Pseudoattakk ( jukseshub)

Når vi har feber eller en infeksjon i kroppen, kan den oppføre seg som vi har et MS-attakk. Jeg finner ikke så mye på Internett om dette, men kanskje noen andre her inne vet mer, gjerne har en god link?HER Rull ned til avsnittet "Attakker ved Multippel Sklerose". Det står ikke så mye her, men det er hva jeg fant. Det er fra 2003.

Jeg er opptatt av pseudoattakk/ jukseattakk, for før har slikt holdt på å skremme vettet av meg. Blir jeg sjuk, nå?

Men når man har et pseudoattakk/ jukseattakk, så går det over igjen når infeksjonen går over, og skal ikke behandles med kortison eller immunmodulerende medisin. Men man skal være like flink til å hvile og ha treningspause som under et ekte attakk.

Nå er det mye bjørk og annen pollen rundt meg. Og jeg hoster litt. Det skulle ikke forundre meg om mye allergipåvirkning også kunne utløse et pseudoattakk? Men dette VET jeg ikke, bare lurer... Hodet er i hvertfall litt mer bomull enn det bruker, og det ene kneet liker ikke at jeg trasker for langt.

Rett før påske, ble jeg syk med litt feber og en skikkelig drøy forkjølelse... Den natta jeg var verst, var mannen min bortreist, og jeg ba til alle høyere makter om, at gutten vår måtte sove hele natta, jeg hadde ikke med min beste vilje klart å komme meg inn til han. Jeg måtte kaste opp, men klarte ikke å komme ut på badet for å pusse tenner og drikke litt vann etterpå. Måtte ligge hele natta, med totalt uttørka svelg og spysmak i munnen, (unnskyld de ekle detaljene). På morgenen klarte jeg å krabbe ut på badet, og få ringt en snill nabodame, som kom og fikk kledd på den stakkars gutten min og levert han i barnehagen, mens jeg selv lå i senga, slapp som en overkokt spaghetti. Så nå tør jeg ALDRI være alene hjemme, uten å ha en backup-plan klar og mobilen på meg konstant! Dårlig i to uker. Tviler på at denne fillesykdommen hadde slått så hardt, hadde det ikke vært for MSen.
Hver gang det går en epidemi med en barnesykdom jeg ikke har hatt, i lillegutts barnehage, er jeg livredd for å bli syk, da er det ikke usansynlig at jeg blir så syk, at jeg må på sykehus
Det verste er, at jeg trenger ikke ha så veldig høy feber, før jeg blir helt kaputt, det er jo ikke farlig, men det er sinnsykt ekkelt!

Da blir det det samme når jeg har hatt bihulebetennelse. Får så fryktelig mye mer vondt i beina, spesielt knærne. Og det slår ikke feil, men det er litt pussig.
Og jeg har sjelden feber, men ørlite feber slår meg fullstendig ut!

I lengre tid så har det vært noe rusk med det høyre beinet mitt. Jeg blir fortere sliten i det når jeg er ute å går.

Når jeg sitter på fks en stol, kan jeg ikke trippe opp og ned med beinet når jeg har det på tåballen. Ikke at det er så viktig altså.

Plutselig i går så merket jeg at jeg kunne trippe med beinet - like bra som med det venstre.

Er det noe som har gått seg til, eller hva har skjedd?

Jeg skjønner jo at dette ikke er det helt STORE, men er nyskjerrig på om noen vet hva dette kan være .

Tror du ikke at dette kan være et attakk eller deler av et attakk, som nå er blitt bedre? Det er jo kjempebra at du har blitt bedre. Kjempebra at kroppen klarer å reparere saker på egenhånd.

Jeg har hatt dett slik at det har oppstått mange nye ting rett etter hverandre, samtidig som andre ting er blitt bedre. Og da er det ikke lett å skille på hva som er hva. Noen ganger har jeg ikke oppdaget symptomer før de har begynt å avta igjen. Det har vært så mye som har skjedd i kroppen min at jeg ikke har klart å følge med på alt.

Men jeg føler at jeg kjenner kroppen min mye bedre nå etter over 2 år med ms, enn det jeg gjorde før. Man vet ikke hvor fint kroppen spiller før man har opplevd det motsatte. For eksempel før kunne jeg ikke småtrippe og det gjorde alle bevegelser mer vanskelige. For eksempel håpløst å gå ned en bratt bakke uten å kunne småtrippe.

Jeg har opplevd tilsvarende ting flere ganger. En grunn kan være at nerveimpulsene har funnet nye veier å gå. Det viser i alle fall at det er håp.

Kanskje det har noe med dagsformen å gjøre også. Altså rett å slett at ting fungerer bedre når en er i relativt god form. Ikke trett, sliten, forkjøla osv......