ja, ikke sant!

Hva mener du sarasara når du sier at det ser ut til å være en kjent sak innenfor miljøet når det gjelder OFAMS

Selv om du spør sarasara: Det jeg mente, var i hvert fall at flere nevrologer allerede går ut og snakker om det og har fått informasjon om det. Og nevrologene har jo faglig kontakt med hverandre.

Ja.

På VG-nett idag står det å lese at forskere mener å funnet ut at mors tilgang (eller mangel) på sol de tre første månedene av svangerskapet påvirker fosteres sjanse til å utvikle MS senere i livet:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10004777

For nordmenn er det altså en fordel å være unnfanget tidlig på sommeren.
Jeg som er født i juli stiller dårlig an siden jeg startet livet som "leieboer" i mammas mage i oktober.
Ene søsteren min er også født i juli uten at manglende sollys tidlig i
svangerskapet har gitt henne MS av det.

Hele forklaringen på hvorfor noen får MS kan da umulig ligge i den teorien?

Det mener de da heller ikke. De mener at det er flere faktorer som spiller sammen; mangel på D-vitamin under svangerskapet, et gen, og muligens mangel på D-vitamin i perioder under oppveksten, i tillegg til eventuelt andre miljøfaktorer. Men miljøfaktorene skal være mye mer avgjørende enn arv, selv om genet også må være der for at sykdommen skal slå ut. Sånn som jeg har oppfattet det:)

Stemmer nok det. Årsaken til utbrudd av MS hos noen er sammensatt. Noe kommer fra genene, noe (mye?) kommer fra miljø. Det med D-vitamin er også vanskelig. To barn kan være like mye i sol, spise den samme maten og være født på samme tid. Den ene utvikler MS, men ikke den andre.

Kroppens evne til å nyttegjøre seg vitaminene er også veldig forskjellig. Jeg spiser kalium-rik kost, men har allikevel fått kalium-mangel. Kroppen har rett og slett ikke klart å nyttegjøre seg den kaliumen jeg har tilført den.

Sånn er det med alle ting.

Tenk deg to barn som sitter i et klasserom og får den samme undervisningen. Den ene klarer å nyttegjøre seg den informasjonen som kommer, mens den andre kanskje ikke har de nødvendige forutsetningene.

Slik er det med kroppene våre også.